Kurs: Kronisk urtikaria og angioødem: en praktisk innføring for allmennleger

Om urtikaria: 

Urtikaria, også kjent som elveblest, er en hudsykdom som kjennetegnes av kløende utslett med vabler (urticae). Vablene er overfladiske, velavgrensede og kjennetegnes av en sentral hevelse omgitt av erytem (rødhet) [1]. Utslettet kan forekomme hvor som helst på kroppen, og lesjonene kan forflytte seg fra sted til sted ved ulike anfall [2]. Urtikarielle lesjoner varer sjeldent mer enn 24 timer, og etterlater ingen merker eller misfarging i huden. Vablene forsvinner som regel allerede etter noen få timer [1]. Enkelte pasienter har også angioødem, som skyldes plutselige og uttalte hevelser av hudens dypere lag, særlig ansikt og ektremiteter. Angioødem hos pasienter med urtikaria kan vare lengre enn vablene: opptil 72 timer [1]

Bilde

Om kronisk urtikaria:

Det skilles mellom to typer urtikaria: akutt og kronisk. Akutt urtikaria har et forløp på under seks uker, mens kronisk varer i seks uker eller mer [1]. Kronisk urtikaria forekommer hyppigere hos kvinner enn hos menn [3].

Kronisk urtikaria forveksles ofte med allergier, men kronisk urtikaria er vanligvis ikke et uttrykk for en allergisk reaksjon og forårsakes som regel ikke av mat eller andre eksterne allergener. Ved kronisk urtikaria aktiveres mastceller i huden, noe som fører til frigjøring av histamin og andre signalstoffer som gir symptomer. Av den grunn er omfattende allergiutredning oftest ikke nødvendig å gjennomføre for pasienter med kronisk urtikaria [1-3].

Ved mistanke om kronisk urtikaria bør anamnesen først avklare om symptomene passer med urtikaria, og om det finnes funn som heller peker mot differensialdiagnoser. Deretter vurderes om symptomene oppstår spontant, som ved kronisk spontan urtikaria (CSU), eller utløses reproduserbart av spesifikke stimuli, som ved kronisk induserbar urtikaria (CindU). Tilstanden kan forverres av NSAIDs, infeksjoner, stress og varme [1].

Sykehistorien ved mistanke om kronisk urtikaria

Praktisk tips

Mange pasienter har ikke symptomer når de møter til konsultasjon. Be pasienten føre en enkel symptomdagbok med bilder av utslett og hevelser

Kronisk urtikaria og livskvalitet:

Feildiagnostisering av kronisk urtikaria kan forsinke optimal behandling og forlenge pasientens sykdomsbyrde. Pasienter med kronisk urtikaria kan ha betydelige utfordringer knyttet til daglige aktiviteter, søvn, selvbilde, arbeidsliv, seksualliv og fritidsaktiviteter. Studier viser at kronisk urtikaria kan gi betydelig redusert livskvalitet, på nivå med andre hudsykdommer som psoriasis og atopisk dermatitt [4].

(Bilde)

Ved oppfølgning av pasienter med kronisk urtikaria kan indekser som UAS7 (Weekly Urticaria Activity Score) brukes til å følge sykdomsaktivitet over tid og UCT (Urticaria Control Test) benyttes for å vurdere sykdomskontroll. For pasienter der angioødem utgjør en betydelig problemstilling kan også AAS/AAS7 (Angioedema Acitivity Score) eller AECT (Angioedema Control Test) benyttes for å kartlegge angioødembyrde og kontroll. I tillegg kan DLQI (Dermatology Life Quality Index) brukes for å vurdere hvordan sykdommen påvirker pasientens livskvalitet og daglige funksjon [1, 5].

Kronisk induserbar urtikaria og kronisk spontan urtikaria

Kronisk urtikaria deles inn i CIndU (kronisk induserbar urtikaria ) og CSU (kronisk spontan urtikaria). CIndU oppstår når pasienten utsettes for spesifikke og reproduserbare triggere som trykk, varme, kulde, sol, vibrasjon og/eller fysisk aktivitet, mens CSU oppstår spontant: uten spesifikke, reproduserbare utløsende faktorer. CSU er vanligere enn CIndU blant pasienter med kronisk urtikaria [1, 3]. Sykdomsforløpet varierer mellom pasienter, og mange har komorbide tilstander. Pasienter kan ha flere CIndU-subtyper samtidig, eller samtidig CSU og CIndU [1]. 

Bilde

Oversikt over CindU og CSU

Bilde