Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Viljestyrke er evnen til å kontrollere handlinger, følelser og lyster, og evnen til å motstå fristelser (McGonigal 2012).
Den deles ofte opp i tre forskjellige krefter - «Jeg vil ikke», «Jeg vil» og «Jeg vil ha».
«Jeg vil ikke»-kraften hjelper oss med å si nei til fristelser, for eksempel kaker og andre søtsaker.
«Jeg vil»-kraften fungerer motsatt. Denne kraften hjelper deg med å gjøre oppgaver som må gjøres, i stedet for å utsette dem på ubestemt tid. Det er evnen til å gjennomføre en oppgave, selv om du egentlig ikke vil.
«Jeg vil ikke» og «Jeg vil» er to sider av selvkontrollen, men utgjør ikke viljestyrken alene (McGonigal 2012).
Viljestyrken trenger en tredje kraft, en kraft som gir oss evnen til å huske hva vi egentlig vil. Det er lett å glemme de langsiktige, overordnede målene som du har satt deg når vi møter fristelser. For eksempel er det lett å glemme at du ønsker å gå ned 10 kg når svigermor kommer på besøk med sin fantastiske sjokoladekake. Det er dette «Jeg vil ha»-kraften handler om; å huske hva du egentlig vil og finne motivasjonen når du virkelig trenger den (McGonigal 2012).
Alle opplever impulser som arbeider mot våre gode intensjoner.
Viljen til å gjøre noe er altså ikke det samme som å få det gjort. For å komme i gang, trenger vi viljestyrke.
Kan sammenlignes med en muskel
Det var forskeren Roy T. Baumeister som først begynte å observere og teste grensene relatert til viljestyrke. På grunnlag av sine studier, kom han frem til hypotesen om at viljestyrke kan sammenlignes med en muskel. Dersom vi bruker musklene mye over tid, så blir de slitne. Og hvis vi ikke lar de få hvile, så mister de mye av sin kraft.
Det samme kan sies om viljestyrken. «Bruker man mye selvkontroll på å kontrollere temperamentet, vil man lettere gi etter til andre fristelser, eksempelvis søtsaker» (McGonigal 2012). Dersom viljestyrken er som en muskel, kan den også trenes opp.
Innenfor psykologien skilles det mellom to typer mentale prosesser; automatisk og kontrollert. En automatisk prosess krever ikke mye av en person, og svarene man er ute etter dukker opp uten mye anstrengelse. Om et spørsmål krever innsats, tar man i bruk en kontrollert tankeprosess. Her vil viljestyrke være viktig, da man systematisk må gå gjennom noen steg for å komme seg fra ett sett med informasjon til det neste (Baumeister og Tierney 2011).
Disse stegene blir kalt Rubicon-modellen for handlingsfaser. Dette kan forklares slik: dersom en persons ønske eller intensjon skal gå over til å bli et personlig engasjement, må man krysse en hypotetisk terskel. Altså et skille mellom motivasjon og viljestyrke.
Begrepet Rubicon stammer fra Julius Cæsars erobring av Roma. Da han krysset elven Rubicon, var det ingen vei tilbake. Elven ble et symbol på Cæsars motivasjon for å erobre Roma, og viljen til å gjennomføre.
For daglige gjøremål og rutiner spiller motivasjon en vesentlig rolle, men når det kommer til prosjekter, situasjoner eller mål som krever mye av oss, er viljestyrke viktig for gjennomføringsevnen.
