Informasjon

En time om dagen er ikke nok for barn

Ifølge en større studie er det ikke nok med 60 minutters daglig aktivitet for at barn skal forebygge risikoen for i voksen alder å utvikle hjerte- og karsykdommer. Studien fokuserer på den rollen fysisk aktivitet alene har for barns helse, uavhengig av vekt og andre livsstilsfaktorer.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

I tidsskriftet The Lancet1 ble resultatene av en større, norskledet studie presentert for noen år siden. I denne studien ble det fokusert på hva slags sammenheng det er mellom barns fysiske aktivitetsnivå og risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer i voksen alder. Konklusjonen i studien var at det er de som er minst aktive som har størst risiko for å utvikle disse sykdommene, mens de som er mest aktive har minst risiko for å utvikle dem. I følge Norges Idrettshøyskole vekte studien oppsikt fordi den endret de internasjonale retningslinjene for hvor mye fysisk aktivitet barn bør ha.

60 minutter er for lite

I følge studien er åreforkalkning en tilstand som utvikles fra tidlig barndom, men der fysisk aktivitet kan ha en positiv påvirkning. Tidligere har det i følge internasjonale retningslinjer vært anbefalt 60 minutters daglig fysisk aktivitet for barn. Dette viser seg nå å være for lite. For å ha en best mulig forebyggende effekt, mener forskerne bak studien at anbefalingene for barn bør økes til 90 minutter med fysisk aktivitet per dag. Intensiteten må minst være moderat, noe som tilsvarer gange i en hastighet på 4 kilometer i timen.

I følge lederartikkelen i samme utgave av The Lancet blir det økende antallet barn som er fete og overvektige, stadig viet mer oppmerksomhet i media. Der fokuseres det ofte på spisevaner, markedsføring av mat, livvstil og alle de faktorene som samlet sett kan forebygge fedmeutvikling. I den aktuelle studien fokuseres det på den rollen fysisk aktivitet alene har for barns helse, uavhengig av vekt og andre vaner. Forskerne har derfor kunnet se på den forebyggende effekten av fysisk aktivitet både hos overvektige og normalvektige.

For å måle aktivitetsnivået til barna som deltok i studien, ble det brukt akselerometer. Dette er et spesielt måleapparat som ble festet rundt hoftene til barna for å måle mengden fysisk aktivitet gjennom fire dager.

Bedre målinger

Målet for studien var å vurdere sammenhengen mellom objektivt målt fysisk aktivitet og opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer blant barn og unge, og utvikle retningslinjer for hvor mye aktivitet barn og unge bør ha for å forebygge dette.

- Noe av det viktigste ved studien er at vi har bedre målinger enn det som er gjort tidligere. Både i forhold til å undersøke om barn har mulighet til å forandre næringsomsetningen i kroppen (metabolske forandringer), og vi har fått objektive målinger av fysisk aktivitet ved hjelp av akselerometer. Dette foregår annerledes enn ved selvrapportering, ettersom det er vanskelig for mange barn å huske dagligdagse aktiviteter. En annen ting som er annerledes, er at vi har sett på en samlet risikoprofil, istedenfor å fokusere på en enkelt risikofaktor, sier leder av studien professor Lars Bo Andersen ved Norges Idrettshøgskole.

Metabolske forandringer kan på sikt føre til både hjerte- og karsykdommer og til diabetes.

- De ulike risikofaktorene stiger alle samtidig hos noen barn. Fysisk inaktivitet øker sjansen for at dette skjer. Hos noen kan metabolske forandringer gi såkalt insulinresistens*, noe som øker risikoen for å utvikle diabetes, mens det hos andre kan føre til hjerte- og karsykdommer - eller begge deler. Utviklingen i kroppen er den samme som vi finner hos overvektige, sier Andersen.

Bør ikke satse kun på sport

Studien viser at de 20 prosent minst aktive av barna som deltok, hadde tre ganger så høy risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom som de 20 prosent mest aktive. De 60 prosent minst aktive hadde høyere risiko enn de mest aktive i alle analyser.

For å forebygge sykdom og øke aktiviteten blant de som trenger det mest, mener Andersen at det er flere muligheter.

- Man kan gå flere veier, men for å få fatt i de minst aktive vil skolen og gymtimene være viktig. I tillegg er det viktig å tenke på hvordan man kommer seg til skolen, og på hvordan aktivitetsnivået er i frikvarterene, altså alle dagligdagse aktiviteter. Satser man kun på sport, får man bare tak i de som er interesserte i sport, og det er de som har minst problemer med å få nok fysisk aktivitet i utgangspunktet, sier Andersen.

Studien er basert på undersøkelser av 1732 tilfeldig utvalgte 9-årige og 15-årige skolebarn fra Danmark, Estland og Portugal. De mest aktive av barna var aktive i henholdsvis 116 minutter daglig blant 9-åringene og 88 minutter daglig blant 15-åringene.

*Insulinresistens

Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen (pankreas). Det gjør kroppen i stand til å lagre sukker i vevene og til å lagre fett. Kroppen bruker lagret sukker til energi - til å utføre arbeid. Hos noen mennesker slutter vevene å reagere på insulin. Vi sier at disse menneskene er resistente overfor insulin. Hvis du har insulinresistens, vil bukspyttkjertelen øke utskillelsen av insulin til blodet, men det vil ikke bidra til å lagre sukkeret, derimot økes fettlagringen. Insulinresistens henger nøye sammen med andre helseproblemer som diabetes, høyt kolesterol, høyt blodtrykk og angina eller hjerteinfarkt (koronarsykdom). Når en person har flere av disse problemene samtidig, kaller vi det et insulinresistens syndrom.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. LB Andersen , M Harro, LB Sardinha, K Froberg, U Ekelund, SB MPhil, SA Anderssen. Physical activity and clustered cardiovascular risk in children: a cross-sectional study (The European Youth Heart Study). Lancet 2006; 368: 299-304.