Intervju

Leddgikt: - Bør trene hardt og effektivt

Har du leddgikt, er det ingen grunn til at du ikke kan løpe intensive intervaller etterfulgt av maksimal styrketrening, sier fysiolog Håvard Haglo ved Treningsklinikken i Trondheim.

Temaside om Korona

- I utgangspunktet kan en person med revmatisme trene akkurat som andre mennesker. Like intensivt og like ofte. En person med leddgikt er derfor like trenbar som alle andre. Man må ta noen forhåndsregler, du må kjenne etter hvordan du har det, men det må alle, sier Håvard Haglo, fysioterapeut og treningsfysiolog ved Treningsklinikken i Trondheim.

I regi av Helse Midt-Norge tilbyr Treningsklinikken rehabilitering av hjertesykdom, lungesykdom eller revmatisk sykdom.

Les også: Dette er leddgikt

Leddgikt og trening

Leddgikt, eller revmatoid artritt (RA), er en kronisk, livslang leddsykdom av ukjent årsak. Den angriper først og fremst de små leddene i fingre og tær, men den kan med tiden også angripe større ledd. Sykdommen kan også gi forandringer utenfor leddene.

En person med leddgikt, vil kanskje oppleve at regelmessig fysisk aktivitet i hverdagen vil gi bedre muskelfunksjon og økt livskvalitet.

- Har du leddgikt, er du ikke en revmatiker. Du er en person som har leddgikt. Og er du en person, kan du trene som en person. Du kan trene like intensivt og like ofte som andre, sier Haglo.

I forbindelse med rehabilitering av pasienter med revmatisme, gjennomfører Treningsklinikken et rehabiliteringsprogram som består av tre ukentlige økter i åtte uker eller to ukentlige økter i tolv uker.

Treningen Haglo gjennomfører er intensiv intervalltrening etter 4 ganger 4– prinsippet. Etterfulgt av intensiv styrketrening – også her fire repetisjoner og fire serier.
- Intensiteten på intervallene bør ligge på 85 til 95 prosent av makspuls. Det er hardt, men det skal ikke være hardere enn at man skal kunne gå/løpe ett minutt til etter siste drag, sier Haglo

Dokumentert effekt

- Er hardtrening hos denne pasientgruppen en ny tankegang innen behandling av revmatisme?

- At intensiv trening har god effekt på denne gruppen pasienter er godt dokumentert, men det er relativt nytt. De første studiene om intervalltrening på leddgikt kom etter 2010. Disse studiene viser at treningen har effekt, gir bedre funksjon og at det er trygt og nødvendig.

Forskningen viser altså at treningen ikke forverrer smertene– men heller reduserer smerter. Det er også vist at sykdomsaktivitet og betennelsesmarkører holder seg uendret eller bedres etter en periode med trening.

I tillegg viser studier at effektiv utholdenhetstrening i form av intervalltrening tolereres og har resultert i bedre hjerte- og karhelse i denne pasientgruppen.

- Blir pasienter som kommer til deg, overrasket over intensiteten på treninga?

- Det kommer an på hvilke erfaringer de har. Noen blir glade. De synes det er befriende at de får lov til å trene på denne måten, at de blir sett på som et friskt og normalt menneske, forteller Haglo.

- Men enkelte - ofte eldre pasienter - som har lang fartstid i helsevesenet og kanskje blitt behandlet med forsiktighet på grunn av sykdommen, kan bli overrasket. Noen har gjerne hatt helseopphold i utlandet og fått høre at aktiviteten må ha lav belastning med mange repetisjoner. Noen blir også redde for å gjøre sykdommen verre – at de heller bensin på bålet ved å trene hardt, sier han.

Haglo tror denne frykten ofte bunner i misforståelser.

- Hvis de skal beskrive hva intervalltrening er, tenker de på en langrennsløper som stuper over mål. De tenker på ekstrem hard trening til total utmattelse. Derfor fyller vi på med kunnskap underveis. Under rehabilitering får pasientene to timer undervisning hver dag, og trening der vi følger dem opp.

- Vi bruker de første øktene på å få pasienten i gang. Du skal være sliten, men dette er ikke trening til utmattelse. Vi justerer opp dosen etterhvert og finner til slutt riktig intensitet, forklarer Haglo.

Hjerte-karsykdom

- Hvorfor må treninga være så hard?

- Inaktivitet er en utfordring i samfunnet. Motstykket til inaktivitet er trening. Trening er medisin mot inaktivitet. Trener vi med høy intensitet, vet vi hva vi får. Å si at all trening er bedre enn ingen ting er en sannhet med modifikasjoner, all trening gir ikke samme resultat. Det er urettferdig ovenfor pasientene å ikke tilby de den mest effektive treningsbehandlingen vi har tilgjengelig.

Er du i risikosonen for hjerte- og karsykdom er ikke rolige turer nok. Den lille fremgangen dette gir, stopper etter kort tid. Da trengs det høy intensitet, sier Haglo.

- Vi mener at med to effektive treninger i uka vil de aller fleste få framgang i ganske lang tid. Men hvis du synes løping er kjedelig og spinning gøy, kan du trene spinningintervaller. Du kan også ta fem repetisjoner i stedet for fire - det er treningsprinsippene som er viktige, avslutter Haglo.

 Kilder

Referanser

  1. Sveaas SF, Smedslund G, et.al. Effect of cardiorespiratory and strength exercises on disease activity in patients with inflammatory rheumatic diseases: a systematic review and meta-analysis.. Br J Sports Med. 2017. www.ncbi.nlm.nih.gov
  2. Sveaas SH, BErg IJ, et.al. Efficacy of high intensity exercise on disease activity and cardiovascular risk in active axial spondyloarthritis: a randomized controlled pilot study. . PLoS One 2014. www.ncbi.nlm.nih.gov
  3. Sandstas J, Stensvold D, et.al. The effects of high intensity interval training in women with rheumatic disease: a pilot study.. Eur J Appl Physiol. 2015. www.ncbi.nlm.nih.gov