Intervju

Fikk Aspergers-diagnosen: - Syntes ikke det passet meg

Går for åpenhet

Da Øby gikk på barneskolen ble hun mobbet blant annet for at hun var skoleflink, likte å lære og var veldig glad i skolen. Hun hadde også temperament og var lett å plage. Men etter ungdomsskolen gikk mobbingen over, der var det ingen som påpekte at noe var anderleledes.

- På universitetet opplever jeg også at folk møter meg med åpenhet. Når jeg er åpen selv og forklarer hva som er vanskelig, blir jeg tatt imot med åpne armer, folk tilpasser seg, tar imot meg som jeg er.

- Jeg tror det er en god strategi å være helt åpen, sier hun.
I tillegg mener hun man må setter pris på å være en del av fellesskapet – og vise det.

- Selv om mennesker i autismespekteret kan slite i sosiale sammenhenger, betyr ikke det at man ikke har evne til å lære seg ting og ikke har evne til å være gode hyggelige mennesker, sier Øby.

Hun tar livet av myten om at mennesker med Aspergeres ikke klarer å sette seg inn i andres følelser, og har lite empati.

Selv er hun en empatisk person, spesielt overfor folk hun kjenner og har rundt seg.
- Jeg vet ikke om jeg har en større evne til å skyve det som er langt unna lenger unna, om jeg tenker mer eller mindre på flyktninger i Syria. Men når det gjelder de jeg omgir meg med, har jeg stor evne til empati. Det tror jeg de fleste har, men det kan for mange være vanskelig å vise. Hvis man plumper ut med ting man ikke burde sagt her og der, kan det virke som man ikke bryr seg om hva andre tenker.
Hun tror mange med Aspergers blir lei seg når de føler de har såret noen eller tråkket feil. Ingen har noen intensjoner om å gjøre det.

At man ikke viser følelser, er også en stereotypi.
- Det er så mye som foregår oppe i hodet, at man har ikke overskudd til å vise alle følelser utenpå kroppen hele tiden, sier Øby.

Forrige side Neste side