HELVETESILD: Vaksinerer vi for sent?

Studier viser at økende alder er den viktigste enkeltstående risikofaktoren for helvetesild. Svekket immunforsvar ≥ som følge av sykdom eller behandling kan også øke risikoen betydelig.¹

Det er forventet at forekomsten av herpes zoster og medfølgende komplikasjoner vil øke. Bakgrunnen er økt levealder, økende forekomst av kreft og autoimmune sykdommer, og økt bruk av immundempende behandling.²

Med de nye langtidsdataene som er tilgjengelig for Shingrix, er spørsmålet om man burde forebygge sykdommen tidligere. For hva kan konsekvensene bli for ubeskyttede pasienter man tenker er «for unge» til å vaksineres?

Kan gi alvorlige komplikasjoner

De fleste kommer seg gjennom helvetesild uten varige mén, men det er godt kjent at infeksjonen kan medføre flere komplikasjoner enn det forbigående utslettet.^3,4

Viruset ligger latent i det perifere nervesystemet, men kan også spre seg til det sentrale nervesystemet, der det kan forårsake CNS-komplikasjoner som f.eks. encefalitt og meningitt.⁵

En av de fryktede komplikasjonene etter gjennomgått helvetesild er de kroniske nervesmertene (postherpetisk nevralgi), som kan gi måneder eller år med vedvarende smerter – og som har vist seg vanskelig å behandle.⁶

Av de immunfriske er det de eldste som har størst risiko, både for å utvikle helvetesild og for å få komplikasjoner. For så mange som 25 % av pasienter over 80 år med helvetesild, vil utvikle postherpetisk nevralgi (PHN).¹

Komplikasjoner rammer ikke bare eldre

Også yngre pasienter kan oppleve  komplikasjoner etter helvetesild, og  hvilke nervebaner som er affisert, kan ha stor betydning.

Man ser et gjensidig forhold mellom hjerte-kar sykdommer og helvetesild. Personer som har hjerte-/karsykdom har høyere risiko for å utvikle helvetesild, og helvetesild kan forverre underliggende sykdom.^7–11

Helvetesild kan også gi økt risiko for hjerneslag. Risikoen for hjerneslag er forhøyet i løpet av de første 12 månedene etter gjennomgått helvetesildutbrudd.¹² 

Helvetesild i øyeregionen

Risiko for å få hjerneslag i forbindelse med helvetesild, er avhengig av hvilke nervebaner som er affisert. Er thorakale nervebaner affisert, er risikoen for hjerneslag opptil 30 % høyere det første året etter et utbrudd, sammenlignet med personer som ikke har hatt helvetesild. Risikoen er størst hos de med zoster ophthalmicus (helvetesild i øyeregionen). Her er risikoen estimert til å være opptil 4 ganger høyere.¹³

Om lag 10–25 % av dem som får helvetesild, opplever utbrudd nettopp i nærhet til øyet.^6,13,14 Helvetesild i øyeregionen kan være svært alvorlig, og pasienter må snarest henvises til øyespesialist da enkelte av disse pasientene kan få alvorlig eller permanent synstap.^6,13,14

illustrasjonsfoto: iStock

Helvetesild kan oppstå både med eller uten blemmer (zoster sine herpete), noe som kan gjøre det vanskeligere å se sammenheng med helvetesild og CNS-komplikasjoner, hvis ikke testing utføres.^5,15

Risikoen for komplikasjoner er høyere hos personer med redusert immunforsvar grunnet økende alder, sykdom eller medikamentell behandling.¹⁶

Vil du lære mer om sammenhengen mellom hjerte-karsykdom og helvetesild? Se kardiolog Dan Atar fortelle i videoen under. 

[Video med Dan Atar]

Risikofaktorer

Alder er den fremste risikofaktoren for å utvikle helvetesild, men en rekke vanlige tilstander øker risikoen^26-29:

Enkelte av sykdommene (som astma, kols og diabetes) gir ikke bare økt risiko for helvetesild, men også høyere risiko for komplikasjoner som PHN og sykehusinnleggelser.^17–19

Vaksinasjon som forebygging

Det finnes i dag kun én vaksine mot helvetesild i Norge.²⁰ Shingrix er en rekombinant, ikke-levende vaksine som har vist over 97 % vaksineeffekt mot helvetesild hos personer over 50 år, og rundt 90 % i aldersgruppen over 70 år.²¹

Beskyttelsen er langvarig og GSK publiserte nylig 11 års-data for Shingrix, som viser 82 % vaksineeffekt 11 år etter vaksinering.²¹ Det er også gjort effektstudier hos immunsupprimerte grupper.²¹

Shingrix gis i et to-dose regime, med et anbefalt intervall mellom dosene på to måneder. Ved behov for fleksibilitet, kan dose to gis opptil 6 måneder etter første dose. For pasienter med risiko for immunsuppresjon, kan intervallet reduseres til 1 måned mellom dosene dersom behov for hurtigere immunisering.²¹

Studier viser at risiko for helvetesild øker markant etter 50-års alder.^1,22

Forekomst og symptomer

Så å si alle i Norge er bærere av varicella zosterviruset etter vannkoppeinfeksjon tidligere i livet.²³ Helvetesild rammer i overkant av én av tre personer i løpet av livet, som i Norge tilsvarer rundt 19 000–20 000 nye tilfeller årlig.^1,16

Risikoen øker med alder, slik at den er nær 50% innen 85-årsalderen.²⁴

Forløp og behandling av helvetesild

Sykdomsforløpet begynner typisk med brennende smerter eller prikking i et avgrenset hudområde, og følges gjerne av feber, slapphet, utmattelse og hodepine.²⁴

I løpet av 3–4 dager bryter det ut et rødt,  utslett med blemmer – som regel belteformet og avgrenset til én side av kroppen. Dette forsvinner vanligvis i løpet av 2–4 uker.²⁴

Antiviral behandling bør igangsettes innen 72 timer etter sykdomsutbrudd. 

Shingrix i praksis

FHI sidestiller Shingrix med alle ikke-levende vaksiner med tanke på samadministrering.²⁵

Vanligste bivirkninger er reaksjon på injeksjonsstedet (som smerte, rødhet, hevelse), frysninger, feber, myalgi, utmattelse, hodepine og gastrointestinale symptomer (inkludert kvalme, oppkast, diaré og/eller magesmerter). De fleste av disse bivirkningene varer i 2–3 dager.²¹

Vaksinen kan gis selv om pasienten tidligere har hatt helvetesild eller har fått en levende svekket vaksine (Zostavax), som tidligere var på det norske markedet. Det er ikke nødvendig å teste for gjennomgått vannkopper før vaksinasjon.²⁰

Utvalgt sikkerhetsinformasjon - Shingrix vaksine mot helvetesild (rekombinant, med adjuvans).

Shingrix er indisert for å forhindre herpes zoster (HZ) og postherpetisk nevralgi (PHN) hos:

• voksne ≥ 50 år
• voksne ≥ 18 år med økt risiko for HZ Bruk av Shingrix skal være iht. offentlige anbefalinger.

Dosering: Primært vaksinasjonsskjema består av 2 doser à 0,5 ml. Andre dose gis etter 2 måneder. Ved behov kan 2. dose gis 2-6 måneder etter 1. dose. For individer med immunsvikt eller immunsuppresjon kan 2. dose gis 1-2 måneder etter 1. dose.

• Vaksinering bør utsettes ved akutt, alvorlig febersykdom. En lett infeksjon, som en forkjølelse, er imidlertid ikke en kontraindikasjon for vaksinasjon.
• Gis med forsiktighet hos individer med trombocytopeni eller blødningsforstyrrelser da blødning kan oppstå etter i.m. injeksjon.

Lespreparatomtalen for mer informasjon før forskrivning av Shingrix

Ved uønskede medisinske hendelser, kontakt GSK på tlf: 22 70 20 00 Pris: 2257,20 kr per sett (1 hetteglass pulver til injeksjonsvæske, 1 hetteglass 0,5 ml suspensjon til injeksjonsvæske). Reseptgruppe C.

PM-NO-SGX-ADVR-260002, April 2026

---

Referanser

1. Södergren E, Mårdberg K, Nishimwe M, Bhavsar A, Marijam A, Bergström T, et al. Incidence and Burden of Herpes Zoster in Sweden: A Regional Population-Based Register Study. Infectious Diseases and Therapy. 2024;13(1):121-40.
2. Herpes zoster (helvetesild) - håndbok for helsepersonell. FHI. 2025(10. desember 2025).
3. Dworkin RH, Johnson RW, Breuer J, Gnann JW, Levin MJ, Backonja M, et al. Recommendations for the management of herpes zoster. Clin Infect Dis. 2007;44 Suppl 1:S1-26.
4. Kawai K, Gebremeskel BG, Acosta CJ. Systematic review of incidence and complications of herpes zoster: Towards a global perspective. BMJ Open. 2014;4(6).
5. Grahn A, Studahl M. Varicella-zoster virus infections of the central nervous system – Prognosis, diagnostics and treatment. J Infect. 2015;71(3):281-93.
6. Harpaz R, Ortega-Sanchez IR, Seward JF. Prevention of herpes zoster: recommendations of the Advisory Committee on Immunization Practices (ACIP). MMWR Recommendations and reports : Morbidity and mortality weekly report Recommendations and reports / Centers for Disease Control. 2008;57(RR-5):1-30; quiz CE2-304.
7. Seo HM, Cha MJ, Han JH, Han K, Park SH, Bang CH, et al. Reciprocal relationship between herpes zoster and cardiovascular diseases: A nationwide population-based case-control study in Korea. J Dermatol. 2018;45(11):1312-8.
8. Bekkering S, Burgner D. Viruses and cardiovascular disease: from bad to worse. Nat Cardiovasc Res. 2022;1(7):601-2.
9. Quinton LJ, Walkey AJ, Mizgerd JP. Integrative Physiology of Pneumonia. Physiol Rev. 2018;98(3):1417-64.
10. Toniolo A, Cassani G, Puggioni A, Rossi A, Colombo A, Onodera T, et al. The diabetes pandemic and associated infections: suggestions for clinical microbiology. Rev Med Microbiol. 2019;30(1):1-17.
11. Nishiga M, Wang DW, Han Y, Lewis DB, Wu JC. COVID-19 and cardiovascular disease: from basic mechanisms to clinical perspectives. Nat Rev Cardiol. 2020;17(9):543-58.
12. Sundström K, Weibull CE, Söderberg-Löfdal K, Bergström T, Sparén P, Arnheim-Dahlström L. Incidence of herpes zoster and associated events including stroke--a population-based cohort study. BMC Infect Dis. 2015;15:488.
13. Kang JH, Ho JD, Chen YH, Lin HC. Increased risk of stroke after a herpes zoster attack: a population-based follow-up study. Stroke. 2009;40(11):3443-8.
14. Patil A, Goldust M, Wollina U. Herpes zoster: A Review of Clinical Manifestations and Management. Viruses. 2022;14(2).
15. Persson A, Bergström T, Lindh M, Namvar L, Studahl M. Varicella-zoster virus CNS disease--viral load, clinical manifestations and sequels. J Clin Virol. 2009;46(3):249-53.
16. E.M. S. Helvetesild i et samfunnsperspektiv. 2023.
17. Forbes HJ, Bhaskaran K, Thomas SL, Smeeth L, Clayton T, Mansfield K, et al. Quantification of risk factors for postherpetic neuralgia in herpes zoster patients: A cohort study. Neurology. 2016;87(1):94-102.
18. Muñoz-Quiles C, López-Lacort M, Díez-Domingo J. Risk and impact of herpes zoster among COPD patients: a population-based study, 2009-2014. BMC Infect Dis. 2018;18(1):203.
19. Chen SY, Suaya JA, Li Q, Galindo CM, Misurski D, Burstin S, et al. Incidence of herpes zoster in patients with altered immune function. Infection. 2014;42(2):325-34.
20. FHI. Herpes zoster (helvetesild)-vaksine (helvetesild) – håndbok for helsepersonell  [Available from: https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/vaksine-mot-herpes-zoster-helvetesild/ .
21. Preparatomtale Shingrix 2025 [Available from: https://www.ema.europa.eu/no/documents/product-information/shingrix-epar-product-information_no.pdf .
22. Nilsson J, Cassel T, Lindquist L. Burden of herpes zoster and post-herpetic neuralgia in Sweden. BMC Infect Dis. 2015;15:215.
23. Rimseliene G, Vainio K, Gibory M, Salamanca BV, Flem E. Varicella-zoster virus susceptibility and primary healthcare consultations in Norway. BMC Infectious Diseases. 2016;16(1).
24. FHI. Herpes zoster (helvetesild) – håndbok for helsepersonell: FHI;  [Available from: https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/herpes-zoster-helvetesild/ .
25.     FHI.  Intervaller mellom vaksinedoser – håndbok for helsepersonell - FHI ;  [Available from: https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksinasjon/intervaller-mellom-vaksinedoser/
26. Marra F et al. Risk Factors for Herpes Zoster Infection: A Meta-Analysis. Open Forum Infect Dis. 2020;7(1):ofaa005
27. Huang CT et al. J Clin Endocrinol Metab 2021; 10.1210/clinem/dgab675
28. Bhavsar A et al. Open Forum Infectious Diseases 2022;9
29. Thomas SL et al. Case-control study of the effect of mechanical trauma on the risk of herpes zoster. BMJ. 2004;328(7437):439.
30. Hales CM, Harpaz R, Ortega-Sanchez I, Bialek SR. Update on recommendations for use of herpes zoster vaccine. MMWR Morb Mortal Wkly Rep. 2014;63(33):729–731.