Informasjon

Er tøyning bortkastet tid?

Er det nødvendig å tøye ut etter trening?

Tøyning etter trening?
Tøyning etter trening?

En norsk studie viser at uttøyning i liten grad beskytter mot skader. Men det er trolig likevel ikke helt bortkastet å tøye ut før og etter trening. Les også hva professor i idrettsmedisin, Roald Bahr, mener om uttøyning.

Krever tid

Er det lurt å tøye, eller kan vi like gjerne la være?

- Det er tidkrevende å tøye i forbindelse med fysisk aktivitet. Det må være opp til den enkelte å avgjøre om det er verdt innsatsen, sier leder av studien, Gro Jamtvedt ved Kunnskapssenteret, i en nyhetsmelding.

Nå er resultatene fra den første store studien om tøyning gjennomført i en vanlig befolkning klare.

- Tøyning hjelper litt mot plagsom stølhet. Tøyning hjelper ikke mot antall skader totalt, men ser ut til å hjelpe mot skader i muskler, leddbånd og sener, sier Jamtvedt. Studien er gjennomført av forskere ved Kunnskapssenteret og Universitetet i Sydney.

Les også: Uttøyning- ikke så dumt likevel

Rapporterte selv

De 2377 deltakerne som var med i studien meldte seg på over internett. For å være med i undersøkelsen, måtte deltagerne drive anstrengende fysisk aktivitet minst én gang i uken. De fleste deltagerne drev enten med jogging, trente i treningsstudio eller syklet.

Deltagerne ble tilfeldig fordelt i en tøyningsgruppe og en ikke-tøyningsgruppe. I den første gruppen, tøyde deltagerne muskler i rygg og ben før og etter hver økt med fysisk aktivitet i de 12 ukene forsøket varte. Hver uke rapporterte deltakerne om detaljer rundt stølhet, følelsen av å være løs og ledig, og eventuelle skader.

Les også: Hvorfor får man ømme muskler etter trening?

Liten effekt

Studien viser at uttøyning ikke har stor effekt hvis du ønsker å unngå skader og stølhet. Men en liten gevinst ser det likevel ut til at strekk og bøy kan gi.

Her er noen av resultatene i undersøkelsen: 13 prosent i tøynings-gruppen fikk skader i muskler, leddbånd eller sener. I gruppen som ikke tøyde, var tallet 18 prosent.

– Det betyr at 20 personer må tøye i 12 uker for at én skal unngå en skade, forklarer Jamtvedt.

I tøynings-gruppen var 25 prosent plaget med stølhet. I den andre gruppen, rapporterte 32 prosent om plagsom stølhet.

Forskerne fant ingen forskjell i risiko for skade mellom gruppene, uansett type skade. De som tøyde, kom best ut med hensyn til intensitet av stølhet og følelse av å være løs og ledig under og etter aktiviteten, men forskjellen var svært liten.

Ulike metoder

Roald Bahr er professor i idrettsmedisin og leder for Seksjon for idrettsmedisinske fag og Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole.

Han skiller mellom to ulike måter å tøye på: Det ene måten er å forberede kroppen på trening ved å tøye leddene slik at de skal nå sitt maksimale leddutslag.

Bevegelighetstrening er noe annet. Her er målet med tøyningen å forbedre leddutslaget, bli mykere og få enda større leddutslag.

- Ved bevegelighetstrening ser man en positiv effekt. Bevegelighetstrening gir økt leddutslag og man blir mykere. Dette kan være viktig for idrettsutøverer som hekkeløpere, turnere og stupere, sier Bahr til Nhi.no.

- Utover dette, kjenner jeg ikke til noen positive effekter av uttøyning, sier han.

Lite dokumentasjon

Bahr understreker at det er fire vanlige måter å tenke om effekten av at uttøyning: Unngå skader, unngå stølhet, bedre prestasjoner ved å få bedre beveglighet og for velværen sin skyld.

- At uttøyning ikke har effekt mot stølhet, vet vi med sikkerhet. Om uttøyning har noen effekt for å unngå skader, vet vi for lite om, sier han.

En kan tenke seg at uttøyning kan ha en effekt for å unngå strekkskader i muskulaturen i leggmusklene eller baksiden av lår i idretter med raske bevegelser som fotball og sprint. Men dette er ikke skikkelig dokumentert.

- Teoretisk sett kan man tenke seg at uttøyning kan virke forebyggende mot disse skadene, men det er ingen grunn til å tenke seg at uttøyning kan forebygge skader generelt.

Og når det gjelder velværeeffekten: - Noen synes det er behagelig å tøye og mange opplever en bra følelse der og da, sier Bahr.

Dynamisk uttøyning

Meningene om uttøyning og effekten av dette er mange. Dennis DePriest har i en konferanse i regi av National strength and conditioning association nylig omtalt dynamisk uttøyning og de positive effektene av dette.

Dynamisk uttøyning er øvelser basert på aktive bevegelser. Et eksempel på en dynamisk øvelse til oppvarming kan være bensving fremover, bakover og til siden.

DePriest er trener og underviser i dag ved Department of Defense Dependents Schools i Tyskland. Han har blant annet vært trener for amerikanske Olympic Training Center.

Kort oppsummert mener han at dynamisk uttøyning kan øke balansen, koordinasjonen og øke bruken av stabiliseringsmuskulaturen. Dynamisk uttøyning har en bedre funksjon enn andre typer stretching og forbereder kroppen på aktiviteten. Foredelen med dette er at den blant annet øker kroppstemperaturen og øker blodgjennomstrømningen i kroppen.

Han understreker at dynamisk uttøyning kan brukes som en del av oppvarmingen.

Vil du vite mer?

Kilder

Fagmedarbeidere