Intervju

Hardtrening positivt for lungekreftopererte

Skrale pasienter som er operert for lungekreft, kan trene hardt og forbedre formen betraktelig.

Det viser studier utført ved Norges idrettshøgskole og Oslo Universitetssykehus.

Elisabeth Edvardsen er fysiolog og forsker ved Lungemedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus og Seksjon for idrettsmedisin, Norges idrettshøgskole.

Hun forteller at fysisk aktivitet og trening nå er en del av behandlingen for lungekreftpasienter som er operert ved Oslo Universitetssykehus. Bakgrunnen for dette er blant annet en studie Edvardsen og medarbeidere gjennomførte for noen år siden:

I 2010 jobbet hun med lungekreftpasienter på Oslo universitetssykehus, avdeling Ullevål. Her testet hun pasienter på tredemølle som skulle utredes for operasjon i forbindelse med lungekreft.

Skjør pasientgruppe

- Hvis man har fått påvist lungekreft, vil man prøve å operere bort svulsten så sant dette teknisk lar seg gjøre. Det betyr at man som regel må fjerne en halv eller en hel lunge for å bli frisk. Mange av disse pasientene er eldre, og flere har tilleggssykdommer på grunn av en langvarig røykehistorie. Fremtredende lungesykdommer som KOLS og emfysem eller hjerte- og karsykdom er derfor ikke uvanlig. Dette kompliserer behandlingen siden pasientene er ekstra skjøre, forteller Edvardsen.

- Hvis du har nedsatt lungekapasitet fra før, og må fjerne en lunge for å bli frisk, er det ikke mye kapasitet igjen etter operasjonen. Jeg traff disse pasientene ukentlig hos oss. Vi målte maksimalt oksygenopptak for å se om de var spreke nok for operasjon, og jeg så ofte at kondisjonen til pasientene var veldig dårlig, sier hun.

Men det fantes ikke behandlingsopplegg for dem etter operasjonen som kunne sikre at de kom raskere tilbake, de ble sendt hjem uten oppfølging eller opptrening.

- Det er nok fordi man ikke visste om disse pasientene var i stand til å trene, og hva slags type trening man skulle anbefale, sier hun.

Studie med hardtrening

Dermed ble det iverksatt en studie der det ble rekruttert pasienter fra Oslo Universitetssykehus og Akershus universitetssykehus.
Treningsstudien ble kalt FALC (Fitness, Activity and Lung Cancer study).

- Vi ønsket å trene disse pasientene etter tradisjonelle treningsprinsipper, men så hardt som mulig, både styrketrening og kondisjonstrening, forteller Edvardsen.

Pasientene ble grundig testet før operasjon og 4-6 uker etter operasjonen, og de ble deretter randomisert til en treningsgruppe eller kontrollgruppe.

Deltagerne trente i 20 uker, tre ganger i uka. De trente kondisjon med høy intensitet og tung styrketrening - på hjemstedet der de bodde. De fikk tildelt en egen personlig trener og en fysioterapeut. Treningen var individuelt tilpasset hver enkelt pasient på bakgrunn av hvilken lungefunksjon de hadde etter operasjonen og hvilken fysisk form de var i. Selve kondisjonstreninga besto av motbakkegange på tredemølle. Styrketreninga med stor belastning på over- og underkropp foregikk i treningsapparatene.

Svært god effekt av trening

Etter at treningsperioden var over, viste resultatene at deltagerne hadde hatt en stor effekt av treninga. Det var gjerne de pasientene med dårligst utgangspunkt som hadde best effekt.

- De fleste deltagerne ble sprekere enn før operasjonen. De fikk bedre kondisjon og muskelstyrke, de fikk bedre lungefunksjon, økt muskelmasse og bedre livskvalitet. Livskvalitetsundersøkelsen viste at deltagerne i treningsgruppa fikk bedre pust enn de som ikke trente. De følte seg bedre, og de hentet seg raskere inn etter operasjonen.
- Noen pasienter mente de ikke ville kommet seg tilbake i jobb uten treningen, sier Edvardsen.

Hun forklarer at ved en lungekreftoperasjon, prøver man å fjerne så lite som mulig av lungen.

- Men vi har mye å gå på når det kommer til lungekapasitet. Friske mennesker klarer fint å leve med én lunge. Men hvis man har KOLS og kanskje også har hatt hjerteinfarkt i tillegg, er situasjonen en annen. Men det var altså de som var skralest, som hadde best effekt av treninga, sier hun.

Treningsdagbok

Forskningsresultatene ble publisert i BMJ, Thorax og BMJ Open Sport & Exercise Medicin.

- På bakgrunn av resultatene våre ble vi med i et utvalg ved Oslo universitetssykehus for å lage nye retningslinjer for å få med trening som en del av behandlingen for lungekreftopererte, sier Edvardsen.

Alle pasienter som opereres for lungekreft ved OUS, får nå tildelt en aktivitetsdagbok. Denne treningsdagboken følger pasienten gjennom hele sykehusoppholdet – og i ukene og månedene etter at de er kommet hjem. Det gis konkrete, individuelle råd om øvelser og trening, og hvor de kan ta kontakt for å få hjelp på hjemstedet.

Dette har man nå holdt på med i snart to år, og ordningen skal snart evalueres i forbindelse med en masteroppgave.

I stand til å trene?

- Hvorfor er ikke trening som en del av behandlingen blitt innført tidligere?

- Det er sammensatt. Dette er gjerne skrale pasienter i utgangspunktet, og de blir skralere etter en operasjon. Fremtidsutsiktene for mange er dårlige, så da tror jeg man har tenkt: hvorfor skal vi bruke tid på disse, sier Edvardsen.

Kanskje har man lurt på om pasientene er i stand til å trene etter en slik operasjon. Det er altså ikke blitt forsøkt, sett bort fra noen studier der treningen er blitt utført med svært lav intensitet som å gå rolige turer, sitte på sengekanten og løfte på armene. De har ikke fått igang hjertepumpa.

- Det er synd, for det viser seg at med individuell tilrettelagt kondisjon og styrketrening kan pasienten få en helt annen hverdag etter operasjonen, sier Edvardsen.