Nyhetsartikkel

Skader og forebygging av skader i turn

Hva er vanlige skader i turn, og hvordan kan de forebygges? Det kan du lese mer om i denne artikkelen.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Turnere utvikler en fantastisk fleksibilitet med kontroll over kjernemuskulaturen og styrke i hele kroppen. De har ferdigheter som få andre idretter kan gjenskape, og de innehar en imponerende blanding av styrke og grasiøsitet. Men disse egenskapene kan koste - turn er en idrett med en relativt høy skadeforekomst, særlig gjelder dette turnere på høyt nivå.

Flere skader i konkurranse

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hvilke deler av kroppen som oftest skades, er ulikt hos kvinner og menn, men vanlige skadeområder er ankelen, kneet, håndleddet, albuen, nedre del av ryggen og skuldrene. I en studie der man sammenlignet skademønsteret hos unge kvinner og menn som drev med turn, fant de at skadeforekomsten var på 9 per 1000 utøvere blant menn og 9,4 for kvinner. Kvinner fikk oftere store skader enn menn, og måtte oftere opereres som følge av skade. Hos menn var det oftest håndleddet som ble skadet (24 prosent av skadene). Hos kvinner var det oftest foten og ankelen (39 prosent). En annen studie har funnet at skadeforekomsten i konkurranse er 1,7 ganger høyere enn ved trening. En mulig forklaring på dette kan være at utøveren er mer sliten når en gjennomfører en full øvelse. Kanskje spiller det også en rolle at det blir brukt mer beskyttelsesutstyr under trening enn i konkurranse. I konkurranse får du heller ikke hjelp av spottere (andre turnere som hjelper deg i en øvelse dersom du mister balansen, faller, kommer skjevt ut fra et hopp, eller lignende).

Faktorer som er forbundet med økt skaderisiko hos kvinnelige turnere inkluderer større kroppsmasse, perioder med rask vekst, og økt stressnivå.

Skader i skulder og albue

I turn blir overkroppen brukt som et vektbærende ledd. Derfor er skader i skuldre, albue og håndledd vanlige. Skader kan inkludere brusk- og seneskader i skulderen, albuebrudd og -dislokasjoner, håndleddsbrudd, -forstuvninger og seneskader. Bruskskader i skulderleddet kan oppstå i hvilken som helst turnøvelse, men man er særlig sårbar ved øvelser i ringer eller skranke. Plagene karakteriseres av smerter som bli bedre ved hvile, men som kommer tilbake når man begynner med idretten igjen. Mannlige turnere er særlig utsatt for en tilstand som kalles "pommel arm", teknisk sett en medial epikondylitt ("golfalbue"). Denne tilstanden blir forverret av gripeaktivitet som trening i ringer og skranke.

Utsatte håndledd

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Håndleddene kan bli utsatt for en kraft som er fra to til seksten ganger utøverens kroppsvekt. Forstuing i håndleddet er derfor vanlig. Etter en skade bør ikke håndleddet utsettes for stort trykk på seks uker. Ved lettere skader bør man ikke utsette håndleddet for øvelser som gir smerter. En av de mer vanlige håndleddsskadene i turn blir kalt "gymnastics wrists". Denne skaden blir funnet hos utøvere der skjelettet ikke er ferdig utvokst, og den oppstår når hyppigheten av vektbelastning på overkroppen forårsaker økt belastning håndleddsdelen av spolebeinet, radius. Forekomsten er rapportert å være fra 1.9 til 2.7 per 100 deltakersesonger.

Kne- og ankelskader

De vanligste skadene i nedre del av kroppen involverer kneet og ankelen. Slike skader oppstår oftest ved landing fra øvelser eller apparat og kan inkludere skade på fremre korsbånd, akillessenen og nedre del av ryggen.

En fremre korsbåndskade kan oppstå når turneren lander med tyngdepunktet foran kroppen. Dette fører til at ankelen blir ekstremt oppoverbøyd (dorsalflektert), ankelbeinet (talus) presses opp mot skinnbeinet (tibia) og det blir en plutselig overbelastning av fremre korsbånd. Man kan høre et "popp" når skaden oppstår, og kneet hovner opp. For turnere som vil tilbake i full sportslig aktivitet, anbefales operasjon med rekonstruksjon av korsbåndet.

Akillesseneskade oppstår på grunn av gjentatt belastning ved hopp og landing. Akillessenebetennelse gir smerter som blir forsterket ved hopping og landing. Behandling bør i første omgang bestå av ultralyd, tøyning, begrensning av aktivitet, og fysioterapiøvelser. Ved alvorlige symptomer bør foten få hvile i syv til ti dager.

Fot og ankelskader er vanlige i turn. Akutte skader er oftest strekkskader som kan være små eller alvorlige. Kroniske ankelsmerter eller gjentatte skader krever undersøkelse før videre utøvelse av idretten. Turnere rammes også oftere av betennelser ved senefestene til kneskålen (patella) eller relaterte tilstander som Schlatters sykdom og Sinding Larsens sykdom.

Lave ryggsmerter

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Lave ryggsmerter er vanlige hos turnere. Årsaken er ulike belastningsmekanismer på ryggraden, som uvanlig sterk bøyning (hyperfleksjon), strekk (hyperekstensjon), aksial belastning ved landing og sprett, og friksjon som oppstår ved trening i skranke. Ettersom turnere har en tendens til å trene rundt kroniske skader fremfor å slutte å trene når skadene oppstår, tror man at skader i nedre del av ryggen er underrapportert. Vedvarende ryggsmerter er uvanlige og bør undersøkes nærmere. Skader som kan gi langvarige lave ryggsmerter er stressbrudd i de nedre ryggvirvlene, kjent som spondylolistese. Andre årsaker kan være muskelstrekk, leddbåndskader og mellomvirvelskader. Lave ryggsmerter på grunn av strekk- og leddbåndskader blir ofte bedre av hvile og fysioterapi.

Forebygg skader

  • Dersom du er skadet - oppsøk lege. Ikke tren med smerter.
  • Sørg alltid for oppvarming før turnøvelsene.
  • Mange turnskader kan forebygges ved å bruke sikkerhetsutstyr når du trener og konkurrerer. Dette kan inkludere håndleddsbeskyttere, fottøy, ankel- eller albuestøtte.
  • Sørg for langsom og trygg økning i kravet til komplisert teknikk. Det er veldig viktig å ikke sette for store tekniske krav til utøvere før de har god nok kroppsbeherskelse, styrke og teknikk.
  • Kartlegg skadevoldende elementer i treningsmiljøet, fjern eller polstre skarpe utstikkende gjenstander.
  • Sjekk at turnutstyret som blir brukt, er godt vedlikeholdt, at madrassene er plassert riktig og ikke har sklidd ut, og at det er førstehjelpsutstyr på plass i turnhallen.

Kilder

Referanser

  1. Overlin AJF, Chima B, Erickson S. Update on Artistic Gymnastics. Current Sports Medicine Reports 2011; 10 (5): 304-309. journals.lww.com
  2. STOP Sports injuries: Preventing Gymnastics Injuries: American Orthopaedic Society for Sports Medicine www.stopsportsinjuries.org
  3. Caine DJ, Nassar L. Gymnastics injuries. Med Sport Sci 2005; 48: 18-58. www.ncbi.nlm.nih.gov
  4. Westermann RW, Giblin M, Vaske A, Grosso K, Wolf BR. Evaluation of Men's and Women's Gymnastics Injuries: A 10-Year Observational Study.. Sports Health 2015; 7 (2): 161-165. www.ncbi.nlm.nih.gov
  5. Kerr ZY, Hayden R, Barr M, Klossner DA, Dompier TP. Epidemiology of National Collegiate Athletic Association Women's Gymnastics Injuries, 2009-2010 Through 2013-2014.. J Athl Train 2015; 50 (8): 870-878. www.ncbi.nlm.nih.gov
  6. Physio Works: Gymnastic Injuries: Miller J physioworks.com.au