Nyhetsartikkel

- Du må orke å kjempe for det

Ann Cathrin Lübbe vant gull i dressurridning i Paralympics i 2016. Bak gullet ligger mange år med trening -og en kategorisk avfeining av negativitet. - Det jeg ikke kan gjøre noe med, det kaster jeg i søppelbøtta, sier Lübbe.

Ann Cathrin Lübbe vant gull i dressurridning i Paralympics 2016. Foto: Liz Gregg for FEI

Den 13. september 2016 vant Ann Cathrin Lübbe gull i dressurridning under Paralympics i Brasil. 45-åringen vant gullet på hesten Donatello. Dette var Lübbes tredje Paralympics-gull i karrieren, og hennes åttende medalje totalt etter lekene i 2000, 2004, 2008, og 2016. Lübbe har vært på landslaget i Para-dressur siden 1997, og hun begynte å ri som seksåring.

- Men da var det sporadisk ridning av ponnier, og bare morsomt, sier Lübbe.

Barneleddgikt

Hun husker godt hvorfor hun begynte å ri.

- Det var for å irritere søsteren min. Hun begynte å ri, derfor begynte jeg også å ri - bare for å være plagsom. Hun sluttet ganske fort, men jeg fortsatte, og fra 10-11 års alderen begynte jeg å ri mer fast, sier Lübbe.

11 år gammel fikk hun barneleddgikt. Barneleddgikt er en kronisk sykdom som forårsaker betennelse i ett eller flere ledd, og hvor sykdommen starter før fylte 16 år. I Norge oppdages barneleddgikt hos omtrent 140 barn hvert år. Her kan du lese mer om barneleddgikt.

- Det skjedde fra den ene dagen til den andre. Jeg hadde spilt håndball, og våknet med en verkende finger og en hoven ankel. Det ble tatt blodprøver hos legen, og svaret kom fort - dette var barneleddgikt. Egentlig var det ok at ting skjedde så fort. Det førte til at jeg kom raskt i gang med behandlingen, sier Lübbe.

Den gangen var anbefalingen fra legene å slutte med aktiviteter og sitte mest mulig stille.

- Håndballen sluttet jeg med da jeg ikke kunne løpe mer. Beskjeden var egentlig å velge bort alt, men jeg trosset det rådet og fortsatte å ri. Det skulle de ikke få ta fra meg. I dag er jeg veldig glad for at jeg tok det valget. Det er nok derfor jeg er så velfungerende som jeg tross alt er, sier Lübbe.

Les også: Ridning - er det god trening?

Velger å ikke merke leddgikten

At hun fortsatte ridningen, var i stor grad på grunn av at viljen til å ri var så sterk.

- Jeg husker at jeg hadde venner som gikk sakte sammen med meg når jeg skulle til rideskolen. Det handlet også mye om å vise legen at jeg kunne fortsette å ri, om fasinasjonen for hester og ridning, og om at jeg gjerne ville ha noe å gjøre, sier Lübbe.

- Hva merker du leddgikten når du rir i dag?

- Jeg tror jeg velger å ikke merke den. Ridning har blitt en automatisert aktivitet for meg. Ridning er ridning, og det som er svakt, er svakt. Men jeg passer på å få timer med fysioterapeut for å holde kroppen i gang. Det viktigste ved ridningen er at følelsen er der. I tillegg må hesten lære å være lydig for de signalene jeg kan gi, sier Lübbe.

- Gjør du bestemte valg for å tilpasse treningen best mulig til leddgikten?

- I perioder trener jeg mye crosstrainer for å bedre utholdenhet og bevegelighet. Jeg sørger for å være aktiv og gjøre det jeg kan gjøre - det hjelper meg også som rytter, sier Lübbe.

- Det er hverdagen som teller

Ann Cathrin Lübbe og hesten Donatello vant gull i sin klasse i dressurridning ved Paralympics 2016. Foto: Caroline Dokken Wendelborg/NIF.
Ann Cathrin Lübbe og hesten Donatello vant gull i sin klasse i dressurridning ved Paralympics 2016. Foto: Caroline Dokken Wendelborg/NIF.

I 2003 og 2005 ble Lübbe kåret til årets funksjonshemmede utøver ved Idrettsgallaen.

- Det er alltid gøy å få anerkjennelse for det arbeidet man har gjort. Prisene er et resultat av målrettet arbeid, og det er klart det er gøy å bli satt pris på for den innsatsen man gjør, sier Lübbe.

Hvilke treningsrutiner har du?

- Jeg rir stort sett alle ukedager, og rir mer enn en hest hver dag. Jeg jobber fulltid med hest, og føler meg heldig som har dette som levevei. Hestene må holdes i gang hele tiden, og det er hverdagen som teller. Konkurransene er bare bonus fra treningen vi gjennomfører i hverdagen - men det er treningen og omgangen med hestene som gir inspirasjon, sier Lübbe.

Les også: Mindre stress hos barn som får stelle hest

-Det finnes ikke dårlige dager

Hvordan opplevde du årets gullmedalje i Paralympics?

- Målet jeg satte meg for fire år siden var å være blant topp tre i Rio. Å vinne gull- og sølvmedalje der viser at de målene jeg satte meg, og det arbeidet jeg har gjort, er riktig. Da vet jeg også at jeg har jobbet godt nok og gjort gode valg underveis, sier Lübbe.

Hva har ridningen betydd for deg?

- Det er min identitet. Ridningen er en del av meg, og det har utrolig stor betydning for meg. Det er den jeg er. Det er et godt miljø å være i. Som ridelærer har jeg også mange hyggelige elever. Alt dette gjør at jeg er en glad person, sier Lübbe.

- Hva gjør du om du har en dårlig dag med mye plager?

- Det finnes ikke dårlige dager. Det eksisterer ikke i min verden, og det er kanskje derfor det går så bra. Hvis noen prøver å si en negativ setning, så prøver jeg alltid å få dem til å snu om på den - slik at den blir positiv. Jeg prøver alltid selv å ha en positiv klang i det jeg sier. Vi blir jo god på det vi gjør mye av. Får du for vane å vende ting negativt, blir du selv en negativ person, sier Lübbe.

- Du må ha viljen

- Mange har fulgt med på og helt sikkert blitt inspirert av din innsats i Paralympics. Hvordan bør man gå frem dersom man har et handikap og ønsker å satse på ridning?

- Ridning er en kostbar sport, så det vil alltid ha et element av økonomi i seg, men hvis viljen er der, vil alle kunne få det til. Jeg er heldig og har ridningen som levevei. En sterk vilje er viktig, du må gidde å kjempe for å oppnå resultater. Dersom du alltid forventer å få alt servert, vil du aldri lykkes. Du må orke å jobbe for det, og du må ta de utfordringene som du møter. Det er viktig å huske at det kun er du selv som kan ta ansvar for ditt liv. Det er bare jeg som kan stå på og få ting slik jeg vil ha det, sier Lübbe.

- Hvilke kvaliteter ser du etter i en hest?

- Jeg ser etter en hest med mental styrke. Den må tåle ulike omgivelser, og den må ha tre gode gangarter. Den må også takle presset ved å reise til nye steder. Dette er det viktigste. Den hesten jeg rir nå, er utrolig flott - det hjelper også litt, sier Lübbe.

Les også: Hesten som terapeutikum

Trenger ikke fokusere på handikapet

- Hvilke utfordringer i ridekarrieren din har leddgikten gitt deg?

- Utfordringer møter du uansett hva du holder på med. De tingene jeg kan gjøre noe med, gjør jeg noe med. Det jeg ikke kan gjøre noe med, tenker jeg ikke på. På en fin solskinnsdag skulle jeg gjerne tatt på meg joggeskoene og dratt på en joggetur i skogen, men det får jeg ikke til. Det kan jeg ikke gjøre noe med, derfor bruker jeg ikke energi på å tenke på det. Det jeg ikke kan gjøre noe med, kaster jeg i søppelbøtta. For meg fungerer det veldig godt. Selv om du har et handikap, trenger du ikke å fokusere på det, sier Lübbe.