Nyhetsartikkel

Terapiridning - med hestens bevegelser som terapi

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Du trenger ikke bein for å ri

For rytteren kan det å styre hesten selv være en utfordring og et mål.

- Det er også en balanseutfordring å skulle sitte stødig på baken. Du trenger ikke bein for å ri, det er ikke meningen at du skal sitte og klemme deg fast til hesten. Det er mange uten bein som rir helt utmerket. Rytteren påvirker og styrer hesten med sin egen tyngde som virker gjennom setet. Med små vektforandringer, gjennom rytterens setebein, kommuniserer rytter og hest med hverandre. En annen type utfordring er at noen er redde. De synes det er et stort dyr, og at det er langt ned, særlig hvis du ellers sitter i rullestol. Det krever tilvenning å bli trygg. Derfor trenger rytterne gode hjelpere og trygge hester, sier Trætteberg.

Trætteberg understreker flere ganger at det er forskjell på fritidsridning og terapiridning.

- Det er klart at du kan gå på vanlig rideskole selv om du har funksjonshemning. I ridelærerutdanningen i Norge er tilrettelegging for personer med fysisk funksjonshemning en del av utdannelsen. Derfor skal en god ridelærer kunne legge opp timen på en fornuftig måte. Men da er det fritidsridning og ikke terapiridning. Fysioterapeuten kan rette feilstillinger, vurdere behandlingsmetode og tid. Da er det viktig at du har denne utdannelsen, med både fysioterapi og hestekunnskap, sier Trætteberg.

Terapiridning kombineres ofte med andre behandlingsstrategier for å oppnå ønsket resultat. Men enten det er terapiridning eller tilpasset fritidsridning, vil samværet og opplevelsen med hesten kunne gi stor grad av mestring, livsglede, aktivitet og deltagelse.

Forrige side Neste side