Nyhetsartikkel

Risikofylt å få barn med slektninger

Det er sju ganger så stor risiko for at norsk-pakistanske barn blir født med hjernesykdommer, sammenlignet med norske barn. Likevel er forekomsten av slike skader lav.

Når søskenbarn får barn med hverandre, innebærer det en viss risiko.

Blant foreldrepar med pakistansk bakgrunn forekommer søskenbarnekteskap hos 40–45 prosent av foreldreparene. Andelen søskenbarnekteskap hos norske foreldrepar er 0,07 prosent. Ifølge en ny, norsk studie har pakistanske foreldre som er fetter og kusine 11 ganger så høy risiko for å få et barn med hjernesykdom som forverres, som et par med norsk etnisk bakgrunn.

– Dette er en av mest alvorlige følgene av søskenbarnekteskap, og en stor påkjenning for alle involverte. 15–30 fagpersoner kan være engasjert rundt én pasient. Men forekomsten er relativt lav. Andre mulige konsekvenser av søskenbarnekteskap, som nok utgjør en prosentvis mye større andel, er dødfødsler, misdannelser, mental retardasjon og andre sykdommer, sier Øivind Juris Kanavin ved Barneavdeling for nevrofag, Oslo universitetssykehus, Ullevål i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Forby ekteskap?

I de fleste delstater i USA er det forbudt ved lov å gifte seg med så nære slektninger.

– Hvorvidt det bør forbys eller ikke, har jeg ikke tatt stilling til, men det er klart man løper en betydelig risiko ved å gifte seg med en ganske nær slektning, sier Kanavin.

Tallfestet forekomsten

Studien fra Oslo omfattet 65 barn med over 20 ulike årsaksdiagnoser. I en kronikk i Tidsskriftet skriver Øyvind Juris Kanavin og Petter Strømme at ved nevrodegenerative sykdommer hos barn, er det vanlig at barna utvikler dårlig både motoriske, kognitive og sosiale ferdigheter. Dette er tilsander som er forbundet med komplisert behandling og høy grad av sykelighet og død.

Les også: Dette er nevrodegenerative sykdommer

Dette er den første studien der risikoen for hjerneskade forbundet med inngifte blir tallfestet. Forekomsten av slike sykdommer er relativt lav, selv blant grupper der det er vanlig å gifte seg med nære slektninger. Men studien føyer seg likevel inn i rekken av undersøkelser som konkluderer med at inngifte medfører økt risiko for genetisk betingede sykdommer.

Tidligere forskning

Pål Surén, Andrej Grjibovski og Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet beskriver de medisinske konsekvensene ved at mennesker som er i slekt med hverandre, får barn sammen i rapporten: «Inngifte i Norge. Omfang og medisinske konsekvenser».

Funnene til Stoltenberg og hennes kolleger viser at når andre risikofaktorer er korrigert for, er risikoen for dødfødsel omtrent 60 prosent høyere for barn av søskenbarn-par enn for barn av foreldre som ikke er i slekt.

Les mer: Barn av søskenbarn

Barn av søskenbarn-par har 2,4 ganger så stor sannsynlighet for å dø i sitt første leveår enn barn av ubeslektede par. Det vil si en økning i risiko på 143 prosent. Inngifte betyr altså enda mer i forhold til spedbarnsdød enn i forhold til dødfødsel. Inngifte medfører også økt risiko for medfødte misdannelser, og dette gjelder alle slektskapskategorier. Hos barn av søskenbarn-par er risikoen fordoblet, men det er viktig å merke seg at registreringen av medfødte tilstander kan være mangelfull. Dette vil da være en feilkilde.

Når det gjelder total dødelighet, viser analysen at barn av søskenbarn-par har gjennomsnittlig 75 prosent høyere sannsynlighet for å dø sammenlignet med barn av ubeslektede foreldre. Risikoen er også økt for barn av tremenning-par. Denne økningen likevel blir liten i absolutte tall, siden dødeligheten er svært lav hos barn og unge i Norge.

Absolutt versus relativ risiko

Det er viktig å understreke at selv om risikoen for død og medfødte skader er markant økt blant disse barna, så dreier dette seg om såkalte relative risikoer. At risikoen er klart høyere blant barn født av søskenbarn-barn sammenlignet med barn av foreldre som ikke er i slekt. Likevel er den absolutte risikoen lav. Forekomsten av slike hendelser er svært lav i den generelle befolkningen, så selv om risikoen er økt, er likevel sjansen for at dette skal ramme et bestemt barn, lav. Eksempel: Hvis den generelle risikoen for å få et barn med hjerneskade er 0,5% og den relative risiko er økt med en faktor på 3, så betyr det at risikoen øker fra 0,5% til 1,5% - med andre ord er risikoen fortsatt lav.