KvalitetssjekkHva sier forskningen
Vi tar først for oss den akutte forskningen. Resultatene indikerer at aktivering av setemuskelaturen øker proporsjonalt med dybden på knebøyen. Men et viktig punkt her, er at motstanden/vekten vi klarer å løfte, blir mindre jo lenger ned vi går. Så ved lik relativ motstand fant Krosshaug og Mausehund at:
- Knebøy gir høy aktivering av fremside lår, moderat aktivering av setet og lite aktivering av bakside lår.
- Parallelle knebøy ser ut til å gi noe høyere muskelaktivering av setet enn dype knebøy, men den totale aktiveringstiden er lengre ved dype knebøy – «time under tension-prinsippet».
Verdt å merke seg her er at bevegelighet og gjennomføringsevne kan spille inn på aktivering. Er man veldig oppreist i overkroppen gjennom bevegelsen så aktiveres fremside lår i større grad. I motsatt fall, hvis man er fremoverlent/har stangen langt ned på ryggen, så aktiveres setet i større grad.
Lasse Mausehund tar oss gjennom resultatene av treningsstudiene:
- Styrketilpasninger er spesifikk til dybde. Altså hvis du trener dype knebøy så blir du sterk i dype knebøy, og så videre. Samtidig ser vi større overføringseffekt fra dyp knebøy til kvart knebøy enn omvendt.
- Parallelle knebøy gir større muskelvekst enn kvart knebøy for fremside lår. Om dype knebøy (˃130°) kan vi ikke uttale oss fordi vi ikke har forskning på så dype knebøy.
- Siden vi ikke har forskning på muskelvekst av setet kan vi kun uttale oss om muskelaktivering av setet. Og hvis man tar utgangspunkt i bruk av samme relative motstanden, så er det ikke store forskjeller i forhold til muskelaktivering. Parallelle gir faktisk litt mer aktivering i setet enn dype.
- Parallelle knebøy er bedre enn kvarte knebøy på hopp/spenst.
- Knebøy øker prestasjonen i sprint kan vi være ganske sikker på. Spesielt for utrente.
- Kan også være indikasjoner på at kvarte knebøy øker prestasjon i sprint mer enn parallelle knebøy.
- Så kan det tilføyes at muskelvekst på bakside lår var minimalt uansett knebøy variant.
