Nyhetsartikkel

Knebøy: Hvor dypt bør man gå?

Finnes det en optimal dybde i knebøy som passer alle formål? Eller bør vi tilpasse dybden etter hva vi ønsker å oppnå? Vi ser hva forskningen sier.

Knebøy er en av de klassiske styrkeøvelsene og fundamentet i et godt treningsprogram. Det er noe grunnleggende i det å sette seg ned og reise seg opp som gjør at den er blitt synonymt med rå styrke og kraft. Og fordelene er mange. Først og fremst er det en funksjonell øvelse som gjør deg bedre rustet til daglidagse gjøremål samt å styrke skjelettet. For eldre mennesker kan beinstyrken være avgjørende for om en kan reise seg opp fra en stol, eller gå i trapper ved egen hjelp. Videre gir det økning i styrke, mer muskelmasse og har god overføringsverdi til hoppbevegelser. I tillegg, til stor begeistring for mange i dag, så kan den bidra til å bygge større rumpe.

Styrketrening generelt er også forbundet med bedre hjertehelse, noe som du kan lese mer om her.

Knebøy er kanskje den aller viktigste og beste øvelsen for å trene muskulaturen på fremsiden av lårene. Disse musklene, sammen med setemuskulaturen, er de største musklene i kroppen. I mange idretter er disse musklene helt avgjørende for prestasjon. Den firehodete knestrekker (quadriceps femoris) er den største muskelen i kroppen og består av fire muskler; den rette lårmuskel (rectus femoris), den ytre brede lårmuskel (vastus lateralis), den indre brede lårmuskel (vastus medialis) og midtre brede lårmuskel (vastus intermedius). Alle hodene er festet på skinnebeinet (tibia). Rectus femoris springer ut fra tarmbensknuten og er en to-leddsmuskel. Den bøyer i hofteleddet og strekker i kneleddet. De tre andre musklene springer ut fra lårbeinet og er rene knestrekkere.

Hvordan gjennomføre knebøy finner du her og her.

De aller fleste som har beveget seg inn på et treningsenter har fått velmenende råd fra flere hold om hvordan en knebøy skal gjennomføres. «Ass to the grass er det som gjelder!» «90 grader er nok hvis du er idrettutøver». Det evinnelige spørsmålet er: Hvor dypt bør jeg gå? Bør man tilpasse dybden etter hva man ønsker å oppnå? Eller er det en universal dybde som er optimal for alle?

Knebøydybde

For enkelhets skyld deler vi opp i tre ulike dybder:

  • Dyp knebøy
  • Parallell knebøy
  • Kvart knebøy
Knebøy-1.jpg

 

  • Her definerer vi knebøydybden basert på den klassiske måten innenfor medisin/anatomi. Vi går ut i fra den ytre vinkelen, det vil si når knærne er strak er knevinkel 0 grader.
Neste side