Intervju

Vektløfting for barn

Hva er årsaken til at en liten bygd i Sogn og Fjordane skiller seg ut i nasjonale barne- og ungdomskonkurranser i vektløfting?

Bilde fra idrettsskulen i Breimsbygda: Hos de yngste er det kosteskaft, og ikke tunge vektstenger som blir brukt. Foto: Ola Bergheim.

Vi har bedt Ola Bergheim, leder for vektløftergruppa i Breimsbygda IL, fortelle oss om vektløfting for barn - og om hva som ligger bak denne suksessen.

Vektløfting er en idrett der man utfører øvelsene rykk og støt i internasjonale konkurranser. Nasjonalt konkurreres det også i 5-kamp, som inkluderer øvelsene rykk, støt, 40 meter sprint (med liggende start), kulekast (bak over hodet) og tre-hopp. Vektløftertrening innebærer en mengde øvelser i flere ledd som inkluderer rykk og støt, og treningsvarianter av disse øvelsene. Dette er eksplosive øvelser som krever god teknikk.

Trygt, effektivt og morsomt

Det som finnes av forskning på området, tyder på at idretten vektløfting og vektløfterøvelser som en del av et styrke- og treningsprogram, kan være trygt, effektivt og morsomt for barn og ungdommer. En viktig forutsetning er at utøverne har kvalifisert tilsyn. Det er rapportert mindre skader i vektløfting enn i andre former for styrketrening og idrett generelt.

Breimsbygda Idrettslag er et fleridrettslag med 900-1000 medlemmer i en bygd med omtrent 1400 innbyggere i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Til tross for at det er en liten bygd, har Breimsbygda vært nest beste lag i NM junior både i 2016 og 2017. De var også nest best i NM i 5-kamp i 2016 med bare ungdoms- og juniorløftere.

For å lære mer om vektløfting blant barn og unge, har vi snakket med Ola Bergheim som er leder for Nord-Vestlandet vektløfterregion og for vektløftergruppa i Breimsbygda IL. Bergheim er pensjonist, tidligere idrettsfaglærer i videregående skole, med tillitsverv i kroppsøving i Utdanningsforbundet og Landslaget Fysisk Fostring i skolen.

Ola Bergheim.jpg
Ola Bergheim (i midten) sammen med utøvere fra Breimsbygda Idrettslag som deltok i Junior NM i vektløfting i 2017. Foto: Privat.

Individuelle tilpasninger

- Hvordan skiller vektløfting for barn og ungdom seg fra vektløfting for voksne?

- I norsk sammenheng går aldersgruppen seks til tolv år under barneidrett, mens aldersgruppen 13-19 år er ungdomsidrett. I disse årene skjer det store fysiske, psykiske og sosiale endringer.

- Det skjer i rykk og napp og med store individuelle forskjeller. Hos barn og unge med samme kronologiske alder kan det være mange års forskjell i fysisk, psykisk og sosial utvikling. I tillegg vet vi at det er store forskjeller på treningsalder. Noen har drevet med en aktivitet eller idrett fra barnehagealder, andre prøver den for første gang som 15-åringer. Det vil derfor være store forskjeller på hvordan en legger opp undervisning i styrketrening og vektløfting hos det enkelte barnet og hele skoleklasser og årstrinn, sier Bergheim.

Overvurderer ytre belastning

Bergheim mener at det er en utfordring at vi tenker for mye med synet - at vi overvurderer ytre belastning og undervurderer indre belastning.

- Vi reagerer på at barn og unge løfter en stang med vektskiver, og mener det er farlig. Men dersom man bruker Newton sine lover om fart og masse og regner litt på hva slags krefter barn blir utsatt for i vanlige idretter, er de gjerne langt større. I et spesialnummer av Fysioterapeuten i 20051 gjorde man en utregning av belastningen en åtte-åring fikk på bruskflatene i knærne ved nedhopp fra en meter. De fant at den var langt større enn det man kunne få ved å plassere en vektstang på skuldrene. Så kan man tenke seg hvor stor belastningen vil være ved nedhopp fra mer enn en meter og vridning i landingen, der belastningen bare blir på en liten del av knebrusken og de sener og bånd som støtter rundt kneet. Da forstår man hvorfor det er mange korsbåndskader i ballidretter, alpint og så videre. I boka Fysisk trening for barn og ungdom2 er det gjengitt resultater av mange skadeundersøkelser. En undersøkelse fant at barn har mer enn 1500 ganger større risiko for å bli skadet av å spille fotball enn av å drive med styrketrening. For oss som er interesserte i vektløfting, er det naturlig å legge til rette for at barn skal drive med allsidig lek, siden det ut fra utregningen over, gir større belastning enn de kan få med vekter på skuldrene. Så kan man ta igjen trening med vekter på skuldrene senere, sier Bergheim.

Breimsbygda2.jpg
Bilde fra idrettskulen i Breimsbygda. Foto: Ola Bergheim.

Overvektige barn kan bli konger av benkpress

- Hva slags betydning kan styrke- og vektløftertrening ha for barn og unge med overvekt?

- Stadig flere barn som er overvektige, faller ut av aktiviteter som fokuserer på løping og utholdenhet. I styrkeidretter kan disse barna gjerne løfte mye og imponere jevnaldrende, selv om de ikke løfter mye i forhold til egen kroppsvekt. De kan bli "konger av benkpress", mens de faller igjennom i øvelser som armhevinger eller kroppshev. Gjennom styrketrening bygger de selvtillit og utvikler mobilitet og styrke slik at de også etterhvert presterer bedre i andre idretter og aktiviteter. Vi vet også at muskulatur er viktig i forhold til sykdommer som diabetes, sier Bergheim.

- Hva slags utstyr bruker dere?

- I vektløfting for voksne bruker man en 15 kilo damestang og 20 kilo herrestang. Med tunge vektskiver er dette for tungt for opplæring av barn og ungdom. De siste årene har man istedenfor utviklet treningsstenger på fem og ti kilo og plastskiver på to og en halv og fem kilo med stor diameter som også kan brukes i konkurranser for barn og ungdom. I opplæring av teknikk og i konkurranser for de yngste er det kosteskaft og lette treningsstenger og plastlodd som blir brukt - ikke de tunge voksenstengene som mange forbinder med vektløfting, sier Bergheim.

Den motoriske gullalderen

Breimsbygda4.jpg
Ungdom er morsomme og flinke trenere, og derfor mye brukt som trenere i Breimsbygda. Bildet er tatt ved idrettsskulen. Foto: Ola Bergheim.

Skolen sin aldersinndeling er fornuftig å bruke også ved vektløfting for barn.

- For barnetrinnet, første til fjerde klasse, er vektløfting en del av laget sin idrettsskole der de får noen enkelttimer med 5-kamp. Det vil si at man løper, hopper og kaster på ulike måter, gjerne gjennom lek, og driver litt teknisk innlæring med kosteskaft. I Breimsbygda var vektløfting en av de mest populære idrettene på idrettsskolen i år, med fokus på kjekke leker og øvelser som også utvikler hele kroppen, skjelettet og muskel-nervesystemet, eksplosiv styrke, balanse, koordinasjon, mobilitet og stabilitet. Dette er den sentrale utviklingsperioden for disse egenskapene, og senere kan man bygge teknisk utvikling og spesialisering på dette. Fra femteklasse får barna tilbud om opplæring i vektløfting på treningssenteret i Breimsbygda, i regi av vektløftergruppa. Da trener de to ganger i uka, og en time om gangen. De som er interesserte og modne for det, får etterhvert et utvidet tilbud i vektløftergruppa sin vanlige treningstid sier Bergheim.

- Hva slags fordeler har man av å starte slik trening tidlig?

- En fordel er at skjelett og muskel-nervesystemet blir utviklet i denne alderen, og at en lett lærer teknikker da. I denne "motoriske gullalderen" er det viktig å ikke bare bruke tiden på teknikk, i og med at det er motorikken som gir grunnlag for teknikken. Det er viktig å vente til kroppen og kroppsproporsjonene er utviklet før man tar den siste finmotoriske finpussen, men fokuserer på å utvikle mest mulig grovmotoriske bevegelsesbaner før puberteten gjennom allsidig aktivitet. Styrketrening bør bli en naturlig del av all trening, siden styrketrening er så viktig for funksjonalitet og helse når en blir eldre, sier Bergheim.

Variert aktivitet og sen spesialisering

- Hvordan trener dere?

- Barn og ungdom hos oss driver med mange ulike aktiviteter som gir dem trening, også styrke. I regi av vektløftergruppa er det en til tre ganger i uka i en til to timer. Om de spesialiserer seg på vektløfting i ungdomsskole eller videregående skolealder, trener de mer. Det viktige i forhold til toppidrett er at de har et godt grunnlag og har lyst til videreutvikling når de er ferdige med videregående skole som 19-åringer. Det får en lettest til med variert aktivitet og sen spesialisering, sier Bergheim.

- Hvordan trener dere for å sikre god teknikk?

- Ved instruksjon fra kompetente trenere og progresjon. Vi legger vekt på mobilitet, kjernetrening og styrke som basis for god teknikk. Mange fokuserer dessverre på teknikk der mangel på mobilitet og kjernemuskulatur gjør at utøveren ikke kan gjøre teknikken rett. En får da automatisering av feilaktige teknikkmønstre. Som alle vet, er det vanskelig å endre det i ettertid, sier Bergeheim.

Gir fordeler i annen idrett

Breimsbygda6.jpg
Bilde fra idrettskulen i Breimsbygda. Foto: Ola Bergheim.

- Opplever dere ofte skader? I så fall, hvilke skader?

- Vi har ikke - bank i bordet - hatt skader direkte av vektløfting. Men mange av våre ungdommer har hatt skader fra andre aktiviteter og idretter, som har blitt bedre gjennom å trene vektløfting (kne-, hofte-, rygg-, arm- og skulderskader). Det er helt naturlig ettersom vi legger så stor vekt på teknikk, mobilitet og kjernestyrke, og ikke løfter tyngre enn vi har teknikk til. For eksempel at man klarer å holde riktige kne- og ryggposisjoner gjennom hele løftet og alle repetisjonene. Vi jobber etter prinsippet "maksimal teknikk med minimal vekt", og lesser ikke på med vekter eller øvelser for å imponere andre, sier Bergheim.

-Kan det å trene vektløfting gi fordeler i andre idretter? I så fall, hvordan?

- I stort sett alle idretter. Fordi kroppsposisjonene i vektløfting og vekten på eksplosiv muskelbruk er noe som går igjen i de fleste idrettene. Kravene til bruk av hele kroppen, mobilitet, koordinasjon, stabilitet og konsentrasjon er også felleselement for de fleste idretter, sier Bergheim.

Håper at Breimsbygda skal gjøre det dårligere

Hvorfor er det så mange gode unge utøvere i vektløfting fra Breimsbygda IL?

- Det er flere grunner til det. Breimsbygda ligger i den største landbrukskommunen i Sogn og Fjordane - Gloppen. Der har barn alltid drevet med tungt fysisk arbeid, slik at man vet at styrketrening med fornuftig progresjon ikke er farlig. Som i den klassiske fortellingen om progresjon i styrketrening fra den greske antikken om kjempen Milos som startet med å løfte en kalv, og endte opp med å kunne løfte den voksne oksen.

Kommunen er dekket av fleridrettslag, lange tradisjoner med styrketrening på tvers av idrettene, og tilgang til lokale treningssenter. I Breimsbygda kan barn i alderen 10-16 år trene på idrettslaget sitt eget treningssenter om de er i følge med foreldrene, eller på organiserte gruppetreninger. Mange andre treningssenter stenger ute denne aldersgruppa.

Paradoksalt nok håper vi at Breimsbygda gjør det litt dårligere nasjonalt i framtida i ungdoms- og juniorklassene, ved at alle barn og ungdom i Norge får anlegg, utstyr, opplæring og mulighet til å drive vektløfting slik ungdommene i Breimsbygda nå får. I et land med fem millioner innbyggere blir det da selvsagt vanskeligere for en bygd med 1400 innbyggere å hevde seg, selv om vi selvsagt skal prøve. Men det blir kjekkere med enda større konkurranse og flere andre å bli kjente med, sier Bergheim.

Kilder

Referanser

  1. Fredriksen PM, Pettersen SA. Normalutvikling av utholdenhet og styrke hos barn og unge. Fysioterapeuten 2005; 6: 14-19. nhi.no
  2. Bellardini H, Tonkonogi M. Fysisk trening for barn og ungdom. : Akilles forlag, 2013. akilles.no