Nyhetsartikkel

Å leve med Ménières sykdom

- Angst og depresjon følger ofte med sykdommen. Du blir redd for å gå ut, redd for å få anfall. May Leimbrock har levd med Ménièrés sykdom siden 2008.

Redd for å gå ut

Frykten for nye anfall har ført til at fysisk inaktivitet, sosial isolasjon, angst og depresjoner er vanlige komplikasjoner til Ménières sykdom.

- Angst og depresjon følger ofte med sykdommen. Du blir redd for å gå ut, redd for å få anfall. Det blir så mye styr. De som ser deg få et anfall, vil ringe etter ambulanse eller pårørende. Ofte har jeg tenkt å dra ut en tur for å handle, men så blir jeg hjemme fordi jeg er redd for å få anfall. Jeg har nok blitt veldig usosial av sykdommen. Hvor usosial du blir, handler også om hvor hardt rammet du er. For noen holder det å sette seg ned i en halv time, men jeg har fått en kraftig dose, sier hun.

Det er vanlig at man etter en tid med anfall opplever perioder hvor man er nesten helt symptomfri. Slike perioder kan vare i flere år. Leimbrock er inne i en slik periode nå. Hun er fortsatt lettere svimmel, litt ustødig, blir fort sliten og trenger mye søvn, men i dag er det tre år siden hun har hatt et anfall.

- Men frykten for når det skal dukke opp igjen, er der hele tiden, sier hun.

Forrige side Neste side