Nyhetsartikkel

Assistert befruktning - det du trenger å vite

Å bli gravid skjer ikke nødvendigvis akkurat når du selv planlegger det. At det kan ta tid kan være normalt. Men enkelte trenger hjelp og oppsøker en fertilitetsklinikk. Les vårt intervju med gynekolog Liv Bente Romundstad (bildet) ved Spiren Fertilitetsklinikk i Trondheim.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Behandlingen - IVF og inseminasjon

6641-2-holde-hender.jpg

- Assistert befruktning er en samlebetegnelse på flere medisinske metoder som brukes for å unnfange barn, sier Romundstad og forteller at de mest brukte metodene er:

  • Inseminasjon: metode der sæd føres inn i kvinnens livmor. Ved inseminasjon foregår befruktningen inne i kvinnens kropp og kan enten gjøres med mannes sæd eller med sæd fra en sæddonor. Sæden bli opprenset før den installeres i kvinnens livmor. For å øke sjansen for å bli gravid ved hjelp av inseminasjon er timing avgjørende og må gjøres på det tidspunktet kvinnens eggløsning finner sted. Sæden føres inn i kvinnens livmor med et tynt kateter. Prosedyren er ikke forbundet med smerter og varer noen få minutter. Enkelte ganger gir vi hormoner for å sikre at et egg skal modnes eller en eggløsningssprøyte slik at vi er sikrere på at det blir en eggløsning.
  • IVF-behandling: (in vitro-fertilisering, tidligere kalt prøverørsbehandling) er en metode der flere tusen sædceller tilsettes en eggcelle i en skål i laboratoriet. Man henter ut egg fra kvinnen. Samme morgen leverer mannen en sædprøve der de beste sædcellene brukes til å befrukte det uthentede egget. Det befruktede egget dyrkes i to til fem dager før et av eggene settes tilbake i kvinnens livmor. Målet er at egget (embryoet) skal feste seg til livmorslimhinnen og utvikle seg videre som ved en vanlig befruktning. 
  • Mikroinjeksjon (ICSI): Som nevnt, er dette en metode der en utvalgt sædcelle injiseres inn i en eggcelle ved hjelp av en glasspipette. Ved mikroinjeksjon kan man også bruke sæd som er hentet direkte ut fra mannens testikler eller bitestikler med en nål. Spermier kan hentes ut kirurgisk i de tilfeller der mannen ikke har sædceller i sitt ejakulat. Denne metoden brukes ved nedsatt kvalitet på sædprøven eller i tilfeller der vanlig IVF ikke har gitt befruktning.

Både ved IVF og ICSI-behandling stimuleres kvinnen med hormonsprøyter i åtte til ti dager for at flere egg skal modnes i løpet av en måned. Dette øker sjansen for graviditet fordi det da blir flere egg å velge blant.

- Kvinnen møter etter omtrent ti dagers behandling med sprøyter, til en ultralydundersøkelse der det undersøkes om eggposene har nådd et passe antall og størrelse. Når modningen er klar, settes en eggløsningssprøyte og kvinnen møter for å hente ut eggene etter 36 timer, forteller Romundstad.

Eggene hentes ut ultralydveiledet. Ultralydhodet plasseres inne i skjeden. Kvinnen får hurtigvirkende smertestillende i tillegg til lokalbedøvelse for å dempe ubehaget. Befruktning gjøres i laboratoriet enten med mannens sædceller eller ved hjelp av sædceller fra sæddonor.

Ved IVF tilsettes mange tusen spermier til hvert av eggene og ved ICSI blir én spermie ført inn i eggcellen som beskrevet over.

- Befruktningen foregår under stabile forhold i laboratoriet og de befruktede eggene oppbevares i et varmeskap med kontinuerlig kameraovervåkning inntil fem dager. Ved hjelp av moderne teknologi og økt forståelse av underliggende biologi velges det beste embryoet ut og blir satt tilbake i kvinnens livmor, forteller Romundstad.

Dersom det er flere egnede befruktede egg, kan disse fryses ned og settes tilbake til kvinnens livmor på et senere tidspunkt. Dette er aktuelt dersom kvinnen ikke ble gravid på det første forsøket.

- Eller til bruk ved søskenforsøk. Befruktede egg kan per i dag oppbevares i fem år i henhold til Bioteknologiloven, sier hun.

- Men for enkelte kvinner som ikke har eggløsning, kan altså en enkel hormonbehandling for å gi eggløsning være tilstrekkelig for å bli gravid. Dette gis i tablettform. Når det gjelder bruk av hormoner, så er et viktig prinsipp så lite som mulig, men så mye som nødvendig. Dersom kvinnen ikke har eggløsning, kan man gi tabletter for å modne fram egg. For noen er dette ikke tilstrekkelig, og man kan da gi hormonsprøyter i lave doser. Dersom man skal inseminere, er det viktig å stimulere med lave doser slik at man unngår at flere egg modnes, sier Romundstad.

- Når er det aktuelt å bruke donorsæd?

- Sæddonasjon er aktuelt dersom mannen ikke har sædceller, hvis sædkvaliteten er dårlig, eller dersom det finnes alvorlige, arvelige sykdommer i mannens familie. Også for lesbiske par eller enslige kvinner er det aktuelt å bruke sæddonor, men enslige kvinner kan foreløpig ikke få assistert befruktning i Norge. Hver donor kan være opphav til opptil åtte barn i maksimalt seks familier. Paret kan ikke velge sæddonor selv, legen velger en donor som ligner mannen i paret av utseende. Sæddonorens identitet er hemmelig for paret, og donoren får heller ikke vite hvilke barn han er opphav til, sier Romundstad.

Forrige side Neste side