Hopp til innhold
NHI.no

Annonse fra

Lilly (Logo)
Annonsørartikkel
Kun for helsepersonell

PCOS: På tide med et mer helhetlig perspektiv?

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er den vanligste hormonelle tilstanden hos kvinner i fertil alder. Mange forbinder PCOS først og fremst med uregelmessig menstruasjon eller utfordringer knyttet til graviditet, men i dag vet vi mer om hvordan tilstanden er knyttet til metabolsk helse. Gjenspeiles det i klinisk praksis?

Illustrasjonsfotoet viser en yngre kvinne hos legen sin
illustrasjonsfoto: iStock
Skrevet av Lilly
Publisert: 16. apr. 2026

PCOS er et komplekst og tverrfaglig fagfelt, og forståelsen av sammenhengen mellom hormonell ubalanse og kardiometabolsk helse er i rask utvikling. Nyere tids forskning har vist at tilstanden er langt mer enn bare et fertilitetsproblem: Kvinner med PCOS har økt risiko for blant annet overvekt, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom senere i livet.1,2.

PCOS – en tilstand med mange uttrykk

PCOS rammer anslagsvis én av ti kvinner i fertil alder.2,3 Tilstanden kan arte seg svært forskjellig fra person til person, og den endrer seg ofte gjennom livets ulike faser. Noen opplever hovedsakelig hormonelle symptomer som akne eller økt hårvekst, mens andre strever mer med vektregulering, menstruasjonsforstyrrelser eller fertilitet.

Diagnosen PCOS stilles vanligvis når minst to av tre kriterier er til stede: tegn på forhøyede mannlige kjønnshormoner, uregelmessig eller manglende eggløsning og karakteristiske forandringer i eggstokkene med mange små cyster («polycystisk»).1

I nyere internasjonale retningslinjer åpnes det også for bruk av Anti-Müller-hormon (AMH) som et alternativ ved diagnostikk hos voksne kvinner.

Illustrasjonsfotoet viser CardioMetrix blad fra Lilly

Sammenhengen mellom hormoner og  stoffskifte

Et sentralt kjennetegn ved PCOS er forhøyede nivåer av androgener. Dette kan gi symptomer som økt hårvekst i ansikt og på kropp, akne og håravfall.5 Samtidig har mange kvinner med PCOS nedsatt insulinfølsomhet.

Over tid kan insulinresistens – og dertil økt insulinproduksjon – også bidra til økt androgenproduksjon. Dette kan skape en ond sirkel der hormonelle og metabolske forstyrrelser forsterker hverandre.6,7 Denne samhandlingen mellom insulin og androgener bidrar ikke bare til reproduktive symptomer, men også til økt abdominal fettlagring abdominalt og utvikling av metabolsk sykdom. 

Høye androgennivåer hos kvinner i fertil alder er assosiert med 60–90 prosent økt risiko for metabolsk syndrom8,9 og om lag tredoblet risiko for prediabetes og diabetes type 2.10

Økt risiko for metabolsk og kardiovaskulær sykdom

Kvinner med PCOS har økt risiko for å utvikle metabolsk syndrom, diabetes type 2, ugunstig kolesterolprofil og høyt blodtrykk.8,10 Risikoen er til stede også hos normalvektige kvinner, men øker ytterligere ved overvekt og fedme.

På lengre sikt er PCOS også forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom.10,11 I tillegg har kvinner med PCOS høyere forekomst av endometriehyperplasi og endometriekreft, noe som henger sammen med langvarig hormonell ubalanse.4

Et livsløpsperspektiv på PCOS

PCOS kan gi symptomer allerede i ungdomsårene, men utvikler seg ofte over tid. I yngre år dominerer gjerne uregelmessig menstruasjon, akne, mens mange også har overvekt. I fertil alder kan tilstanden påvirke muligheten for å bli gravid og øker risikoen for svangerskapsdiabetes og andre svangerskapskomplikasjoner.8,12,13

Senere i livet blir de metabolske og kardiovaskulære konsekvensene ofte mer fremtredende. Forskning tyder også på at både genetiske faktorer og påvirkning i fosterlivet kan spille en rolle, og at døtre av kvinner med PCOS har økt risiko for selv å utvikle tilstanden.8,14

Behandling for helhetlig helse

Målet med behandling av PCOS er å redusere symptomer, forebygge komplikasjoner og bedre livskvalitet. Livsstilstiltak er grunnleggende i all behandling og omfatter regelmessig fysisk aktivitet og et kosthold som bidrar til stabilt blodsukker og sunn vekt. 

Forebygging av vektøkning er særlig viktig og bør vektlegges fra ung alder.4

Ved behov kan medisinsk behandling vurderes, avhengig av hvilke symptomer som dominerer og om kvinnen ønsker å bli gravid. Behandlingen kan blant annet rettes mot regulering av menstruasjon, reduksjon av hormonelle symptomer og forbedring av insulinfølsomhet. 

Ved overvekt og fedme kan vektreduserende medikamenter som tirzepatid og semaglutid vurderes som tillegg til livsstilsbehandling, i tråd med gjeldende retningslinjer og etter individuell vurdering. Det finnes i dag ingen enkeltløsning som passer alle, og behandlingen bør tilpasses den enkelte kvinnes symptombilde, livsfase og risikoprofil.4,15

Et bredere blikk på PCOS

PCOS er en kompleks tilstand der hormonell ubalanse, stoffskifte og kardiovaskulær helse henger tett sammen. Ved å se PCOS i et livsløps- og kardiometabolsk perspektiv blir det lettere å identifisere risikofaktorer tidlig – og å sette inn de tiltakene som har størst betydning for helsen på lang sikt. 

Økt kunnskap om og et mer helhetlig blikk perspektiv PCOS – både blant pasienter og i helsetjenesten – kan bidra til tidligere diagnose, bedre oppfølging og redusert risiko for senere helseutfordringer.

CMAT-24445

---

Referanser

  1. Rotterdam ESHRE/ASRM-Sponsored PCOS Consensus Workshop Group. Fertil Steril. 2004;81(1):19–25.
  2. Bozdag G, et al. Hum Reprod. 2016;31(12):2841–2855.
  3. Holte J, et al. J Clin Endocrinol Metab. 1998;83(4):1143–1150.
  4. Teede HJ, et al. J Clin Endocrinol Metab. 2023;108(10):2447–2469.
  5. Huang W, et al. Fertil Steril. 2010;93(6):1938–1941.
  6. Bizuneh AD, et al. Hum Reprod Update. 2025;31(1):48–63.
  7. Barber TM, et al. Clin Endocrinol (Oxf). 2021;95(4):531–541.
  8. Polotsky N, et al. J Clin Endocrinol Metab. 2012;97(6):E868–877.
  9. Valderhaug TG, et al. Diabetol Metab Syndr. 2015;7:46.
  10. Kakoly NS, et al. Hum Reprod Update. 2018;24(4):455–467.
  11. Zhang Y, et al. Front Cardiovasc Med. 2020;7:552421.
  12. Kousta E, et al. Clin Endocrinol (Oxf). 2000;53(4):501–507.
  13. Khomami MB, et al. Nat Commun. 2024;15:5592.
  14. Risal S, et al. Nat Med. 2019;25(12):1894–1904.
  15. Zheng Q, et al. Endocrine. 2021;72(2):367–378.

Dette innholdet er ikke laget av NHIs redaksjon. NHI er opptatt av at skillet mellom redaksjonelt innhold og annonsørinnhold skal være tydelig gjennom god merking. Om du opplever at dette ikke stemmer, ta gjerne kontakt med oss.