Informasjon

Patellofemoralt syndrom (løperkne)

Smerter i fremre/øvre del av kneet kan skyldes begynnende slitasjeforandringer på baksiden av kneskålen. Ved å begrense aktiviteter som forverrer tilstanden, kan plagene gå over.

Hvordan oppstår smerter i fremre/øvre del av kneet?

Kne, bøyd venstre kne sett forfra

Kneleddets fremre del mellom kneskålen og lårbenet (patellofemorale ledd) er ett av de mest belastede ledd vi har. Smerter kan oppstå i dette leddet uten spesiell foranledning - patellofemoralt smertessyndrom, men som regel er årsaken overbelastning. I noen tilfeller kan medfødte variasjoner i kneets struktur påskynde slik slitasje.

Det er meget mulig at kombinasjon av flere belastningsformer som hver for seg ikke er skadelige, kombinert med hverandre vil forårsake smerter. Felles for disse belastningsformer er at kneet er bøyd mens belastningen pågår. Eksempel på en slik mulig uheldig kombinasjon:

En som må arbeide mye stående på knær har kanskje slalåm eller brystsvømming som sin hovedinteresse og dertil jogger han daglig på hardt underlag som f.eks. asfalt. Kneskålen blir da utsatt for press fra underlaget når han står på kne. I tillegg blir den også av egne muskler presset mot underlaget under f.eks. slalåmkjøring. Muskelbruken blir muligens ekstra sterk når anslaget under løping er hardt.

Hva skjer i kneet ved slike skader?

Det er brusken på baksiden av kneskålen som lider først. Den blir først myk og mindre motstandsdyktig, og i verste fall kan den bli skadd og slitt.

I de fleste tilfeller går det heldigvis aldri så langt som til slitasje, men det er viktig at man ved første tegn på oppmyking av brusken forsøker å avlaste den.

Symptomer

De første tegnene er at man har smerter etter aktiviteter, senere også når man skal reise seg etter å ha sittet lenge i samme stilling som f.eks. på kino eller i bil, når man går nedover trapp og av og til også når man går opp trapp, når man løper nedover bakke, når man setter seg på huk og skal reise seg igjen eller under andre aktiviteter som brystsvømming, slalåmkjøring, fotball, roing, eller etter en lengre løpetur på hardt underlag.

Smertene kan komme litt etter litt, men også ganske plutselig som f.eks. etter en lang fjelltur med oppakning eller f.eks. etter et maratonløp når grunntreningen ikke var den aller beste. Man kjenner ofte en litt ubestemmelig sviktfølelse i kneet. Man kan også merke knasing og smell, eller "kram snøfølelse", og følelse av at kneet vil låse seg eller hake seg opp når det skal rettes ut.

I sykdommens startfase hender det også at man får litt vann i kneet, og det hovner. Smertene sitter som regel rundt og under kneskålen oftest på utsiden eller innsiden av kneet.

Det er viktig å skille denne sykdomstilstanden fra andre skader og sykdommer i kneet. Endel av de beskrevne sykdomstegnene, og da spesielt smertene, finnes selvfølgelig ved andre skader eller slitasje i kneet. Det er derfor viktig at lege blir rådspurt.

Behandling

Det finnes dessverre ingen fullgod behandling for denne sykdommen, men de aller fleste blir bra uten spesiell behandling dersom man følger nedenstående råd om begrensninger i aktivitet:

Perioden med begrensninger må vare minst 4 mndr., men den kan strekke seg opp til 2 år. I denne perioden bør du ikke drive med aktiviteter som sannsynligvis har forårsaket plagene. Dette kan være asfaltløping, ballspill, roing, slalåm, konkurransesykling, brystsvømming, osv. De fleste vil anbefale oppøving av den lårmuskelen som trekker kneskålen innover mot midtlinjen og litt oppover. Gjør følgende øvelser og bruk ca. 10 min per økt 2-3 ganger daglig:

  • Bøy kneet ca 20°. Rett det så ut igjen og hold det rett i ca 15 sek. Øvelsen bør vare i noen minutter og bør utføres et par ganger daglig.
  • Ligg på ryggen. Løft benet med strakt kne til ca. 45 grader og hold det slik i 15 sekunder. Slipp benet ned og slapp av noen sekunder før du gjentar øvelsen flere ganger.
  • Sitt eller ligg. Strekk musklene på forsiden av lårene. Hold dem stram i ca. 15 sekunder. Slapp av noen sekunder og gjenta øvelsen flere ganger.

Andre tiltak

Følgende aktiviteter anbefales:

  1. Vanlig skigåing. Helst bare i småkuppert terreng slik at du unngår ploging nedover og fiskebein oppover bakkene.
  2. Sykling på flatt terreng uten motbakke eller ergometersykling uten motstand. I begge tilfeller med så høyt sete som mulig slik at du sykler mest mulig med så strake knær som mulig.
  3. Svømming på rygg samt crawl, da svømmer du med strake knær, mens brystsvømming bør unngås.

Husk at smerter er kroppens varselklokker. Hvis det under noen aktivitet oppstår smerter, så bør du lytte til denne varselklokken og avslutte den aktuelle aktiviteten.

Prognose

Med riktig og tidlig innsatt behandling vil de aller fleste blir bra etter en periode med begrensede aktiviteter. Hos disse får den skadde og myke brusken tid på seg til å bli motstandsdyktig igjen. Selv små slitasjeskader kan sannsynligvis blir reparert ved at ny brusk bygges opp.

Store slitasjeskader kan derimot ikke helbredes effektivt, og de kan senere gi vedvarende plager. Det er denne tilstanden du skal forsøke å unngå ved de beskrevne begrensningene.

I noen tilfeller, særlig hvis du har medfødte anatomiske feilstillinger i kneet, kan operasjon komme på tale.

Vil du vite mer?