Tai chi (Taiji)

For å få svar på dette, og for å lære mer om treningsformen, har NHI.no tatt kontakt med Frode Strand Karlsen og Tina Maria Lambert ved Trondheim Taiji-senter.

Strand Karlsen og Lambert har trent aktivt taiji i henholdsvis 15 år og 10 år, og begge har undervist i Taiji i flere år. De har reist og trent mye i andre deler av verden - deriblant med lange treningsopphold ved et kinesisk taiji-senter. Hovedparten av utdanningen har de likevel fått av Pamela Hiley ved Norsk Taiji Senter i Oslo.

Balanserer kropp og sinn

Tina Maria Lambert og Frode Strand Karlsen trener og instruerer i taiji ved Trondheim Taiji-senter. Foto: Jørgen Kvam

- Taiji handler om å balansere kropp og sinn. Hele treningsformen kalles egentlig Taijiquan. Taiji er filosofien som ligger i grunnen, og Quan er selve praksisen, sier Lambert.

Selve treningen består av rolige, myke bevegelser som blir utført i en lang, koordinert seanse. Hovedprinsippet er at mykhet er sterkere enn hardhet. Bevegelsene flyter sammen uten pauser, noe som får det til å se ut som en langsom, grasiøs dans. Meditasjon og pusteøvelser er også viktige bestanddeler av treningen. Målet er ikke å forbrenne flest mulig kalorier eller å øke hjertefrekvensen.

- Noen kaller det meditasjon i bevegelse, eller medisin i bevegelse, men det er en kinesisk kampkunst som oppsto for 700-800 år siden. Taiji har utviklet seg til en treningsform som vi i dag først og fremst trener for helsens skyld. Med taiji trener du koordinasjon, balanse og kroppsbevegelse. Det skal balansere kroppsbevissthet med mental bevissthet, sier Strand Karlsen.

Les også: Tai Chi kan lindre ved fibromyalgi

Kampkunst

- Mange tenker på folk som sloss når man hører ordet kampkunst, men vi tenker at ved taiji styrkes immunforsvaret. Det er interessant å se det slik. Eller å legge merke til hvor avslappet man blir av det. Det kan også relateres til møtet med andre mennesker, sier Lambert.

- Jo roligere du er, jo mindre konflikt skaper man. Du ser også den andre parten mye bedre når du er rolig. Gjennom taiji lærer man å roe ned stress. Da slapper man mer av, og det blir mindre spenninger og bedre flyt i kroppen. Dette kan igjen gi mindre smerte. Du kan bli oppmerksom på muskelspenninger, og over tid løse det opp. Stress kan være grobunn for mange helseproblemer. Å håndtere stress på en positiv måte, tror jeg over tid vil skape en bedre grobunn for god helse, sier Strand Karlsen.

Indre kampsport

Tina Maria Lambert og Frode Strand Karlsen trener og instruerer i taiji ved Trondheim Taiji-senter. Foto: Jørgen Kvam

Taijiformen som Strand Karlsen og Lambert underviser i, består av en form med 37 posisjoner. Disse tar det normalt 40 uker å lære. Etter å ha fullført det første kurset på 40 uker, begynner man på nytt igjen i en øvet gruppe. Instruktørene korrigerer stillingene, og hjelper til med å få detaljene på plass. Det er dette som tar tid.

- Taiji kalles "internal martial art". Det indre kartet og kroppsbevisstheten blir bedre - men det er det ingen andre som kan se. Økt kroppsbevissthet kan gjøre det enklere å fange opp når noe ikke er bra for oss. Gjennom å spise sunt, bevege seg, og håndtere følelser kan man få et bedre liv, sier Strand Karlsen.

Noen synes det er vanskelig å meditere seg til ro, eller å bruke taijiquan som kampsport. Taijiquan som trenes for helsen, fokuserer derfor på å lindre de fysiske effektene stress kan ha på kropp og sinn. For de som ønsker å trene det som kampkunst, er god helse og god form viktige steg mot effektivt selvforsvar.

- I hovedsak sier vi at vi lærer folk å slappe av. Det vil blant annet lette muskelspenninger, sier Lambert.

- Men det er hardt arbeid å lære seg å slappe av. Vi har trent både personer som er helt utrente, og personer som er godt trente. De fleste synes det er utfordrende, fordi de møter noe de ikke har møtt før. Mange blir overrasket over hvor slitsomt det er. Øvelsene vi gjør vil over tid styrke kjernemuskulaturen, sier Strand Karlsen.

Les også: Tai Chi kan bidra til å forebygge fall hos eldre

Det handler ikke om å bli best

- Hvem er det som trener taiji?

- Vi har hatt elever fra 14 år og opp til 85 år. Vi har hatt elever som sitter i rullestol, og som har hatt godt utbytte av treningen. Noen trener taiji fordi de synes det er gøy, andre trener det fordi de er utrente, eller fordi de har ME eller er utbrente og trenger mer energi, eller for å bedre hoftesmerter. Smerter som skyldes muskelspenninger, som hodepine, nakkesmerter eller skuldersmerter kan også føre til at noen ønsker å begynne med taiji. Andre driver kanskje med annen idrett, men vil styrke bevegelighet eller balanse. Mange opplever at treningen gir mer energi, eller at de føler seg roligere bare de kommer inn døren her, sier Lambert.

Taiji har ikke noe graderingssystem eller konkurranser.

- Jeg tror vi er nyttige sånn sett. Det handler ikke bare om meg eller om å bli best. Alle har godt av det. Fokus og kroppsbevissthet vil stilne tankene, sier Lambert.

Ifølge legenden startet taiji for 7-800 år siden med at en munk observerte en trane som forsøkte å ta en slange. Slangen klarte med sine myke bevegelser hele tiden å unngå tranens harde bevegelse. Munken utviklet bevegelser, og disse har blitt videreutviklet gjennom generasjoner. Etterhvert kom også meditasjon inn i bildet.

Skånsomt

Tina Maria Lambert og Frode Strand Karlsen trener og instruerer i taiji ved Trondheim Taiji-senter. Foto: Jørgen Kvam

I nyere tid har flere kjente taiji-trenere vært opptatt av å vise hvordan treningsformen kan bidra til bedre helse. Intensitetsnivået er lavt og påkjenningen på muskler og ledd er minimal.

- Alle kan trene taiji. Det er så skånsomt at du ikke kan skade deg. Det må eventuelt være hvis du trener alene og blir stående lenge i feil stilling, og får vondt i knærne. Det er derfor viktig med en kyndig lærer som kan veilede og rette på posisjonen, sier Lambert.

De presiserer at Taijiquan i seg selv er gunstig for knær og ledd.

- Er taiji vanskelig?

- Det kommer an på hvor høye krav du stiller til deg selv. Å lære kampkunsten kan ta mange år, men du får så mye positivt gjennom prosessen. Helsegevinsten kan du få med en gang, sier Strand Karlsen.

- All idrett er vanskelig i starten, men er du over 80 år når du starter, er målet som regel bedre bevegelighet og balanse, ikke å bli mester i taiji, sier Lambert.

I de fleste studier som har sett på taiji som et lindrende alternativ ved leddsmerter eller som et forebyggende tiltak mot fall, har treningen bestått av to taiji-økter i uken.

- Vi har hatt to personer på kurs hos oss som har hatt slag, og som i den forbindelse har mistet koordinasjon og balanse. Begge disse opplevde positiv bedring på disse områdene, sier Strand Karlsen.

- Ettersom vi gjør alt så sakte, rekker man å få med seg hvordan bevegelsene skal utføres, sier Lambert.

Forebygger fall

Taiji krever ikke mye dyrt utstyr. Klær som er behagelige å bevege seg i, og flate sko er nok. Øvelsene kan gjøres hvor som helst - enten du foretrekker å trene i en gruppe på et taiji-senter, i stua, eller i en park. 

Studier har vist at taiji kan bidra til å forebygge fall. Propriosepsjonen - det vil si å vite hva slags stilling kroppen har i forhold til omgivelsene - blir dårligere med alderen. Taiji bidrar til å øve opp denne typen kroppsbevissthet. Ifølge Harvard Health kan det også styrke muskler og bevegelighet, noe som gjør det lettere å ta seg igjen om man snubler.

- Når vi blir eldre, får vi mindre kontakt med kroppen vår, og vi blir mindre bevisst på balansen. Det er slikt vi øver opp gjennom taiji. Vi øver kroppsbevissheten helt fra fotsålene og opp. Bevegelsene vi gjør, handler også om å kjenne hvor vekten vår er, og gradvis overføre vekten fra en fot til en annen. Dette gjøres sakte igjen og igjen, og du kjenner hvordan vekten påvirker hvordan du står. Man får en selvtillit knyttet til balansen. Den selvtilliten skaper også mer avslappethet, slik at du ikke stivner til og lettere kommer ut av balanse, sier Strand Karlsen.

Lar det negative gli forbi

Tina Maria Lambert og Frode Strand Karlsen trener og instruerer i taiji ved Trondheim Taiji-senter.Foto: Jørgen Kvam

Strand Karlsen og Lambert demonstrerer noen av bevegelsene mens de forklarer prinsippene.

- Når Tina dytter meg, så lar jeg den kraften gå forbi meg (vrir seg unna), eller jeg kan skyve det tilbake. Dette er tilsvarer møtet med daglige utfordringer, som den kjipe naboen eller den strenge sjefen.  Det handler ikke om det negative som møter meg, men om min respons på det som skjer, sier Strand Karlsen.