Nyhetsartikkel

Terapiridning - med hestens bevegelser som terapi

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Hesten bør passe pasienten

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ikke alle hester kan brukes til denne typen behandling. Er hesten snublete eller ujevn i bevegelsene, gir den ikke den jevne gode rytmen som er nødvendig. Hestens størrelse og bevegelsesutslag må også passe den enkelte pasient. Det er ikke alltid slik at små hester har små bevegelser, eller at store hester har store bevegelser. Det er heller ikke slik at det må være en bestemt hesterase.

- Helst skal det være hester med forholdsvis små bevegelsesutslag, med myke og behagelige bevegelser. Det kan ikke være en hest som tripper avgårde, eller har støtende bevegelser, sier Trætteberg.

Ideelt sett burde de som bruker denne terapiformen, ri flere ganger i uken, men det er sjelden det er mulighet for det. Forskning viser at avspenningen fysioterapeuten ofte ønsker at pasienten skal oppnå, kan komme etter bare 10-12 minutters ridning.

- Men det er ingen som vil slutte da. For noen er det nok. Andre er så svake at fysioterapeuten velger en liggende utgangsstilling, tvers over eller langsetter hesteryggen, alt etter hva som er hensikten. Fysioterapeuten kan også sitte bak pasienten for å støtte og hjelpe til gunstig stilling. Slik individuell behandling kalles hippoterapi, der hestens bevegelser benyttes uten at pasienten påvirker hesten aktivt. Ridning tilpasses og doseres både i tid, intensitet og hvor du rir, etter rytterens ønske og mål med behandlingen. For mange kan det være viktig å komme seg ut i naturen og terrenget, ettersom de ofte ikke kommer dit på annet vis, sier Trætteberg.

Les også: Mindre stress for barn som får stelle hest

Forrige side Neste side