Nyhetsartikkel

Heftige opplevelser og mestring av bakkene

- Det er ganske heftig å se noen som ellers er bundet til rullestolen, galoppere rundt på en hest – uten sal. Du ser gleden de utstråler og får høre at de har blitt sterkere og klarer mer, sier fysioterapeut Kristin Foss Aune. På hennes terapitimer er hesten og hestens bevegelser de sentrale virkemidlene.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Utfordrende

I terapitimene sørger de for varierte oppgaver. Det skal være både utfordrende og motiverende. - Noen ganger longerer vi dem i trav og galopp. (Å longere vil si at noen holder hesten i et langt tau, og at hesten går eller løper i ring rundt vedkommende. Slik har ridelæreren kontroll på hesten, mens rytteren kan konsentrere seg om øvelsene.) Da ber vi dem for eksempel om å holde hendene ut til siden eller rett opp. De som har ridd lengst, begynner å bli veldig gode. Vi har også leker der vi legger ut ringer som de skal hente mens de sitter på hesten, og deretter kaste på blink. Vi rir også i skogen. Oppover og nedover bakker, og mellom trær. Det gir andre utfordringer i forhold til kontroll og balanse. Noen protesterer på å ri i bakker, men vi veileder dem slik at de ser at de klarer det. Det krever litt av balansen å skulle opp og ned bakker, sier Foss Aune.

- Sitter du i rullestol, får du ikke trent bekken og sete til vanlig. Du kan eventuelt sitte på en ball, men det gir ikke så god trening som å ri. Dessuten får du mye ekstra når du sitter på en hest, sier Foss Aune.

Forrige side Neste side