Intervju

Fysisk aktivitet og kronisk nyresykdom

Regelmessig trening er positivt for pasienter med kronisk nyresykdom. - Vær forsiktig med å starte styrketrening for hardt og brutalt. Utover det, kan denne pasientgruppa trene som resten av befolkningen, sier overlege og forsker Toralf Melsom ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Kronisk nyresykdom er et stort helseproblem i verden.

Alvorlige følger av sykdommen er tap av nyrefunksjon og utvikling av hjerte- og karsykdom.

- Fysisk aktivitet har en positiv effekt for alle - også de som har kronisk nyresvikt, sier Toralf Melsom.

Skal rense blodet

Melsom forteller at kronisk nyresykdom er definert som nedsatt filtrasjon i nyrene - at nyrefiltrasjonen er nedsatt under et visst nivå, og/eller andre tegn på nyreskade. Det betyr at nyrenes evne til å filtrere ut stoffer og dermed rense blodet blir redusert.

Tegn på nyreskade kan være at man har proteiner i urinen. Om nedsatt filtrasjon eller proteiner i urinen har vart i over tre måneder, har man kronisk nyresykdom.

- Hvem er mest utsatt for dette?

- De eldste er mest utsatt. Alder er den viktigste risikofaktoren, fordi nyrefunksjonen taper seg med økende alder. I tillegg er det flere livsstilsfaktorer som øker risikoen – som diabetes, høyt blodtrykk og fedme. Røyking er også en risikofaktorer, forteller Melsom.

Men sykdommen kan ramme i alle aldre:
Blant annet kan glomerulonefritt (samlebetegnelsen på en rekke ulike betennelsessykdommer i nyrene), cyster i nyrene eller andre medfødte tilstander, ramme alle.

Fysisk aktivitet reduserer risikoen

Forskningen tyder på at fysisk aktivitet virker positivt også for mennesker med kronisk nyresykdom.

- Fysisk aktivitet er forebyggende for god helse generelt, og for mennesker med nyresykdom vil treningen kunne redusere risikofaktorene. Pasienter med kronisk nyresykdom har økt risiko for hjerte- og karsykdom, og med fysisk aktivitet vil de redusere denne risikoen, sier Melsom.

- Har du kronisk nyresykdom, blir prognosen dårligere hvis du utvikler diabetes eller får høyt blodtrykk. Trening beskytter også mot å utvikle kronisk nyresykdom i utgangspunktet fordi det motvirker diabetes, høyt blodtrykk og fedme. Hvorvidt trening i seg selv virker beskyttende er mer usikkert. Her mangler det gode studier med nøyaktige mål på både nyrefunksjonen og fysisk aktivitet, sier Melsom.

Hvor mye og hvor hardt?

- Hvilke råd om fysisk aktivitet vil du gi til denne pasientgruppen?

- Det er de samme helserådene som for resten av befolkningen - både kondisjonstrening og styrketrening er gunstig, sier Melsom, men én forsiktighetsregel kan det være grunn til å ta:

- Trolig bør man være forsiktig med brå oppstart på hard styrketrening. Det kan gi en voldsom stølhet og nedbrytning av muskulatur, og gi avfallsstoffer i blodet som kan være skadelig både for de med og uten kronisk nyresykdom. 

- Likevel vil det farligste være å bli stillesittende og ikke drive med noe fysisk aktivitet, påpeker han.

Melsom mener det er gunstig å trene slik at man blir tungpust og svett, minimum 1-2 ganger per uke. Dette gjelder alle.

- En bør få i gang hjertepumpa og bli litt sliten. Dette gjelder også de som har kronisk nyresykdom, sier han.

Nyresvikt på mange stadier

Melsom forteller at kronisk nyresykdom deles inn i fem stadier. Der stadiene én til tre har lite symptomer og man merker lite til sykdommen. Det er først alvorlig nyresvikt som gir symptomer.

Den generelle forekomsten av kronisk nyresykdom i befolkningen er rundt 10 prosent. Blant de som er over 70 år, øker forekomsten til 40-50 prosent. Trolig er mange ikke klar over at de har tilstanden.

- Det er ingen begrensninger for hvor fysisk aktiv du kan være hvis du har en lett-gradig kronisk nyresykdom. Det er annerledes hvis du har en alvorlig nyresvikt og må ha dialyse, da vil formen og helsa være påvirket av dette, sier Melsom.

Men flere studier tyder på at selv om man har nyresvikt i endestadiet, altså går i dialyse, er det mange positive sider ved å trene.

- Spesielt når det handler om funksjon, muskeltap og livskvalitet. Hvorvidt trening er en uavhengig beskyttende faktor for død er mer usikkert, sier han.

Trygt å trene

Melsom mener det er trygt å trene også i endestadiet - det er ingen holdepunkter for at trening er skadelig eller farlig hos denne pasientgruppen, men han minner om forbeholdet om ikke å bråstarte med hard styrketrening slik at man blir veldig støl.

Melsom forteller at det er økende kunnskap om kronisk nyresykdom og fysisk aktivitet. Likevel mangler det ennå mye kunnskap på feltet.

Årsakene til dette er flere. En vanlig måte å måle nyrefunksjon på er å måle mengde kreatinin i blodet fordi det skilles ut av nyrene. Men kreatinin i blodet stammer fra muskulaturen. I de studiene som har sett på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og nyrefunksjon er det derfor ofte en stor feilkilde. For om du trener, øker muskelmassen og da kan det se ut som om du har dårlig nyrefunksjon siden treningen i seg selv fører til økt kreatinin i blodet.

Selv er Melsom nå hovedansvarlig i en studie der de har målt nyrefunksjonen nøyaktig med et kontraststoff. Her vil forskerne ha gode muligheter for å se sammenheng mellom fall i nyrefunksjon og fysisk aktivitet. Hva resultatene viser, gjenstår å se.

- Dette er en pågående studie og et av prosjektene skal se på om fysisk aktivitet er en uavhengig beskyttende faktor mot nyresykdom.

Forskning om nyresvikt og trening

Det er fremdeles mangelfull forskning om kronisk nyresvikt og fysisk aktivitet. Likevel tyder summen av forskning på at fysisk aktivitet er positivt, nødvendig og ufarlig for personer i denne pasientgruppa.

Under følger noen eksempler på relevant forskning:

  • For pasienter med alvorlig nyresvikt (dialysepasienter), viser en studie publisert i "Journal of the American Society of Nephrology" at fysisk trening er trygt og at trening er vist å haeffekt på fysisk yteevne og livsskvalitet1.
  • En studie publisert i "American Journal of Physiology-Renal Physiology"2 i 2018 har undersøkt treningsformer hos pasienter med kronisk nyresykdom der dialyse ikke er nødvendig. Forskerne skriver at det til tross for en økende enighet om at pasienter med kronisk nyresykdom i alle ledd bør trene regelmessig, eksisterer ingen formelle retningslinjer for trening. Forskerne mener pasientgruppen vil ha en positiv tilleggseffekt av styrketrening sammen med aerob trening. Dette gir bedre yteevne og hindrer muskeltap.
  • En studie utført av Toralf Melsom og hans kolleger ved Universitetet i Tromsø viser at fysisk trening er forbundet med mindre hyperfiltrasjon, spesielt hos menn. Hyperfiltrasjon ses særlig ved overvekt og forhøyet blodsukker og vil på sikt kunne lede til raskere tap av nyrefunksjon. Det ser ut til at om treningen skal ha ønsket effekt, bør man trene slik at man blir tungpustet og svett. Studien ble publisert i tidsskriftet Clinical Journal of the American Society of Nephrology.3
  • En studie som er publisert i Journal of American Society of Nephrology (JASN)4, har undersøkt hvordan fysisk aktivitet kan ha effekt på pasienter med kronisk nyresykdom. Funnene var positive og tyder på at trening kan bidra til å opprettholde pasientenes helse ved å redusere nedgangen i nyrefunksjonen.
  • En artikkel publisert i tidsskriftet Diabetologia5 har undersøkt hvordan fysisk aktivitet påvirker risikoen for diabetes relatert nyresykdom (diabetes nefropati) hos pasienter med diabetes type 1. Studien viser at trening fører til lavere risiko for utvikling av tegn på nyreskade (spesielt hos de som trener med høy intensitet) hos de med diabetes type 1.

Kilder

Referanser

  1. Manfredini, Mallamaci, et.al. Exercise in Patients on Dialysis: A Multicenter, Randomized Clinical Trial.. J Am Soc Nephrol. 2017 .DOI:1681/ASN.2016030378
  2. Watson EL Gould DW, et.al. Twelve-week combined resistance and aerobic training confers greater benefits than aerobic training alone in nondialysis CKD. Am J Physiol Renal Physiol. 2018. DOI: 0.1152/ajprenal.00012.2018
  3. Melsom T, Mathisen UD, et.al. Physical Exercise, Fasting Glucose, and Renal Hyperfiltration in the General Population: The Renal Iohexol Clearance Survey in Tromsø 6 (RENIS-T6). Clin J Am Soc Nephrol. 2012. DOI:10.2215/CJN.02980312 DOI
  4. Robinson-Cohen C, Littman AJ, Duncan GE, et.al. Physical activity and change in estimated GFR among persons with CKD.. J Am Soc Nephrol. 2014. DOI:10.1681/ASN.2013040392 DOI
  5. Wadén J, Tikkanen HK, et.al. Leisure-time physical activity and development and progression of diabetic nephropathy in type 1 diabetes: the FinnDiane Study.. Diabetologia. 2014. DOI: 10.1007/s00125-015-3499-6 DOI
  6. Hansen, B., Kvale, G., Hagen et.la. Helse. BMJ 2019. doi:10.1681/ASN.2016030378 DOI