Informasjon

Mensen - til glede og besvær

Noen klarer knapt å vente og tror at de må være de siste i verden som får menstruasjon, mens andre synes de har fått den alt for tidlig. Å ha en regelmessig menstruasjon gjør deg ikke bare i stand til å få barn, det er et tegn på at kroppen din fungerer som den skal.

I Norge får jenter sin første menstruasjon (mensen) når de er mellom 9 og 18 år. Før du får mensen, er det vanlig å ha utflod i noen måneder. Dette er en melkeaktig væske som kommer fra skjeden.

For første gang

Det er vanlig å få mensen for første gang ett til ett og et halvt år etter at brystene dine begynte å utvikle seg. De fleste har da nådd omtrent den høyden de kommer til å ha som voksne. Da får kroppen (eggstokkene) beskjed om å frigjøre ett (noen få ganger to eller flere) egg per måned. Samtidig som egget frigjøres, bygger livmoren opp en slags indre foring av blod og vev. Hvis egget blir befruktet med en sædcelle, vil fosteret feste seg til denne foringen og bruke av dette blodet og vevet til å utvikle seg, og resultatet blir til det vi kaller morkaken.

Men som regel blir ikke egget befruktet, og da har heller ikke kroppen bruk for "morkaken", og kroppen kvitter seg med denne fortykkede slimhinnen. Det er dette vi kjenner igjen som menstruasjonsblødningen. Eggløsningen skjer omtrent to uker før du får menstruasjonsblødning. Mensen varer vanligvis i 3-7 dager.

Menstruasjonssyklus

En menstruasjonssyklus er det vi kaller perioden fra 1. dag i en mens og frem til 1. dag i neste mens. Hvor lang en menstruasjonssyklus er, varierer, men vanligvis er den på mellom 25 og 30 dager.

At du har fått menstruasjonssyklus med månedlige blødninger, er et tegn på at du er i stand til å bli gravid og få barn.

Det tar gjerne ett år eller to før mensen blir regelmessig. Etter at du har fått mensen for første gang, kan det gå opp til flere måneder før du får den neste gang. Dermed kan det være vanskelig å vite når du får behov for et bind eller en tampong. Ha alltid et par bind eller tamponger i vesken eller skolesekken din.

Mensen i 40 år?

Når du har fått mensen, så vil den komme jevnt og trutt hver måned frem til overgangsalderen - som kommer i 45- 55 årsalderen. Unntakene er når du er gravid og ofte noen måneder etter en fødsel. Andre grunner til at mensen kan bli borte i en periode, kan være at du er syk, på grunn av medisiner eller rusgifter, overanstrengelse, slanking eller stress. At du får mensen regelmessig, er med andre ord et tegn på at du er frisk og at kroppen din fungerer som den skal.

Noen blir triste eller i dårlig humør, trøtte, oppblåste og løse i magen, eller får vondt i magen (og korsryggen?) like før mensen kommer, eller de første dagene av mensen. Dette betegnes premenstruelt syndrom. Heldigvis går det over i løpet av et par dager.

Trening mot menssmerter

Hvis du er plaget av sterke menstruasjonssmerter og får veldig vondt i magen de første dagene av menstruasjonen, kan ubehaget lindres med en smertestillende tablett, for eksempel paracetamol. Eventuelt kan du snakke med legen din eller helsesøster om dette. Kanskje har de andre forslag som kan hjelpe deg. Senere, når du har behov for prevensjon, kan p-piller mildne menssmertene betydelig.

Trening kan faktisk være effektiv medisin mot menssmerter, så det er ingen grunn til å hoppe over gymtimene. Du kan godt svømme når du har menstruasjon, men bruk en tampong slik at du ikke blør i badedrakten. Skift tampong før og etter badet.

Skift bind og tamponger ofte

Det finnes mange forskjellige typer bind og tamponger. Du må prøve deg frem for å finne ut hva som passer best for deg. Noen blør mye, og trenger bind eller tamponger som er tilpasset store blødninger, mens andre blør lite og foretrekker mindre bind og tamponger. Tamponger bør skiftes hver 3. til 4. time, og du bør bruke bind når du sover (hvis du ikke vil stå opp flere ganger om natten for å skifte tamponger). Det er fordi du kan bli alvorlig syk dersom det går veldig lang tid i mellom at du får skiftet tamponger. Mer om "tampongsyken" kan du lese her.

Du bør også skifte bind hyppig, gjerne like hyppig som du bør skifte tamponger. Da unngår du lettere å blø igjennom, og du unngår sjenerende lukt.

Tampongen blir ikke borte i kroppen

Når du skal sette inn en tampong i skjeden, så prøv å sett den så langt opp som mulig. Tråden skal henge litt utenfor skjedeinngangen. Dersom du får en følelse av at tampongen sitter fast, eller er redd for at den skal bli borte inni deg, så husk at dette ikke er mulig. Tampongen har ingen annen vei ut enn gjennom skjeden. Slapp av, og prøv en gang til. Husk å vaske hendene godt før du setter inn tampongen.

Ikke kast bind og tamponger i do. Da kan doet bli tett. Pakk det heller inn i litt papir og kast det i søpla, eller kast det i beholderen for sanitetsbind der det finnes.

Hoppe over mensen?

De fleste kvinner har en eller annen gang opplevd at det har kommet blodflekker på buksebaken. Da har vi lært å ikke gå med lyse bukser når vi har mensen, ettersom slike flekker ikke vises så godt på mørke bukser. Hvis dette skjer, og du ikke har anledning til å skifte klær med en gang, så kan du for eksempel knyte en genser eller en jakke rundt livet til du kan bytte bukse. Skift også tampong eller bind, slik at du ikke risikerer at det blir flere flekker.

Hvis du ikke har bind eller tamponger og får menstruasjon på skolen, så spør om å få låne av en venninne. Eventuelt kan du spørre helsesøster, en kvinnelig lærer, eller du kan ringe til en av foreldrene dine og få dem til å hjelpe deg.

Når du har mensen, kan det være greit å skylle skrittet et par ganger om dagen, men ikke overdriv.

Du kan forskyve eller hoppe over en menstruasjon ved hjelp av p-piller. Det kan være greit hvis du for eksempel skal være i Syden en uke, og vet at du får menstruasjon akkurat da.

Vil du vite mer?