Nyhetsartikkel

Judo - balanse og nærkontakt

Målet for utøvere i konkurransesituasjon er full seier i kamp uten slag og spark. For andre kan målet være å forsvare seg selv uten å skade andre - eller rett og slett å holde seg i form. NHI.no har møtt Alf Birger Rostad som har vært aktiv judoutøver i over 40 år.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Alf Birger Rostad (62) startet med judo for over 40 år siden. I dag er han 5. Dan i judo, og har hatt en rekke verv innen norske judoforeninger - både lokalt for Levanger Judoklubb, og nasjonalt - som tidligere president i NJF. Rostad er Trener 4, diplomtrener og har Nasjonal A dommerlisens.

Judo er en japansk kampsport som ble utviklet på slutten av 1800-tallet. Sporten baserer seg på en rekke kaste- og kontrollteknikker, og har vært en del av det olympiske programmet siden 1964. I dag er det omtrent 4500 personer i Norge som er aktive innen judo.

- På verdensbasis er det en av de største idrettene. Der er judo på 7. eller 8. plass. For noen år siden var vi vesentlig større i Norge også, med vel 8000 utøvere. Internasjonalt har norske judodommere veldig godt renommè, men utøverne har vært litt mindre gode. Nå har vi et par utøvere som gjør det veldig bra, blant annet en deltager fra Levanger som deltok i EM i 2015. Det er knalltøft når du konkurrerer med utøvere fra 175 nasjoner. Det blir litt annerledes enn skiidrett, der vi konkurrerer med 8-10 gode nasjoner, sier Rostad.

Hva er judo?

Judoutøvere - to judoka
Judoutøvere - to judoka

- Noen velger å kalle det en japansk bryteform, men det er mer enn det. I judo har du mulighet til å gripe i drakten, men du kan også ta i kroppen. Det er dessuten et stort teknisk utvalg. I judo har vi 67 forskjellige kasteteknikker, mens brytere har ca. syv. En utøver vil snakke om kasteteknikk, holdeteknikk, armbendsteknikk og stranguleringsteknikk. I en kamp kan alle disse teknikkene brukes, og kampen kan foregå både stående, og som liggende kamp. Det er ikke lov med spark eller slag i judo, men i en kamp mellom to tøffe utøvere kan det være vanskelig for en utenforstående å skille mellom et spark og en feieteknikk, sier Rostad.

En judoutøver kalles judoka. Alle ord og uttrykk som brukes er japanske. Målet i en judokamp er å kaste eller felle motstanderen, og låse fast eller på annen måte pasifisere motstanderen.

Målet er full seier - Ippon

- I en kamp er målet å score full seier - Ippon- det man i boksing kaller teknisk knockout. Det vil si seier på ti poeng. Dette kan du få om du kaster på en slik måte at det kvalifiserer til 10 poeng, eller dersom du holder fast motstanderen i 20 sekunder og viser kontroll, eller om motstanderen klapper på deg og slik gir uttrykk for at hun eller han gir seg. Du kan også score full seier med stranguleringsteknikk, og du kan selvfølgelig også vinne med lavere poengsummer, så lenge du har høyere poengskår enn motstanderen, sier Rostad.

Stranguleringsteknikk er en form for kvelning. Dette er effektive teknikker, men Rostad understreker at utøvere alltid skal sørge for å ivareta helsen til motstanderen, og dommerne skal gi beskjed når det er tydelig at teknikken gir effekt og at utøveren ikke har mulighet til å unngå den.

Hvor langt du har kommet innen judo, vises gjennom et system av fargede belter. Det gis først gult, så oransje, grønt, blått, brunt og til slutt svart belte. Etter å ha oppnådd svart belte, og gjennomgått ytterligere år med trening hvor man viser at man behersker visse teknikker, kan man kvalifiseres til Dan-grad. Denne skalaen går fra 1. Dan til 10. Dan. Totalt er det bare 19 personer på verdensbasis som har oppnådd 10. Dan. De fleste er japanske, men tre er fra Europa. Den første europeeren som fikk 10. Dan var Charlie Palmer, som oppnådde dette i 1996. Den høyest graderte i Norge er Per Arne Grime som har 7. Dan.

Dynamisk, fleksibel og sterk

E-Cup Tampere, 100kg. Foto: Norges Judoforbund
E-Cup Tampere, 100kg. Foto: Norges Judoforbund

Veien frem til å bli en dyktig judoutøver består av trening på mange ulike ferdigheter.

- Du må trene styrke, teknikk og utholdenhet. Mye av dette får du gjennom selve judotreningen. Idretten krever at du har endel gymnastiske ferdigheter. Du må være dynamisk og fleksibel, og du må være sterk. Uten styrken står du i fare for å tape selv om du har god teknikk. Balanse, ubalanse og balansebrudd er viktige elementer i judo. Alle som går, er i ubalanse, det er det som gir bevegelse. Noen tror at grunnen til at man gjennomfører gode teknikker, er fordi balansen er perfekt, men perfekt balanse har man bare i 1/10 dels sekund. I situasjonen er det motstanderens ubalanse du benytter deg av. Du ønsker selv å være i balanse, men du ønsker at motstanderen skal være i ubalanse. Da må jeg skape et balansebrudd. Dette er grunnlaget du må ha for å utføre teknikker, sier Rostad.

Selvforsvar

For en som aldri har trent før, vil det å begynne å trene judo gi stor helsegevinst.

- Det du først og fremst oppnår, er å bli mer fleksibel, mer dynamisk, og at du tøyer muskler og leddbånd. Øvelsene krever bevegelighet - du kan ikke stå i ro. Judo er en fullkontaktidrett, og du må ta tak i motstanderen din. Det går ikke an å holde på med judo hvis du ikke vil ta i andre. For å få til teknikkene må du ha styrke i kropp og armer. Skal du delta i kamper, bør du trene mer enn bare judo, da bør du også legge inn ren utholdenhetstrening som løping, og du bør trene styrkeøvelser. Dette kan gjerne være matteøvelser som armhevinger, knebøy, planken og sit ups. Det er en flott måte å komme i form på, sier Rostad.

Ikke alle som begynner med judo kommer fordi de ønsker å komme i bedre form eller delta i kamper. Endel kommer fordi de ønsker å lære selvforsvar.

- Noen opplever å bli utsatt for uønsket oppmerksomhet og vil lære teknikker for å ha mulighet til å forsvare seg selv. Det fine med judo er at du ikke trenger å slå noen for å få kontroll. Vi får av og til inn personer som jobber i psykiatrien, politiet, helsevesenet og sikkerhetstjenester. De ønsker å lære å ta kontroll over en situasjon uten å bruke slag eller spark, sier Rostad.

Skal bidra med noe av verdi for andre

Hva slags innvirkning har det å trene judo på psyken?

- Vi mennesker er utstyrt med ulik mental kapasitet. Noen profiterer veldig på dette. Andre i mindre grad. De som er minst trent i slike situasjoner, har kanskje best utbytte av det. De kan oppleve en enorm utvikling. Noen er vant til å presse seg, og de opplever kanskje ikke så stor bevegelse i eget bevegelsesregister. Alle profiterer på at de må ha respekt for andre mennesker. Jeg kjenner ingen trenere som vil akseptere skader på trening. Kano - mannen som etablerte Kodakan judo som 20-åring, i 1882, fikk forbud av faren mot å drive med de gamle kampsportformene. Derfor skrev og planla han det meste på engelsk - som faren ikke kunne lese. I "The Purpose of Judo Dicipline" står det at judofolk skal bidra med noe av verdi til andre. Du skal altså hjelpe folk som har behov for hjelp, sier Rostad.

Viktig med voksen og kompetent trener

- Alle profiterer på at de må ha respekt for andre mennesker. Illustrasjonsfoto: Colourbox
- Alle profiterer på at de må ha respekt for andre mennesker. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Dersom du vurderer å begynne på judo, trenger du ikke å kjøpe inn masse dyrt utstyr. I starten holder det med en lang treningsbukse og en langarmet overdel. Dersom du vil trene mer teknikk, må du investere i en judodrakt. Dette koster fra 400 kroner og oppover.

Hvilke krav bør du stille til instruktøren og klubben du skal trene i?

- Det er viktig med en voksen trener som har et bredt spekter av teknikk og gode verktøy, og at vedkommende er et godt medmenneske. Selv bruker jeg hefter som Norges judoforbund lager, med opplegg for hver time. Dette er et funksjonelt og fint verktøy som setter mål for hver enkelt trening. Da ender vi der vi skal. Som trener skal du ivareta helse og sikkerhet til den enkelte, og du må kunne korrigere atferd. Det dreier seg tross alt om full-kontakt kamp. På trening har du alt fra den snille, milde, forsiktige jenta på ni år, til 11-åringen som er sendt dit av foreldrene for å lære disiplin. Da må treneren sørge for at treningen blir opplevd godt av alle de ulike mennesketypene. Jeg har sett barn som har gått fra å være angstfulle og forknytte, til å bli selvsikre og ledende judoutøvere, men det er ganske ekstremt. Det går an, men man må trene for å komme dit, sier Rostad.

Trygghet og sikkerhet gjennom idrett

Å trene judo kan også være gunstig for andre idretter man satser på.

- Vi har hatt en fotballspiller som fortalte at han ble en bedre fotballspillere etter at han begynte med judo. Balansen ble bedre og det påvirket hele spillet. Når noen kom imot, lærte han å unnvike, og ble han truffet, lærte han å komme bedre unna da også. Vi har også hatt dyktige bowling- og golfspillere som sier at judotreningen og bevisstheten om blant annet balanse har hjulpet dem videre, sier Rostad.

- Det er viktig for meg at barn og unge kan oppleve å få et godt oppvekstmiljø gjennom judo. At de gjennom idrett kan oppleve å få trygghet og sikkerhet, sier Rostad.