Fjellvandring - noe for deg?

- Når man skriver september i fjellet, er det tydelig at naturen byr seg på høst. Lyset senkes på ettermiddagen og om natta, temperature synker, blad og gress påvirkes. Og fargene kommer, sier Rune Haug (bildet under). 

Haug en erfaren fjellvandrer og klatrer og driver Jotunheimen Arrangement AS. Han har loset utallige fjellglade mennesker trygt gjennom fjellheimen.

- Det fineste med høsten er fargene. Høsten er den årstiden som virkelig leverer på fjellet, det er inspirerende å være ute og bare se, sier han. 

Fjellet for alle

Drømmer du om å knyte på deg fjellskoene og begi deg fjellet i vold?

- Å gå i fjellet er fin trening både rent fysisk, og ikke minst mentalt. Kroppen produserer endorfiner ved fysisk aktivitet - kroppens eget morfin. Kanskje merker du at du blir litt gladere av å være ute på fjelltur, sier Haug.

Han mener det er opplevelsen av turen som er viktig, ikke hvor hard eller lang den er. Å tenne bål og nyte stillheten er for noen nok. Kanskje blir det en naturlig progresjon i lengde og vanskelighetsgrad etterhvert, sier han.

Og du trenger så absolutt ikke være noen villmarkens sønn eller datter for å legge turen til fjells. Går du en dagstur eller mellom hytter langs merka stier, klarer du deg med kun noen små kilo i sekken.

Haug mener det er enormt mye folkehelse i å ta turen til fjells, men råder til å begynne forsiktig - finn din måte å like fjellet på. Og så er det bare å kjøre på.

Fjellet er for alle, men stiller også noen krav.

Været skifter fort

Det første du bør gjøre når du vil gå i fjellet, er å finne en tur. Velg en tur som passer for deg. Du kan:

• Se etter turforslag på UT.no eller lommekjent.no
• Bruk turforslagsiden
• Ring din lokale turistforening og spør deg til råds.

Men selv om fjellene ligger foran deg som et nydelig maleri, må man ta fjellet på alvor. Sol og klarvær kan bli til kald vind, sludd og tåke på få timer. Om våren og høsten kan forholdene i fjellet lett bli vinterlige - om høsten er det vanlig med snøfall fra 1000-1200 meters høyde. I skogen kan du klare deg med mindre utstyr og det trenger ikke være av like god kvalitet som på fjellet. Det samme gjelder i skjermede områder langs kysten.

- Hvis du skal i alpint terreng over 1800 meter kan været skifte veldig fort. Derfor er det viktig å kle seg riktig, sier Haug. Selv på sommeren må ryggsekken inneholde tørre ullklær, lue, votter og solbriller.

- Værmeldinga trenger ikke alltid å stemme. Den største fella å gå i på fjellet er at man har med for dårlige klær og for dårlig fottøy. Man blir overrasket av det dårlige været og er ikke godt nok kledd. Dette er en av de fremste årsakene til redningsaksjoner i fjellet, sier Haug.

Skal man gå en heldagstur på fjellet, er det greit å starte med noen kortere turer. Det finnes toppturer i alle kommunene, du trenger ikke dra langt.

- Jeg anbefaler å gjennomføre noen treningsturer før en dagstur i fjellet. Å gå raske bakkeintervaller er en fin måte å trene seg opp på, dette vil man ha glede av på turen, sier han.

Noen råd til bekledningfra DNT (Den Norske Turistforening):

• Regntøy (jakke og bukse)
• Tynn vindjakke og turbukse (med god fukttransport)
• Undertøy i ull/ullblanding + ekstra skift
• Sokker med mye ull og god passform + ekstra skift
• Fleecejakke eller tynn varmejakke
• Lue
• Ullvotter eller andre vanter/votter som er varme selv når de er våte
• Fjellstøvler og gjerne gamasjer
• Shorts og t-skjorte (ull/kunstfiber) hvis det er meldt varmt vær

Tips og gode råd

Fottøy:

Er du ny i fjellsporten, bør du ha gode sko som stiver av ankelen. Skoene må også være store nok, for foten utvider seg. Bruk god tid på skokjøpet, prøv dem i butikken og gå gjerne i trapper når du prøver.

Gnagsår: Lite er mer gledesdrepende på en fjelltur enn et begynnende gnagsår.

- Jeg bruker gaffateip til å forebygge gnagsår. Ta en lang bit teip og sett den rett på tørr hud. Bruk en god bit slik at det blir godt feste framover. Bruk ullsokker. Dermed blir det ingen gnisninger mellom hud og sko, råder Haug.

- Noen får også lett gnagsår på lilletåa. En årsak til dette kan være at skoene ikke er strammet godt nok. Har du sko med hjørnestrammere, bruk dem. Det forhindrer at hælen sklir fram, og det blir gnagsår. Selv bruker jeg å åpne opp lissene på hjørnestrammerne i oppoverbakke, og knyter igjen når det går nedover.

Mat og drikke:

- Det er viktig å drikke nok på tur. Drikker du litt hvert 20. minutt, legger du en god basis for resten av dagen. Ikke vent til du blir tørst med å drikke. En drikkepose i sekken, med slange fram, gjør at det blir enkelt å drikke. Skal du på en tur som tar omtrent seks timer, ta med mat og drikke til 12 timer. Kanskje får du et overtråkk og må vente på hjelp. Da er det også lurt å ha en vindjakke i sekken.

Gå alene eller sammen med andre?

- Det er lurt å gå flere sammen. Særlig for å komme seg i gang, da kan man også dele opplevelsene med noen og snakke om turen i etterkant. Kanskje kan du melde deg på grupper med en kjentperson eller andre gruppeturer. Men etterhvert kan det være godt å gå alene og nyte stillheten.

Om å bruke mobiltelefonen:

Ikke stol på mobiltelefonen. Det er varierende dekning i fjellet og skogen. Noen gode råd fra DNT om mobilbruk på tur:

• Mobiltelefonen kan være et nyttig hjelpemiddel, men du kan ikke stole på den i alle situasjoner eller områder. Mange steder i fjellet er det dårlig dekning, særlig i nasjonalparkene.
• Sjekk mobildekningen før turen. Telenor og Netcom har egne dekningskart.
• Ikke avtal ringetider. Du kan befinne deg i områder uten dekning når du skulle ringe.
• Lad opp batteriet før du reiser på tur. Spar på batteriet, du kan få bruk for det. Ta med lader, men husk at de fleste turisthytter er uten strøm.
• Oppbevar mobiltelefonen og eventuelt ekstrabatteri varmest mulig. Kulde reduserer batterikapasiteten kraftig.
• Oppbevar mobiltelefonen i vanntett innpakning.
• Hvis du ikke har dekning, søk opp i høyden. Hvis du ikke kan ringe, prøv å sende en tekstmelding. Den kommer mye lettere gjennom.
• Husk at en mobiltelefon aldri kan erstatte vanlig turutrustning og fjellvett.

Hvem går i fjellet?

Enkelte ønsker kanskje etterhvert å ta steget videre og øke utfordringene. Kanskje ønsker du å bestige enda brattere fjell som krever klatring og sikring?

- Da kan du ta kontakt med et firma som driver med fjellføring og arrangerer fjellturer. Da vil du også få konkrete svar på hva som kreves for turen du ønsker å delta på.

- Hvem passer dette for?

- Generelt vil jeg si at det passer for den som har vært endel på tur fra før, gjerne turer med litt lengde - 10-12 timer og oppover. Når man bruker tau, går tiden fort. Dette med tidsbruk er også en viktig sikkerhetsfaktor, det er derfor viktig at man klarer å bevege seg i luftig og eksponert terreng uten for mye tidsbruk, sier Haug.

Han mener derfor at slike turer er best egnet for fjellsportsinteressert, men også folk som har lyst til å strekke litt på komfortsonen sin.

Haug tror mange får en indre ro av å gå i fjellet. Hvis hverdagen er hektisk, gir fjellet fri fra stresset og muligheten til å koble av.

- Det er nok denne kontrasten mange trigges av, sier han.

Men han tror også endel drar på fjelltur for at de vil utfordre komfortsonen sin og se hva de duger til.

- Dette er mennesker som gjerne opptrer i grupper, som kompisgrupper, spareforeninger, jentegrupper, guttegrupper, sier han.

- Så har du trofejegere, de samler rett og slett på fjelltopper. Mange samler i dag på 2000-topper. Det er omtrent 370 stykker å gi seg i kast med, så det er endel å velge mellom.

- En annen gruppe fjellvandrere er de som skal til Galdhøpiggen, som kanskje ikke er så erfarne enda. Når de kommer opp, skjønner de at det finnes en god del flere turer man kan ta - sånn sett er Galdhøpiggen en fin døråpner til senere turer, sier Haug. Han forteller at det i de senere årene er blitt en trend å gå i fjellet. Det er mange som gjør det, og vi er flokkdyr.

- Men om noen går i fjellet på grunn av at det er trendy, blir andre rett og slett besatt av fjellet - dette er gruppen som hører at fjellet "roper" på dem, føler at de blir dratt til fjellet, sier Haug.

Engelskmennene først ute

Å vandre i fjellet er blitt veldig populært, men er slett ikke noe nytt.

- De første fjellvandrerne var bønder, gjetere, diktere og fjellsportsinteresserte. Det foregikk nok på mange plan, sånn som i dag, både til rekreasjon og mer ekstreme varianter i alpint terreng. Etter hvert ble det et kappløp om å være den første til å bestige toppene i tur og orden, og om hvem som hadde gjort den største bragden, forteller Haug.

Han forteller at engelskmennene var tidlig ute med å bestige norske fjell utover 1870-tallet. De hadde godt utstyr, men flere nordmenn var også med i konkurransen om å være den første på de ulike fjelltoppene.

- Også flere av dikterne våre var pioneerer i fjellsport. Både Henrik Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje brukte mye av sin tid i den norske fjellheimen. Ibsen fant inspirasjon til sine drama, og jeg kan forstå noe av hans diktning etter å ha besøkt de plassene som danner bakteppe! Kanskje er Per Gynt mest kjent i så måte - mange mener det er Besseggen han tenkte på når han omtaler "Gjendeeggen", men det kunne like så godt vært Knutshøe, Besseggens naboegg, forteller Haug.

Vinje på sin side gjorde en innsats i å grunnlegge Turistforeningen. Han var faktisk med på stiftelsesmøtet 21. januar 1868 av Den Norske turistforening.