Intervju

Hurtigløp på skøyter

Jarle Pedersen har vært i fire OL med tre ulike roller innen hurtigløp på skøyter. Ett OL som deltager, ett som fysioterapeut, og to som landslagstrener. I dette intervjuet forteller han om blant annet rekruttering, trening, skadeforebygging og motivasjon for unge løpere.

Hurtigløp på skøyter er en av våre mest tradisjonsrike vinteridretter. Det handler om å gå fort på smale skøyteblader, og beherske fart og svinger. Konkurransene er på tid, over faste distanser på 400 meter lange rundbaner, med to langsider og to svinger.

Idretten har vært enormt populær i Norge, og ifølge Wikipedia vant norske og finske skøyteløpere alle gullmedaljene i verdensmesterskapene i hurtigløp som ble arrangert mellom første og andre verdenskrig.

Den første virkelig store skøytekonkurransen i Norge ble ifølge Skøytemuseet holdt på Oslofjorden 1. mars i 1863.

For å lære mer om hurtigløp på skøyter - både om hvordan utøvere på høyt nivå trener, og hva man bør vite dersom man har barn som vil begynne med idretten, eller selv vil prøve det, har NHI.no tatt kontakt med Jarle Pedersen.

JarlePedersen.jpg
Jarle Pedersen. Foto: Privat

Pedersen ble selv nummer seks på 500 meter i OL i Lake Placid i 1980. Han er fysioterapeut og var fra 2009 til 2014 skøytetrener for det norske landslaget. Han er også far til skøyteløperen Sverre Lunde Pedersen som blant annet tok gull i lagtempo i OL i Pyeongchang i 2018, og er far til tidligere skøyteløper Eirik Lunde Pedersen.

Avhengig av kunstisbaner

- Hvordan er interessen for hurtigløp på skøyter i dag, og hva slags betydning har idretten hatt i Norge historisk sett?

- Det har endret seg. Det er ikke til å underslå. På 1950- og 1960-tallet var ski og skøytesport enerådende som vinteridretter, og kanskje skøyter mer enn ski. Interessen har avtatt. Jeg tror at det delvis skyldes klimaet, og at antall isflater har minket. Det er ikke så mange skøytebaner som det var før, og man er avhengig av kunstisbaner. Parallelt med dette har butikkene sluttet å selge hurtigløpsskøyter. Mange kjøper heller hockeyskøyter. Det er også flere ishockeyhaller enn baner for hurtigløp.

- Mengden tilbud til unge har økt. Snowboard for eksempel, fantes ikke på 1960-tallet. I gamle dager var også publikumsinteressen veldig stor. På 1950- og 1960-tallet var det stort sett Norge, Sverige, Finland, Sovjet og Nederland som konkurrerte i toppen. Vi har færre forbilder i skøytesporten i dag, mens andre vinteridretter har vært mer suksessrike. Publikum liker å se "sine" vinne. Det ene henger sammen med det andre, sier Pedersen.

Skøyteinteressen har også flyttet på seg - i Norge er det i dag andre byer enn før som har fått økt interesse for sporten.

- Nå er det større interesse for sporten i Arendal, Bergen og Stavanger. Der har man fått kunstisbaner, og man har klart å lage aktive og gode miljø for sporten. Før vi fikk kunstisbane i Bergen, var det veldig få som gikk på skøyter her. Nå er det den mest besøkte publikumsarenaen for idrett i Bergen, sier Pedersen, som i dag er aktiv trener i Fana Idrettslag i Bergen.

Neste side