Informasjon

Partnervold

Vold i parforhold er ingen sjeldenhet. I følge amerikanske tall opplever 20% til 30% av kvinnene slik vold i løpet av livet. Det er viktig at du som offer, vet hva du kan gjøre dersom det skulle skje deg.

Temaside om Korona

Partnervold er et hyppig og verdensomspennende helseproblem som rammer kvinner oftere enn menn. Volden kan være fysisk, emosjonell, seksuell eller finansiell misbruk. Personer som blir mishandlet, kan utvikle kroniske fysiske og emosjonelle symptomer, foruten skader som oppstår akutt i forbindelse med fysisk og seksuell vold.

Tilstanden er betydelig underdiagnostisert og som regel skjult.

Hyppighet

Forekomsten av vold i Norge ser ut til å ha forandret seg lite fra slutten av 1980 tallet og frem til i dag. Fem prosent av den norske befolkningen, like mange kvinner og menn, oppgir at de noen gang i oppveksten har blitt utsatt for alvorlig vold fra foreldre, mens over 20 prosent av kvinnene og nesten åtte prosent av mennene oppgir at de har vært utsatt for et seksuelt overgrep før de fylte 18 år.

Nesten en tredjedel av befolkningen, 22 prosent av kvinnene og 44 prosent av mennene, oppgir at de har vært utsatt for alvorlig vold etter at de fylte 18 år, mens ni prosent av kvinnene og litt under to prosent av mennene har blitt voldtatt i løpet av livet.

Like mange kvinner og menn, 17 prosent, har blitt utsatt for vold fra samlivspartner. For mennenes del var dette stort sett mindre alvorlig vold, mens litt over ni prosent av kvinner og to prosent av mennene har vært utsatt for alvorlig partnervold.

Partnervold er ofte gjentakende. Den vil vanligvis øke i hyppighet og alvorlighetsgrad over tid. Drap kan være en konsekvens av partnervold og er skyld i mer enn 1000 dødsfall i USA årlig. Første episode med partnervold inntreffer vanligvis før 25 års alder.

Årsaker

Faktorer som øker risikoen for partnervold, er alkoholpåvirkning, høyt alkoholforbruk, psykiatrisk sykdom, en historie om voldelige forhold i barndommen, og utdanningsmessig og økonomisk underprestering. Immigranter har høyere forekomst av partnervold, men det er mindre sannsynlig at slik vold rapporteres eller oppdages i denne befolkningsgruppen.

Antall tilfeller av partnervold blant menn er betydelig lavere enn for kvinner, men det er mer sannsynlig at slike hendelser er underrapportert blant menn.

Helseskader som følge av partnervold

Partnervold kan føre til både akutte og kroniske helseskader. De akutte skadene er oftest bloduttredelser, sår, beinbrudd, hodeskader. Når det gjelder de kroniske helseskadene, kan de foruten psykiske tilstander medføre plager fra flere organområder.

Det er overhyppighet av mageplager i form av kroniske magesmerter og irritabel tarm.

Ulike gynekologiske problemer kan oppstå:

  • Forsinket diagnose av kreftsykdom i underlivet fordi kvinnen vegrer seg for å bli undersøkt av lege.
  • Smertefulle samleier (dyspareuni).
  • Provosert abort. Kvinnen hindres i å bruke prevensjon og mannen krever at hun tar abort.
  • Bekkensmerter.
  • Seksuelt overførte sykdommer. Mannen kan være utro og bedriver usikker sex.
  • Uønsket svangerskap. Mannen nekter henne prevensjon.
  • Utrygg seksuell atferd.

Mishandling fører i mange tilfeller til problemer fra muskelskjelettsystemet i form av:

  • Kronisk smerte
  • Fibromyalgi

Mange kvinner sliter med migrene som er nært knyttet til mishandlingen.

Psykiske problemer er utbredt blant kvinner som har vært i parforhold preget av vold. Ulike psykiatriske tilstander kan oppstå:

  • Angst
  • Depresjon
  • Lav selvfølelse
  • Fobier
  • Posttraumatisk stressyndrom
  • Søvnforstyrrelser
  • Medikamentmisbruk
  • Selvmord

Mishandling under svangerskap kan medføre fosterskade, død av fosteret i mors mage, lav fødselsvekt og fortidlig fødsel.

Barn som vokser opp i hjem med partnervold, har samme risiko for betydelige, langtids, fysiske og mentale helseproblemer tilsvarende det som barn som har blitt misbrukt selv, opplever. Det er også vist at barn som har vært vitne til partnervold, senere i livet har et økt forbruk av helsetjenester og flere sykehusinnleggelser, økt risiko for å havne i forhold preget av mishandling i voksen alder, økt forekomst av posttraumatisk stressyndrom, skolerelaterte problemer og medikament- og stoffmisbruk.

Diagnostikk

Partnervold kan være vanskelig å diagnostisere. Mange kvinner unnlater å søke hjelp og de bortforklarer tegn på skader som hendelige uhell. Noen pasienter føler at de ikke er klare til å innrømme at de lever i et voldelig forhold, eller de er redd for hevn fra overgriperen ved å fortelle om det, selv om legen eller helsearbeideren garanterer konfidensialitet.

Er du i risiko?

Nedenfor har vi listet opp en del spørsmål som du selv eller legen kan bruke i kartleggingen av problemet:

  • Generelt, hvordan vil du beskrive forholdet til din partner? Ingen spenninger, noen spenninger, mye spenninger?
  • Klarer du og partneren å løse krangler uten problemer, med noe problemer eller med store problemer?
  • Medfører krangler at du kan føle deg nedtrykt eller lite verd?
  • Medfører krangler noen gang slag, spark, puffing?
  • Føler du deg noen gang redd for hva partneren din sier eller gjør?
  • Har partneren din noen gang mishandlet deg fysisk?
  • Har partneren din noen gang mishandlet deg følelsesmessig?
  • Har partneren din noen gang mishandlet deg seksuelt?

Tiltak

Pasienter som opplever partnervold, kan reagere på ulike måter. Mange er ikke klare for å gå ut av forholdet, enten av praktiske eller følelsesmessige årsaker, som finansielle eller sikkerhetshensyn. I andre tilfeller er det bekymring for hvordan det skal gå med barna, eller de har et håp om at partneren vil forandre seg.

Legen må være støttende og bidra til å henvise den mishandlede kvinnen til et senter som kan tilby hjelp.

Risikoen for overhengende fare for skade må alltid vurderes, legen vil derfor kunne spørre om følgende:

  • Har den fysiske volden økt over det siste halvåret?
  • Har partneren din brukt våpen mot deg eller truet deg med et våpen?
  • Tror du at partneren din er i stand til å drepe deg? (De fleste drap skjer i det første året etter at den mishandlede partneren forlater forholdet.)
  • Har du blitt slått mens du var gravid?
  • Er partneren din voldelig og konstant sjalu på deg?

Som offer for partnervold, bør du tenke på din sikkerhet og planlegge hva du skal gjøre dersom du må komme deg raskt unna. Her er noen råd om hva du bør gjøre:

  • Ta kopier av personlige dokumenter.
  • Få laget kopier av nøkler.
  • Sikre penger.
  • Om mulig, pakk en bag med viktige ting som du trenger, hvis du drar.
  • Du bør vite om et sikkert sted å dra til hvis situasjonen blir kritisk.
  • Bruk kodeord i kommunikasjonen med betrodde venner eller familie slik at du kan ringe dem og varsle om umiddelbar fare selv om overgriperen er tilstede.

Et langvarig og vedvarende lege-pasient forhold vil øke pasientens åpenhet om å diskutere partnervolden. Det er avgjørende at legen grundig dokumenterer i den medisinske journalen enhver skade og noterer ned en detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet, inkludert sitater fra pasienten når det kan være relevant.

Kilder

  • NEL-artikkel om Partnervold