Nyhetsartikkel

Yoga - noe for deg?

Det er mange gode grunner til å praktisere yoga.

Hopp til innhold

Men hva er det, for hvem er det og hva sier forskningen om helseeffektene?

Selv om yoga kommer fra India og har røtter flere tusen år tilbake i tid, er yoga i dag også et moderne fenomen. Nå utøver mange yoga for trimmen sin skyld. Å oppnå mindre stress og indre ro, lokker også vestlige mennesker til yogamatta.

Men la oss kaste blikket mange år tilbake og se på yogaens opprinnelse: Yoga stammer fra gamle, religiøse visdomstradisjoner i India - med ikkevold som et grunnleggende prinsipp. En tanke er at ved å utøve yoga og ved å få kontroll over kroppen, vil dette også føre til kontroll av sinnet. Men også omvendt: kontroll av sinnet leder til kontroll av kroppen. Målet er at en slik kontroll vil kunne lede til indre ro og fred. I vår vestlige verden kan det å trene yoga oppleves av enkelte som en motvekt til et liv med stress og mental uro. Yoga har en historie som er flere tusen år gammel. Aktivitetene som inngår, består av flere elementer. Dette er blant annet pusteøvelser, kroppsøvelser, etikk, regler for atferd, renselse, ulike former for meditasjon, med og uten konsentrasjon.

Ifølge Lars Jørun Langøien (bildet) ved Norges idrettshøgskole, betyr yoga å ”føye sammen”.

- Det er kropp og sjel som skal føyes sammen - eller sjel og ”altet”. For noen er dette målet med yoga, sier Langøien til NHI.no.

Lars Jrun Langien

Han har skrevet doktorgrad om yoga ved NTNU i Trondheim. Avhandlingen heter: ”Pay attention - listen to your heart! Unfolding practice, changing realities and awareness of the embodied self in Ashtanga yoga.”

Langøien har studert utøvere av ashtanga yoga, en fysisk krevende yogastil som forener pust, bevegelse og meditasjon, og han har studert vestlige utøvere som reiser til Pattabhi Jois yoga-skole i Mysore i India. Han ønsket å finne ut hvordan en fysisk praksis blir meningsdannende - at det blir noe mer enn bare den fysiske aktiviteten.

- For mine informanter ble yoga noe mer, det danner rammene for livene de lever, sier han.

- Selv om yoga har mistet mye av sin åndelige og religiøse funksjon i møtet med Vesten, opplever mange utøvere at treningsformen raskt får en dypere betydning, sier han, men understreker at dette selvsagt ikke gjelder alle: For noen er yoga en måte å leve på, for andre er det en måte å være fysisk aktiv på.

Ulike yoga-former

Yoga

Langøien forteller at yoga beskrives som en 8-delt vei – Ashtanga - som betyr åtte skritt. Disse åtte stegene fungerer som retningslinjer for hvordan man kan leve et meningsfylt og utviklende liv. De fungerer som en oppskrift på moralsk og etisk adferd og selvdisiplin.

- Yoga har mange likheter med andre idretter, men det har opprinnelig en åndelig og religiøs kjerne, sier han.

Så hvordan utøves yoga i vår del av verden i dag? Det finnes det mange svar på, for yogaformene er mange.

Kort fortalt er yoga ulike øvelser, pusteteknikker, dybdeavspenning og meditasjon som skal styrke kropp og sinn. Selv om yoga er en eldgammel tradisjon, er det stadig fornyinger å spore på yogasentrene landet rundt. På treningssentre og yogasentre lover tilbyderne av yogaklasser styrke, smidighet, balanse og nedsatt stress.

Noen vil si at all yoga er bra, mens andre sverger til kun èn form for yoga. Det finnes mange varianter - her er noen av dem:

Hatha yoga er det som ofte kalles for klassisk yoga - og er en av de opprinnelige hovedgrenene. Denne typen yoga utføres svært rolig, og de forskjellige stillingene glir over i hverandre i et langsomt tempo. Derfor passer den for alle, unge og eldre.

Ashtanga-yoga er blant de mest kjente yogatradisjoner i vesten. Det er en dynamisk utførelse av en fast serie. Dette er pust og bevegelse i forening. Bevegelsen mellom posisjonene er sentral. Her er det faste serier med ulik kompleksitet. I ashtangayoga brukes kroppen som et redskap til å mestre åtte trinn, beskrevet av filosofen Patanjali for om lag 1500 år siden. Gjennom å praktisere yogastillinger og pusteteknikk, skal tankeprosessen roe seg ned.

Asthanga-yoga beskrives også som et åttedelt system som innebærer etisk trening, trening av kroppen, trening av bevisstheten. Filosofien til Patanjali ligger til grunn for de fleste av de moderne yogaformene vi ser i dag.

Iyengar. Her er det mange av de samme øvelsene som i ashtanga, men ingen fast serie. Fokuset er på linjeføringen i kroppen. Her holder man posisjonene lengre, og bevegelsen mellom posisjonene er ikke så viktig.

Vinjasa. Dette er flyt-orientert yoga. Det er koblingen mellom pust og bevegelse som står sentralt, og her er det ingen faste serier. Bevegelsen blir satt sammen fra time til time.

Bikram yoga. Grunnleggeren av denne yogaformen er kontroversiell og kritisert. Dette er "hot-yoga" og skal gjennomføres i et varmt rom.

- Hvordan skal man manøvrere seg fram i skogen av yogavarianter?

- Man må prøve litt forskjellig og være åpen og lyttende når man praktiserer. Noen vil ha en rolig og meditativ praksis, mens andre vil ha en fysisk og dynamisk praksis. Mange prøver ut forskjellige stiler og finner en lærer de har god kjemi med. Dette er en bevegelsesform som er ulik den man er vant til. Fokus er på deg og din kropp, og hvordan du behersker bevegelsen, sier Langøien.