Nyhetsartikkel

Å leve med Ménières sykdom

- Angst og depresjon følger ofte med sykdommen. Du blir redd for å gå ut, redd for å få anfall. May Leimbrock har levd med Ménièrés sykdom siden 2008.

-Jeg er ikke full, jeg er syk

Etter denne hendelsen, startet det hun beskriver som et helvete. Et anfall varte fra et par timer til et døgn, og hun fikk serieanfall.

- Det vil si at et nytt anfall startet straks det forrige var i ferd med å slippe taket. Jeg hadde ikke balanse til å gå på do en gang. Det var en grusom periode som varte hele den våren. Jeg var fange i mitt eget hjem, sier Leimbrock.

Da hun ble i stand til å være oppe fra senga i korte perioder, måtte hun støtte seg til veggene når hun gikk.

- Jeg oppførte meg som om jeg var stupfull, og ofte blir vi også oppfattet slik av andre. Jeg har vært heldig og stort sett fått anfallene hjemme, men en gang fikk jeg et anfall på en konferanse om Ménière på et hotell i Oslo. Jeg hang mellom to andre, som hjalp meg opp på rommet. I heisen var det to damer som så på meg. "Jeg er ikke full, jeg er syk", sa jeg. Men de fortsatte å se på meg på samme måte. Jeg så jo full ut, sier Leimbrock.

Forrige side Neste side