Informasjon

Muskelkrampe

Muskelkrampe oppstår oftere i sliten muskulatur.  Dårlig form, eller trening med høy belastning øker derfor sannsynligheten for å få muskelkrampe.

Muskelkrampe forekommer oftest på baksiden av leggen og låret, samt på forsiden av låret .
Muskelkrampe forekommer oftest på baksiden av leggen og låret, samt på forsiden av låret .

Muskelkrampe er en plutselig, stram og intens smerte. Smerten forekommer oftest på baksiden av leggen (gastroknemius) og låret (hamstrings), samt på forsiden av låret (kvadriceps). Men også kramper i foten og på forsiden av leggen er vanlig, kanskje særlig på natten etter en dag med større fysiske utskeielser. I prinsippet kan alle muskler bli utsatt for krampe.

Krampen kan variere i intensitet fra et lett stikk til uutholdelig smerte, og den kan vare fra noen få sekunder til flere minutter. Krampen kan komme og gå flere ganger før muskelen klarer å slappe av og smerten forsvinner.

Årsak

Muskelkrampe oppstår når en muskel ufrivillig og kraftig trekker seg sammen og muskelstramningen ikke opphører. Muskelen klarer ikke å slappe av. Sannsynligvis skyldes dette en unormal stimulering av muskelen, men den eksakte mekanismen kjenner vi ikke til.

Muskelkrampe oppstår oftere i sliten muskulatur. Dårlig form og trening/konkurranser med høy belastning øker derfor sannsynligheten for at muskelkrampe oppstår. Utilstrekkelig uttøyning kan også bidra.

Dehydrering (væsketap) kan bidra til krampe, særlig hvis væske og salttapet (natriumklorid) er stort, for eksempel ved trening i sterk varme. Natrium er involvert i oppståelsen av nervesignaler som får muskler til å trekke seg sammen. Underskudd på natrium og væske kan irritere musklene og få dem til å trekke seg sammen ukontrollert. En rekke ulike medisiner kan også disponere for muskelkramper, for eksempel vanndrivende middel og kolesterolsenkende medisiner (statiner).

Mineraltap

Muskelkrampe har også blitt tilskrevet tap av kalium og andre mineraler som kalsium og magnesium. Betydningen av dette er imidlertid usikker, siden lite kalium, kalsium og magnesium tapes under fysisk aktivitet. Underskudd på disse mineralene er sjelden siden de forekommer i rikt monn i kosten. Det har blitt antydet at magnesium "forflyttes" i kroppen under fysisk aktivitet heller enn å gå tapt i svette. Derfor kan en ubalanse mellom magnesium og andre mineraler (natrium og kalium, elektrolytter) være av betydning. Mer kunnskap og forskning behøves på dette feltet.

Bruken av kreatin har blitt forbundet med muskelkramper, basert på personlige opplevelser hos idrettsutøvere. Det er lansert en teori om at kreatin-ladete muskelceller kan bli så fulle av kreatin og væske at de kan sprekke. Selv om teorien er interessant, så har ikke forskerne kunnet vise at det er noen forskjell i forekomsten av muskelkrampe blant brukere og ikke-brukere av kreatin.

Forebygging

  • Sørg for tilstrekkelig restitusjon og hvil musklene etter harde treningsøkter.
  • Øk din styrke og form. Sterkere, mer veltrente muskler er mer motstandsdyktige mot utmattelse og derfor kramper. Vær forsiktig når du endrer fart og intensitet, særlig mot slutten av treningsøkten. Slitne muskler trenger lengre tid for å tilpasse seg endret arbeidsbelastning.
  • Bruk behagelig treningstøy, unngå klær og sko som klemmer.
  • Sørg for god væskebalanse under trening ved å drikke passelige mengder med vann. Sportsdrikker er et godt valg fordi de hjelper til med å erstatte natriumtap, særlig ved uttalt svetting. Vanligvis anbefales ikke bruk av salttabletter. Dog, ved svære utholdenhetsbelastninger (maraton, triatlon) - særlig i varmt vær og ved stort svettetap - kan det være nødvendig med mer aggressiv tilførsel av natrium. Natriuminntak på ca. 0,25-0,7 gram per time kan være påkrevd ved ekstreme belastninger som varer lengre enn 3-4 timer. Det kan være i form av salt mat eller spesialprodukter som elektrolyttpulver eller tabletter som tilfører kroppen salter som erstatter det tapte saltet.

Behandling

Tøyning bidrar til å svekke muskelkrampen og får muskelen til å slappe av. Massering av området kan hjelpe til å lindre smerten. Ved kraftige muskelkramper kan nedkjøling/ising stanse krampen og smerten. Hvile og erstatning av væsketap kan også gi bedring.

I de fleste tilfeller er egenbehandling tilstrekkelig til å få kontroll over muskelkrampene, som typisk forsvinner i løpet av noen minutter.

Underliggende sykdom?

Hos de aller fleste er muskelkramper en forbigående hendelse og fører ikke til alvorlige problemer. Imidlertid, noen ganger kan muskelkramper være uttrykk for en alvorligere medisinsk tilstand. Du bør derfor ta kontakt med lege dersom muskelkrampene er svære, opptrer regelmessige, ikke lar seg bedre med enkle tiltak, eller de ikke er relaterte til åpenbare årsaker som utmattende fysisk aktivitet.