Nyhetsartikkel

Terapiridning - med hestens bevegelser som terapi

Terapiridning er en metode innen fysioterapi hvor hestens bevegelser er grunnlaget for behandlingen. Hvorfor har hestens bevegelser en terapeutisk effekt? Vi har spurt Ellen Trætteberg, som er en av landets fremste eksperter på området.

Ellen Trætteberg er en av landets fremste eksperter på terapiridning.

Hopp til innhold

Ellen Trætteberg har arbeidet ved Beitostølen Helsesportsenter siden 1973. Hun har også skrevet boken "Ridning som rehabilitering", vært prosjektleder for filmen "Ridning for alle", og har ansvar for siste del av fysioterapeutenes etterutdanning innen terapiridning. I tillegg er hun kursleder for ridelærere som skal tilrettelegge for ryttere med funksjonsnedsettelse.

Gir avspenning

Ifølge Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for Terapiridning, er denne behandlingsformen særlig gunstig ved opptrening av balanse, styrke, symmetrisk muskelarbeid og koordinasjon1-2. Måten du sitter på hesten på, og hestens bevegelser, kan løse opp spenning og spasmer i muskulaturen.

- Publikum er mest kjent med effekten terapiridning kan ha på nevrologiske lidelser, kanskje først og fremst for barn med cerebral parese (CP). Det er også denne pasientgruppen det er forsket mest på. Barn med CP har på ulike måter problemer med å bevege seg. Ridning har vist seg å kunne avspenne muskulaturen, slik at barna oppnår større bevegelighet og balanse. Når du sitter på hesten i skritt, gir dette det samme bevegelsesmønsteret på bekkenet som normal gange gir. Slik kan ridning gi pasientene bedre gange. Medvirkende årsak er at de får bedre bevegelighet, bedre balanse og bedre kroppskontroll. Velger du rett hest til rett rytter, gir dette avspenning, sier Trætteberg.

Fysioterapeuter som anvender terapiridning i behandlingen, er fysioterapeuter som har en tilleggsutdannelse i denne terapiformen. Henvisning til terapiridning gis av lege, manuellterapeut eller kiropraktor. For at en skal kunne drive med terapiridning, må kommunelegen først godkjenne stedet. HELFO gir bidrag til terapiridning når visse vilkår er oppfylt3. Det vil si at terapiridningen må være av betydning som en erstatning for eller et supplement til tradisjonell fysioterapi4. Eksempler på grupper som kan ha nytte av terapiridning, er personer med cerebral parese, lammelser, hjerneskader etter slag og ulykker, psykisk utviklingshemmede, psykisk syke og demente, blinde og hørselshemmede.

- Endel som sliter med kroniske ryggsmerter, kan også ha nytte av ridningen, ettersom det gir skånsom rytmisk bevegelse i ryggens ledd. I tillegg til avspenning, koordinasjon, bevegelighet, balanse og kroppsbevissthet, kan ridning stimulere kognitive evner som hukommelse, initiativ, orientering i rom og retning, konsentrasjon, planlegging og en rekke andre ting. Alle sanser blir aktivert. Vi blir påvirket av hesten på alle måter, både fysisk og psykisk. Det kreves reaksjoner fra hele kroppen når vi rir, et sensomotorisk samspill, sier Trætteberg.

For mange er kontakten og samværet med hesten vel så viktig som ridningen. Å få være med i stallen, børste hesten sin og føle kameratskapet og samhørigheten med hesten betyr mye.

Les også: Heftige opplevelser og mestring av bakkene