Informasjon

Idrettsskader, akutte, førstehjelp

Den umiddelbare behandlingen av muskelskjelettskader, eller enhver bløtvevsskade, består i hvile (R, rest), nedkjøling (I, ice), kompresjon (C, compression) og elevasjon (E, elevation). Dette omtales som RICE-prinsippet.

Den vitenskapelige dokumentasjonen som beviser effekten av RICE-prinsippet, er fraværende. Det finnes imidlertid vitenskapelige bevis fra eksperimentelle studier som viser nytten av de ulike komponentene i dette prinsippet.

Hva skjer ved en akutt muskelskjelettskade?

Skaden medfører at små blodårer rives over, og det oppstår en blødning i vevet, ofte i en muskel. Kjemiske forbindelser i blodet, signalstoffer, utløser en betennelsesreaksjon, en inflammasjon, som fører til økt blodtilstrømning og økt utskillelse av blodvæske til vevet utenfor blodårene. En del av vevet omkring skaden får nedsatt oksygentilførsel (hypoksi), og vev skades eller dør. Samtidig oppstår smerter, noe som gjør det vanskelig for idrettsutøveren å bruke den skadete muskelen eller beinet/armen.

Denne kraftige og raskt innsettende reaksjonen fra vevet medfører en relativt stor skade som det tar tid å tilhele. Utfordringen er raskest mulig å begrense denne første serien av hendelser i vevet, noe som er forutsetningen for hurtigere tilheling og at utøveren tidligere kan gjenoppta trening og komme tilbake i konkurranser.

Førstehjelp

  • Rest - hvile, avlastning
  • Ice - nedkjøling
  • Compression - kompresjon
  • Elevation - elevasjon

Effekter av nedkjøling

Tidlig nedkjøling fører til at de små blodårene trekker seg sammen og begrenser blødningen. Det gir en betydelig mindre blodansamling (hematom). Inflammasjonen minsker i omfang og intensitet, og mindre vev utsettes for oksygenmangel og vevsskade. Det fører til raskere reparasjon av det skadete vevet og tilheling.

Nedkjøling kan utnyttes i den subakutte fasen ved å gi korte perioder med nedkjøling i forkant av terapeutiske øvelser, noe som synes å gi raskere gjenopptaking av idrettsaktiviteter.

Nedkjølingen gir også smertelindring.

Effekten av nedkjøling avhenger av måten kulde blir anvendt på, varighet av nedkjøling, temperaturen ved starten av behandlingen og dybden av underhudens fettvev. Dersom man kjøler med rennende vann direkte på skadet område, bør dette sannsynligvis ikke være kaldere enn 15 grader. 

Nedkjøling kan også ha ugunstige effekter. Den kan påvirke nerveledningen og svekke refleksaktivitet, motorisk funksjon og muligens nervesignaler fra ledd og muskler. Det kan øke risikoen for ny skade de første minuttene etter nedkjøling. 

Is direkte mot huden kan gi frostskade, en beskyttende barriære bør benyttes og et vått håndkle er mest effektivt.

Effekter av hvile

Det finnes god dokumentasjon for den positive effekten av hvile. En kort immobiliseringsperiode er gunstig, men den bør begrenses til de første dagene etter en skade. Hvileperioden gjør det mulig for arrvev å binde sammen de skadete muskelstumpene slik at de tåler muskelsammentrekninger uten å rives over på ny. Ved å begrense varigheten på immobiliseringsperioden til mindre enn en uke, kan de ugunstige effektene av immobilitet begrenses.

Effekter av kompresjon

Selv om kompresjon reduserer den intramuskulære blodstrømmen i det skadete området, diskuteres det om kompresjon umiddelbart etter skaden påskynder tilhelingen av den skadete muskelen. De fleste anbefaler likevel en kombinasjon av is og kompresjon i tiden like etter skaden.

Effekter av elevasjon

Elevasjon av en skadet ekstremitet over hjertenivå fører til nedsatt trykk i vevet og følgelig redusert opphopning av vevsvæske utenfor blodårene.

Anbefalinger

  • Nedkjøling + kompresjon i 10 til 20-minutters perioder, gjentatt i intervaller på 30 til 60 minutter, resulterer i nedsatt temperatur inne i muskelen og opptil 50% redusert blodstrøm i muskelen. 
  • Bruk et vått håndkle mellom isen og huden.
  • Unngå fysisk aktivitet ved mistanke om større bløtdelsskade. Stans idrettsaktiviteten umiddelbart.
  • Det finnes ikke klare bevis for optimal varighet av nedkjøling.