Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Meslinger

Kusma

Røde hunder

Vil du vite mer

MMR-vaksinasjon

Barne- og ungdomsvaksinasjon

NHI.no

Meslingvaksine til småbarn ble en del av det norske vaksinasjonsprogrammet i 1969. Vaksine mot røde hunder ble et tilbud til jenter i ungdomsskolen som en del av vaksinasjonsprogrammet i 1978. Fra 1983 har alle barn fått tilbud om den kombinerte vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksinen) to ganger, ved 15 måneder og 11-12 år (6. trinn i barneskolen).

Når begynte vi å vaksinere?

 var den mest alvorlige av de såkalte «barnesykdommene» før vi begynte å vaksinere. Ukompliserte meslinger gir høy feber, utslett og uttalt sykdomsfølelse i 7 – 10 dager, fulgt av nedsatt allmenntilstand i flere uker.

Komplikasjoner er vanlig. Ca. 15-20 prosent får ettersykdommer som øre- eller lungebetennelse. Fordi meslinger påvirker infeksjonsforsvaret, blir sykdommene ofte mer alvorlige enn ellers. Denne påvirkningen av immunforsvaret ser etter nyere undersøkelser ut til å kunne var i flere år.

Den viktigste grunnen til å vaksinere er imidlertid de alvorligste komplikasjonene: Dødsfall og varig hjerneskade. Risikoen for komplikasjoner er høyere for tenåringer og voksne enn for barn. I etterkrigstiden, før meslingvaksinen ble tatt i bruk i 1969, ble det registrert gjennomsnittlig ni meslingdødsfall årlig i Norge. Under en meslingepidemi var tallet oppe i 23 dødsfall det året. Siste registrerte dødsfall av meslinger i Norge var i 1989.

På verdensbasis døde mer enn 140.000 mennesker av meslinger i 2018, de fleste i Afrika og Asia.

Meslinger fører til alvorlig hjernebetennelse hos ca. 1 av 1000 syke. Av dem får ca. halvparten enten varig hjerneskade eller dør. Anslagsvis 1 av 100.000 utvikler seinere subakutt skleroserende panencefalitt, en meget alvorlig hjernebetennelse som alltid ender med døden.

Meslinger er svært smittsomt., For å hindre spredning av meslingevirus må immuniteten i befolkningen være minst 95 prosent. Det krever en vaksinasjonsdekning over 95 prosent.

 er oftest en ufarlig infeksjon, selv om rundt 50 prosent av de syke har serøs hjernehinnebetennelse på grunn av kusmaviruset. Vi vaksinerer for å beskytte mot komplikasjoner, først og fremst nedsatt hørsel (sjelden) og testikkel-betennelse (hos 25 prosent ved sykdom etter puberteten). Testikkelbetennelse kan føre til varig nedsatt befruktningsevne, og i sjeldne tilfeller til sterilitet. 

 er en ufarlig sykdom for barn, men en alvorlig sykdom hos gravide. Ved smitte i første trimester oppstår fosterskade i 80-90 prosent av tilfellene (abort, hjerneskade, hjertefeil, døvhet, medfødt grå stær m.m.). Under den siste røde hunder-epidemien i Norge 1978-79 var det 187 registrerte tilfeller hos gravide. 63 av svangerskapene endte med provosert abort (alle disse hadde røde hunder i løpet av de første 16 svangerskapsukene). Av de levendefødte barna hadde 14 medfødt infeksjon med røde hunder, og åtte av dem hadde store medfødte misdannelser. Den sikreste måten å beskytte de gravide på, er å hindre virusspredning i befolkningen. Det krever en immunitet i befolkningen på over 90 prosent.

Hvor farlige er sykdommene?

Første dose MMR-vaksine gir kortvarig beskyttelse mot meslinger hos ca. 95 prosent, og langtidsbeskyttelse hos rundt 90 prosent. Ca. 95 prosent får langvarig beskyttelse mot røde hunder. Ca. 90 prosent får beskyttelse mot kusma, men denne avtar raskere enn mot de andre komponentene. I praksis har det vist seg at to doser er nødvendig for å hindre utbrudd i tette grupper som barnehager og skoler. Dose nr. 2 gis først og fremst for å beskytte dem som ikke dannet antistoffer etter første dose, eller som av en eller annen grunn ikke fikk vaksinen i småbarnsalder. Det er ikke skadelig å vaksinere en person som har hatt en eller flere av sykdommene, eller å gi flere enn to doser MMR-vaksine til en person. 

Hvorfor gir vi to doser MMR-vaksine?

Den vanligste bivirkningen av MMR-vaksinen er lett hevelse og ømhet på vaksinasjonsstedet. Det er helt ufarlig og går over av seg selv.

MMR-vaksinen inneholder levende, svekket meslinge-, røde hunder- og kusmavirus. Hensikten er at virusene skal være sterke nok til å gi immunitet slik gjennomgått sykdom gjør, men for svake til å gi sykdom. Likevel er det noen få, ca. 5 av 100, som får lette symptomer som ligner de sykdommene vi vaksinerer mot, mellom 5 og 12 dager etter vaksineringen. Det vanligste er «mini-meslinger» med litt feber og utslett, men lette symptomer på røde hunder eller kusma forekommer også. Selv om dette kan ligne sykdommene, smitter det ikke videre. Vaksinerte barn kan derfor trygt omgås uvaksinerte spedbarn og gå i barnehagen hvis de ellers er i form til det.

Fordi vaksinen kan gi feber, forekommer feberkramper etter vaksinering hos barn som er disponert for det (sett hos ca. 1 av 2000 barn i store studier). Vaksinen gir ellers ikke kramper.

Leddsmerter og stivhet i leddene er ikke uvanlig i forbindelse med røde hunder hos store jenter og voksne kvinner, og ses også en sjelden gang etter MMR-vaksine. Det går over av seg selv og gir ikke risiko for varige leddsmerter eller leddsykdommer.

Hos ett av ca. 30.000 barn som vaksineres, har man sett en forbigående episode med lavt antall blodplater. Dette er bare sett etter første dose i småbarnsalder, og går over av seg selv. 

Hos ca. ett av 10.000 til 100.000 barn er det rapportert en kort periode med ustø gange som melder seg i perioden 3-25 dager etter vaksinering. Dette ses også hos spedbarn som ikke er vaksinert, og det er usikkert om det egentlig er hyppigere etter MMR-vaksinasjon. Det går over av seg selv.

Vaksinevirusene er dyrket på bindevevsceller fra kyllingfoster, og kan inneholde spor av proteiner som ligner de som er i egg. Barn som er allergiske mot egg, kan vanligvis vaksineres. Men små barn som har opplevd meget alvorlige straksallergiske reaksjoner (anafylaktisk sjokk), bør vurderes spesielt før vaksinasjon og eventuelt vaksineres under spesiell overvåking, uansett hva som var årsak til reaksjonen. 

Bivirkninger av MMR-vaksinen

Hvis vaksinasjonsdekningen i en befolkning synker, vil det etter hvert bli så mange som ikke er immune at meslingepidemier igjen opptrer. Det har skjedd i flere vestlige land som har hatt vaksinen i vaksinasjonsprogrammet i mange år. Mellom 2007 og 2016 varierte antall registrerte tilfeller av meslinger i Europa mellom 3000 og 30 000. Det var store utbrudd i en rekke land, bl.a. Romania, Bulgaria, Tyskland, Frankrike, Italia, Storbritannia og Irland. Etter relativt få tilfeller i 2015 og 16 økte forekomsten igjen fra 2017 og har senere ligget enda høyere. Det skyldes først og fremst et stort utbrudd i Ukraina med 115 000 tilfeller og 41 dødehittil, men også utbrudd i bl.a. Romania, Italia, Frankrike, Hellas og Tyskland.

Det siste utbruddet av meslinger i Norge var i 2011. Da ble det registrert 35 tilfeller, herav 18 blant innvandrere i Oslo (17 barn). Vaksinedekningen var lav i denne gruppen. Økende forekomst i landene omkring oss gjør nå at flere tilfeller importeres til Norge, men importtilfellene i 2018 og 2019 har bare ført til smitte av 0 – 2 personer. Høy immunitet i befolkningen har hindret større utbrudd i de nordiske landene.

Dødeligheten av meslinger i vår del av verden har vært angitt til mellom en av 5 000 og en av 10 000 syke. Oppfølging av utbruddene de senere år viser tilsynelatende en betydelig høyere dødelighet, mellom en av 1000 og 2000. Dette kan i hvert fall delvis skyldes at en del lettere tilfeller ikke blir registrert, slik at det egentlig er enda mange flere som er syke. Men det viser i hvert fall klart at meslinger fortsatt er en dødelig sykdom i Europa.

Årsaken til utbrudd med meslinger er alltid lav vaksinasjonsdekning, men lav vaksinasjonsdekning kan ha forskjellige årsaker. En hovedårsak er generell vaksineskepsis, noe som er utbredt i Sør- og Øst-Europa. Særlig i øst ser det ut til å henge sammen med lav tillitt til myndighetene og deres råd generelt.

I engelsktalende land har redselen for sammenheng mellom MMR-vaksine og autisme aldri helt sluppet taket. Påstanden ble reist i en artikkel i tidsskriftet Lancet i 1998. I de følgende årene har en rekke undersøkelser fra mange forskjellig land vist at MMR-vaksinasjon ikke øker risikoen for autisme, og at det ikke er noen holdepunkter for sammenheng.

Nederland har generelt en høy vaksinasjonsdekning, men har en ortodoks protestantisk kristen gruppe som er kritisk til bruk av vaksiner. Denne gruppen bor tett i spesielle områder, har egne skoler og generelt et nært samhold. I gruppen opptrer utbrudd av meslinger med 7 – 10 års mellomrom. Det viser tydelig hvor farlig «uvaksinerte lommer» i en ellers godt vaksinert befolkning kan være. Utbruddet i Norge i 2011 (se ovenfor) hadde også delvis en slik forklaring. 

Norge har eliminert meslinger. Det betyr at smitten ikke finnes i landet unntatt når noen bringer den med seg fra andre land. De siste årene har 96 – 97 prosent av alle barn i Norge fått MMR-vaksine før de fyller to år. Det er derfor vi klarer å stoppe verdens mest smittsomme sykdom «i døra».

Hva skjer om vaksinasjonsdekningen blir for lav?

MMR-vaksinasjon: Hvor farlige er sykdommene?

Vil du vite mer