Nyhetsartikkel

Ny kunnskap om hjernerystelse

Etter at kunnskapen om hjernerystelse i idrett lenge ble forsømt, har det i løpet av de siste årene kommet ny forskning og nye råd.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Tidligere ble idrettsrelaterte hjernerystelser hos ungdom ansett som uviktig, og noe som ikke måtte forsinke idrettsutøverens retur til idrettsbanen. Nyere studier har gitt både foreldre, trenere og leger et nytt syn på alvoret i en slik skade, og de senere årene har man kunnet lese en rekke artikler om alvoret av gjentatte hjernerystelser hos idrettsutøvere.

Les også: Idrett og hjernerystelse - er rådene gode nok?

I 2017 ble det publisert en Consensus Statement om hjernerystelse i idrett, en konsensus sammenfattet etter den femte internasjonale konferansen om hjernerystelse i idrett, som ble avholdt i Berlin i 2016. Artikkelen er svært detaljert, du finner den i sin helthet her.1

I utvikling

Forfatterne skriver allerede i innledningen at kunnskapen om hjernerystelse i idrett er i utvikling og at individuell håndtering og avgjørelser om når utøvere kan gjenoppta idrett etter en slik skade, baseres på legens kliniske vurdering. Videre presiserer de at konsensusen reflekterer kunnskapen som finnes på området på nåværende tidspunkt, og at det ikke skal anses som kliniske retningslinjer, men som en veileder.

Les også: Hjernerystelse

Hva er en hjernerystelse i idrett?

Hjernerystelse i idrett er en traumatisk hjerneskade som er påført ved biomekanisk kraft. Skaden kan være forårsaket av et direkte slag mot hode, ansikt, nakke, eller annen plass på kroppen med en plutselig kraft overført til hodet.

Raskt skiftende tegn og symptomer

Hjernerystelse er en skade som i den akutte fasen er i utvikling, med raskt skiftende tegn og symptomer som gjenspeiler en underliggende fysiologisk skade i hjernen. Hjernerystelse i idrett er regnet som en av de mest komplekse skader å diagnostisere, vurdere og håndtere i idrettsmedisinen. På nåværende tidspunkt finnes det ingen perfekt test eller markør som kan gi en umiddelbar diagnose. Ettersom skaden er en prosess i utvikling, er det ikke mulig tidlig i forløpet å utelukke at en hendelse kan føre til kortvarige  nevrologiske symptom. De akutt oppståtte tegnene reflekterer i de fleste tilfeller funksjonsforstyrrelser og ikke strukturelle (fysiske) skader på hjernevevet, slik at bildediagnostikk som CT og MR vil vise normale forhold.

Per nå finnes ingen perfekt diagnostisk test eller markør som klinikerne kan stole på for å kunne stille en umiddelbar diagnose på idrettsarenaen.

I alle tilfeller der man mistenker hjernerystelse, bør den skadete tas ut av aktiviteten og undersøkes av lege. Dersom undersøkelsen fører til at man ikke lenger mistenker hjernerystelse, kan utøveren gjenoppta aktiviteten.

Utøvere med mistenkt hjernerystelse skal ikke være uten tilsyn.

Tegn på hjernerystelse

Å diagnostisere tilstanden er utfordrende under en konkurranse. Utøveren er gjerne ivrig på å komme tilbake, og symptomer og tegn på tilstanden er gjerne forsinket. Et eller flere av følgende symptomer kan være tegn på hjernerystelse:

  • Symptomer som hodepine, tåkesyn, følelsesmessige symptomer.
  • Fysiske tegn som tap av bevisshet, hukommelsestap, nevrologisk svekkelse.
  • Svekket balanse med ustødig gange.
  • Atferdsendring - for eksempel irritabilitet.
  • Svekkede kognitive evner - for eksempel nedsatt reaksjonsevne.
  • Forstyrrelser i søvn/våkenhet som søvnighet, døsighet.

Disse symptomene kan også være tegn på andre tilstander og er altså ikke spesifikke for diagnosen hjernerystelse.

Les også: Råd etter hjernerystelse 

Framskritt

Det siste tiåret har det vært gjort store framskritt i kliniske metoder for evaluering av hjernerystelse i idrett, og for å avgjøre hva som er den naturlige tilfriskningen etter skaden. Likevel gjenstår det å finne svar på kritiske spørsmål, blant annet om hvilke akutte nevrobiologiske effekter hjernerystelse har på hjernestruktur og funksjon, og hvor lang tid den fysiologiske gjenopprettingen av hjernefunksjoner tar etter en skade. Studier basert på avanserte bildediagnostiske teknikker har vist at hjernerystelser er forbundet med endringer i hjernestruktur og funksjon, som samsvarer med senvirkninger etter hjernerystelse.

Hvile er fortsatt beste behandlingsråd

Hvile frem til symptomfrihet er den viktigste behandlingen etter en hjernerystelse. Omfanget og varigheten av hvile, og hvor raskt utøveren kan gjenoppta aktiviteter, er ennå ikke godt definert og krever ytterligere forskning. Dagens råd er at etter 24 til 48 timers full hvile etter en skade, oppfordres utøveren til gradvis og tiltakende å bli mer aktiv, men at aktiviteten ikke skal føre til at symptomene kommer tilbake eller forverres.

Symptomer som varer lenger enn forventet - 10 til 14 dager hos voksne, og mer enn fire uker hos barn - krever en detaljert undersøkelse, og behandling bør være tilpasset den enkelte.

For de fleste skadde idrettsutøvere vil symptomene bedres raskt og i løpet av to uker etter skaden. Tidligere studier konkluderer med at man kunne vende tilbake til idretten etter ti dager. Dette er som regel riktig, men det finnes endel utøvere som har behov for langt mer enn ti dager for å komme seg og før de kan gjenoppta idrettsaktivitet.

Les også: Hjernerystelse, senfølger

Tidligere hjernerystelser er en risikofaktor

Tidligere hjernerystelser er en risikofaktor for framtidige hjernerystelser, og det å ha flere tidligere hjernerystelser, er forbundet med flere fysiske, kognitive og emosjonelle symptomer før en idrettssesong.

Les også: Hjernerystelse etter hjernerystelse (Second impact syndrome)

De sterkeste og mest konsekvente prediktorene av lang tilhelingstid er knyttet til hvor alvorlige de tidlige symptomene var, den første dagen eller dagene etter hjernerystelsen. Jo færre symptomer første dagene etter hjernerystelsen, jo gunstigere er prognosen. Motsatt, utvikling av subakutte problemer som kognitive forstyrrelser, migrene hodepine eller depresjon er risikofaktorer for at symptomene kan vedvare mer enn en måned.

Tallrike symptomer og tegn oppstått etter hjernerystelsen indikerer dårligere prognose, som kognitive forstyrrelser, migrene, svimmelhet, synsforstyrrelser og depresjon. Det finnes noe bevis for at tenårene kan være den mest sårbare perioden for å få langvarige problemer, med større risiko for jenter enn for gutter.

Kilder

Referanser

  1. McCrory P, Meeuwisse W, Dvořák J et al. Consensus statement on concussion in sport—the 5th international conference on concussion in sport held in Berlin, October 2016 . Br J Sports Med 2017; 51: 838-847. bjsm.bmj.com