KvalitetssjekkVille ikke ha annerledes-stempel
La oss ta et steg tilbake. Før diagnosen ble satt. Hvorfor følte hun seg deprimert?
- Kanskje fordi jeg så hva alle andre gjør og får til, og føler at dette får jeg ikke til selv. Man skal prestere på så mange fronter samtidig, med venner, skole, hobbyer og idrett. Det blir for mye. Dette er jo et stort problem i dagens samfunn generelt. Man ser at alle andre presterer på alle ulike plan.
Da Øby fikk diagnosen, forsvant ikke depresjonsfølelsen med en gang.
- Jeg ble irritert og litt sint, egentlig. Jeg ville ikke ha et stempel på at jeg var annerledes.
Det hjalp å snakke med venner om dette. Særlig samtalen med én venn hjalp: Denne vennen tegnet et diagram og skrev og forklarte: her er mine egenskaper, her er dine egenskaper. Vi er like på mange måter og vi er forskjellige på andre måter. Noen har bestemt at det å ha mer av noen egenskaper gjør at en av oss faller innenfor autismespekteret.
- Dette var en veldig god ufarliggjørende måte å se det på, og kan egentlig brukes på mange diagnoser, sier Øby.
Og fortsetter: Det er også noen positive sider ved denne diagnosen.
Som dette: Barn på autismespekteret driver sjelden med mobbing og utestenging av andre.
- De kan virke egoistiske for de ser ikke andres behov, men tanken om å være slem mot andre barn finnes ikke. De er ikke utspekulerte og subtile som mange kan være, sier hun.
En annen positiv side ved Øby er: Hun er åpen for å prøve noe nytt og er ikke redd for å mislykkes. Litt som Pippi Langstrømpe:
- Jeg bare starter, og så finner vi ut hvordan det går.
Hun lærte seg nettopp å kite. Og pusset nylig opp leilighet uten forkunnskaper om det.
I tillegg er hun god på å fokusere. Når hun hyperfokuserer, får hun veldig mye gjort.
Spesielt i forbindelse med studiene kan hun sitte i mange timer uten at det er et problem.
- Jeg finner en flytfølelse, og jeg blokkerer alt som skjer rundt meg.
