Skader ved terrengsykling og løping i skog og mark

Den aktuelle metaanalysen ble publisert i det vitenskaplige tidsskriftet PLOS ONE i august 2023.¹

Terrengsykling og ulike former for løping og gåturer i skog og mark blir stadig mer populært. Når flere deltar i en aktivitet, oppstår det også flere skader. Forfatterne av den aktuelle metaanalysen har sett nærmere på omfanget av skader og type skade ved disse aktivitetene.

Totalt ble 24 studier inkludert i analysen. Av disse omfattet 17 terrengsykling og syv aktiviteter der man tok beina fatt (deriblant terrengløp, orientering og ultramaraton). Totalt utgjorde dette 220 935 skader ved terrengsykling og 17 757 ved løping/fotturer.

Mindre skader er mest vanlig

De vanligste skadene ved terrengsykling var at man ble forslått, fikk skrubbsår og mindre rifter. Disse skadene utgjorde 45-74 prosent av de som ble rapportert i forbindelse med konkurranser og 8-67 prosent av skader som ble rapportert inn utenom konkurranser. Bruddskader utgjorde 1,5 til 43 prosent av alle skader. Flest fikk skader i de øvre kroppsdelene.

For de som løp eller gikk, var gnagsår og ankelforstuinger de vanligste skadene. Disse utgjorde 8-33 prosent av alle rapporterte skader. I denne gruppen var føttene det området på kroppen som oftest ble skadet.

Forfatterne konkluderer med at de fleste av skadene i begge typer aktivitet var mindre alvorlige. Likevel bør ikke den høye andelen skader i øvre kroppsdeler hos terrengsyklister, og ankelforstuinger i den andre gruppen, ignoreres.

Blant mer alvorlige skader hos terrengsyklister er typisk skader på skulderpartiet, inkludert kragebeinsbrudd, og at skulderen kommer ut av ledd.

For gruppen som løp eller gikk i terrenget, kan ankelforstuinger virke mindre alvorlig, men slike skader kan potensielt føre til ustabilitet i ankelen og gjentatte skader. Kneskader var også vanlig, særlig i terrengløp og orientering.

Bra for helsen

I innledningen til studien skriver forfatterne at inaktivitet er forbundet med blant annet koronar hjertesykdom, tarmkreft, brystkreft og diabetes type 2. Det er også forbundet med fedme, som er en risikofaktor for en rekke sykdommer.

Tilgang til naturlige uteområder og skogsveier er forbundet med økt fysisk aktivitet og mindre fedme. Aktivitetsformene som er beskrevet i metaanalysen er gunstige for helsen. De gir bedre kondisjon, bidrar til sunnere vekt, bedre blodtrykk, bedre kolesterolverdier og kan forebygge insulinresistens. I tillegg er det positivt for den psykiske helsen å tilbringe tid i naturen.

Aktivitetene kan også bidra til bedre økonomi i populære turområder, i tillegg til de økonomiske fordelene man oppnår ved å unngå de farene inaktivitet medfører.

Takket være bedre sykler, økt hjelmbruk og bedre sikkerhetsutstyr, ser man færre hodeskader hos syklistene enn man gjorde tidligere.

Få dødsulykker

Det ble rapportert om få dødsulykker. Tre av studiene om terrengsykling rapporterte en dødsulykke hver. I to av tilfellene var årsaken hodeskader. I den tredje var ikke dødsårsak oppgitt.

Fem dødsulykker ble meldt inn om de som løp og gikk i terrenget. Tre skyldtes hjertesykdom, en var en fallulykke, og i det siste tilfellet var ikke årsaken oppgitt.

Syklistene ble oftest skadet i øvre kroppsdeler, fulgt av skader i hode, nakke og ansikt. Disse skadene oppstår gjerne når syklister stuper over styret og tar seg for med hendene. Hjelmbruk er vanlig. En av studiene fant at 99 prosent av deltagerne brukte hjelm.

Tok ikke hensyn til hjernerystelse

Men mange av terrengsyklistene tok lite hensyn til eventuelle hjernerystelser. En studie fant at 29 prosent av konkurransesyklister fortsatte rittet med ødelagt hjelm etter et sammenstøt, og 67 prosent av syklister som hadde hjernerystelse, fortsatte rittet.

Til tross for potensialet for alvorlige skader i terrengsykling, var de fleste skadene mindre alvorlige. I studier som kun inkluderte alvorlige skader, var de vanligste skadene hode- og ryggmargsskade.

Gnagsår viktig faktor ved kneskader!

Hos de som tok beina fatt var skader i beina det vanligste. Risikofaktorer for gnagsår var fuktighet, temperatur, varighet av aktiviteten og hva slags sko man brukte. Løpskonkurranser i terrenget foregår ofte på ujevnt underlag og ukjente stier, noe som kan forklare risikoen for ankelskader. Gnagsår så ut til å være en viktig faktor ved belastningsskader i kneet - kanskje fordi man går annerledes når man har vondt.