Nyhetsartikkel

Heftige opplevelser og mestring av bakkene

- Det er ganske heftig å se noen som ellers er bundet til rullestolen, galoppere rundt på en hest – uten sal. Du ser gleden de utstråler og får høre at de har blitt sterkere og klarer mer, sier fysioterapeut Kristin Foss Aune. På hennes terapitimer er hesten og hestens bevegelser de sentrale virkemidlene.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

På Stall C på Malvik utenfor Trondheim er formiddagen varm og lun. Rolige hester skritter på rekke og rad inn på tunet til stallen. Smilene sitter løst, både på rytterne og de mange hjelperne som følger dem inn. En liten shetlandsponni med blomsterkrans i håret klipper kantene på plenen rundt utebordene, og en oransje katt slenger seg dovent på gresset. En av guttene som nettopp har gått av hesten sin, nærmer seg målrettet katten. – Rolig nå, sier assistenten hans. Husk at du må bruke bare en hånd, og være forsiktig.

Over gårdsplassen, forbi dovne katter og ponnier med blomsterpynt i håret, kommer Kristin Foss Aune smilende. Foss Aune er en av få fysioterapeuter med spesialutdanning innen terapiridning som holder til i Trondheimsområdet. En time med terapiridning er akkurat over, og en ny skal snart begynne. Etterspørselen er det ingenting å si på, men her står ingen på ventelister.

- For å få plass på terapiridning, må legen, eller i noen tilfeller skolen, sende en henvisning til Helfo. Da får de også dekket utgifter til drosje til og fra rideskolen. Det er viktig at henvisningen er grundig, og forklarer hvorfor pasienten kan ha nytte av slik behandling, understreker Foss Aune.

Krevende timer

Deltagerne får vanligvis dekt 30 timer med terapiridning på en henvisning. Dette tilsvarer 15 timer på høsten, og 15 på våren. I tillegg kommer en egenandel som her utgjør 200 kroner per time.

- Årsaken til det er at det er krevende timer. Vi trenger leiere til alle hestene, og noen ganger flere assistenter til å følge dem, sier Foss Aune.

Neste side