Nyhetsartikkel

Yoga - noe for deg?

Det er mange gode grunner til å praktisere yoga.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Yogaens effekt på helsa

Yoga

Det er liten tvil om at trening påvirker helsa positivt - både utholdenhetstrening og styrketrening. Men hva med yoga? De siste årene har det blitt stadig mer forskning på yoga.

I artikkelen "Yoga og helse - hva sier forskningen" i tidsskriftet Dyade, skriver forfatterne Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen om noen av resultatene fra yoga-forskningen.

De understreker at det ikke lar seg gjøre å undersøke alle ulike påståtte effekter av yoga. Naturlig nok er det vanskelig å undersøke opplevelsen av økt energi, velvære og den meditative effekten mange opplever ved å utøve yoga. Dette byr på metodeproblemer. Men det finnes områder det er forsket en god del på.

- Har yoga effekt på helsa på samme måte som vi vet fysisk aktivitet har?

- Vi vet at kroppslig aktivitet generelt er godt for helsen. Spørsmålet er vel heller om yoga gjør noe mer for helsa enn vanlig trening, sier Are Holen. Han er professor emeritus ved Institutt for nevromedisin ved NTNU i Trondheim og en av forfatterne i overnevnte artikkel.

- Det er lite grunnleggende forskning som kan si noe sikkert om yogaens effekt. Yoga-forskningen er ung av alder, og det er mye man ikke har hatt anledning til å studere lenge nok til å kunne konkludere. Men det er gjort en del interessante funn som det er verd å forfølge videre, sier Holen.

Han forteller at de nyeste forskningsfunnene på yoga omhandler blant annet opplevet livskvalitet hos personer med alvorlige sykdommer. De utøver yoga og føler seg bedre, de rapporterer å ha et bedre liv selv om sykdommen ikke har endret seg. Det dukker også opp en del forskning på yoga som omhandler effekt på spesifikke sykdommer.

- Det er ikke nok bevis på at yoga har effekt som terapi på sykdommer spesielt, men det er noen interessante indikasjoner på dette. Det er for eksempel dokumentert i noen studier at yoga endrer biomarkører i ønsket retning når det gjelder infeksjonstilstander i kroppen. Markørene indikerer mindre infeksjon, og dette er knyttet til hvor mye og lenge man har praktisert yoga, sier Holen.

- Dermed kan det tyde på at yoga kan påvirke inflammatoriske tilstander, selv om ikke alle studiene er enstemmige i dette, sier han.

Stress og stressmestring er også et område som er undersøkt. Det er vist at stresshormonet kortisol går ned. Det er en god indikator på at man stresser ned. Høyt kortisolnivå demper immunforsvarets slagkraft. Omvendt øker redusert kortisol immunsystemets kapasitet, og det kan være gunstig for sykdommer som er avhengige av et godt immunsystem.

- Ved fatigue, eller kronisk tretthet, som en del mennesker er plaget av, er det vist at yoga-praksis virker positivt. Det er blant annet vist for mennesker med HIV eller personer med hjertesvikt. Tilstanden blir ikke bra, men det blir lettere å leve med sykdommen, sier Holen. Et annet forhold som er undersøkt, gjelder søvn. Er man stresset, er det vanskelig å få til overgangen fra våken tilstand til søvn, eller man sovner, men våkner lett, flere ganger i løpet av natten. Yoga gjør i mange tilfeller at man sover bedre fordi stressnivået går ned. Enkelte studier har også konkludert med at pasienter som somatiserer, det vil si, de kroppsliggjør sine livsproblemer og psykiske plager. For eksempel får de vondt i kroppen når de har angst eller er deprimerte. Slike personer kan somatisere mindre når de driver med yoga.

Han deler yoga inn i to: Gymyoga og klassisk yoga.

- Blant annet Ashtanga yoga, Vikram yoga og Inengar yoga er av nyere dato. De er utviklet i løpet av det siste århundret og kan regnes som gymyoga. Det er den klassiske yogaen jeg er mest interessert i, sier Holen, og fortsetter:

- Det som preger den klassiske yogaen er at du utfører øvelsene langsomt, og derfor er den egnet, ikke bare for unge, men også for syke og gamle. I stedet for å legge vekt på muskelsammentrekning legges det i klassisk yoga større vekt på å strekke sener og muskler og stimulere spoler som gir signaler til hjernen. Altså strekk og avspenning.

I klassisk yoga skal bevegelse og pust være koordinert. Magepusten er den rolige pusten – og rolig pust aktiverer det parasympatiske nervesystemet. Hypotesen er at å puste på denne måten gjør at man slapper av mer.

- Men det å forklare hvorfor yoga har effekt på for eksempel fatigue, er vanskelig. Det er mye å finne ut av her, sier Holen. Han spekulerer selv i at siden dette er øvelser som har stått seg i tusener av år, er slipt og tilpasset gjennom mange ulike erfaringer, har kanskje yogaøvelsene fått en endelig form som er spesielt gunstige for kropp og sinn.

- Kan yoga være de 150 minuttene med fysisk aktivitet i uka vi blir anbefalt?

- Hvis det er bare yoga man utfører, vil jeg si nei. Som regel er variasjon i kroppsbruk viktig, og det gjelder her også. Men yoga bringer inn noe som vanlig idrett ikke tilfører, sier Holen.

Styrketrening og utholdenhetstrening - kan yoga i noen grad erstatte disse? I sin artikkel i Dyade skriver Holen og hans medforfattere at yoga gir en viss grad av kondisjonstrening – omtrent som moderat fysisk belastning. Man bør ikke kutte ut annen kondisjonstrening fordi man praktiserer yoga. Mens vanlig kondisjonstrening midlertidig øker kortisolinnholdet (stresshormon) i blodet og øker aktiviteten i det sympatiske nervesystem, reduserer yoga begge. Det er altså snakk om to forskjellige former for kroppslig trening, som imidlertid kan supplere hverandre godt.

Forrige side Neste side