Svangerskapsdepresjon, fødselsdepresjon
Symptomer på fødselsdepresjon er blant annet nedstemthet og utfordringer med å gjøre vanlige aktiviteter. Tilstanden kan spenne fra mindre plager til alvorlig depresjon.

Sist oppdatert:
24. mars 2021
Hva er fødselsdepresjon?
Tilstanden kan spenne fra mindre plager til alvorlig depresjon, og den må være tilstede det meste av dagen omtrent hver dag i to uker eller mer for å oppfylle kravene til diagnosen fødselsdepresjon.
Fødselsdepresjon, svangerskapsdepresjon, postpartum depresjon eller barselsdepresjon er ulike betegnelser på depresjon under eller etter svangerskap. Studier har vist at hos cirka en tredjedel av alle med depresjon etter fødsel startet plagene under svangerskapet. En depresjonsepisode oppfattes som å være relatert til fødsel hvis den begynner mindre enn seks uker etter fødsel, men erfaringsbasert kunnskap viser at kvinner har økt risiko for depresjon i minst seks måneder etter en fødsel.
I en norsk studie ble det funnet at risikoen for å utvikle depresjon var omtrent like stor i siste del av svangerskapet og i tiden umiddelbart etter barselperioden som i de første fire månedene etter fødselen.
Symptomene er lik de som er typiske ved depresjon utenom svangerskap og fødsel: Nedtstemthet, gråt, mangel på evne til å glede seg over ting, selvbebreidelser, søvnløshet, slapphet, spiseforstyrrelser, selvmordstanker, tilbakevendende tanker om død og vansker med å fungere i daglige aktiviteter.
Vi mangler sikre norske tall på forekomst, men det er anlått at én av ti kvinner blir deprimerte i svangerskapet eller etter fødselen. Forekomsten synes høyere blant yngre mødre.
Årsaker
Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken, men arv er vist å spille en rolle. Sannsynligvis spiller flere faktorer inn samtidig. Forskerne tror at raskt fall i nivået av hormoner etter fødselen kan bidra til utviklingen av depresjon hos noen kvinner. Andre faktorer som kan spille inn, er belastende livshendelser, tidligere episoder med depresjon (ikke nødvendigvis i forbindelse med fødsel), liten sosial støtte, psykisk eller fysisk vold i ekteskapet og samtidig kronisk sykdom.
Den viktigste risikofaktoren er tidligere depresjon. Risikoen synes ikke å være knyttet til kvinnens utdannelse, barnets kjønn, om hun ammer, fødselsmåten, eller om svangerskapet var planlagt. Fødselsdepresjon kan også oppstå uten at det foreligger risikofaktorer.
Diagnostikk
Tilstanden må skilles fra den vanlige nedstemtheten som mange nybakte mødre opplever forbigående de første dagene etter fødselen, av mange kalt barseltårer:
- Arter seg som gråting, bedrøvelse, irritabilitet, angst og forvirring
- Når sin topp omkring fjerde dag etter fødselen og er borte etter en uke eller to
- Man fungerer normalt i hverdagen ved denne typen nedstemthet
"Har du vært nedstemt eller opplevd nedsatt interesse for eller glede av aktiviteter det meste av dagen de siste to ukene?" Svarer du bekreftende på dette spørsmålet, er det sterk mistanke om depresjon. Angstfølelse forekommer samtidig hos mange, særlig bekymringer og tvangstanker omkring barnet.
"Har depresjonen gjort det vanskelig for deg å gjøre arbeidet ditt, ta hånd om ting hjemme eller ha omgang med andre mennesker?" Svaret på dette spørsmålet gir et inntrykk av alvorlighetsgraden.
Søvnforstyrrelser er et vanlig symptom ved depresjoner. Vedvarende søvnproblemer hos mor etter fødsel kan derfor være uttrykk for en underliggende depresjon. På den annen side kan kvinner som tilsynelatende fremstår som deprimerte, være utslitte etter et ekstremt underskudd på søvn grunnet våkenetter og ansvar. Avlastning i forhold til barnet eller barna og mulighet å ta seg inn igjen, vil raskt kunne normalisere denne tilstanden.
Du kan teste deg selv med et spørreskjema, men endelig diagnose stilles av legen din.
Før du skal til lege, ev. jordmor eller helsesykepleier, kan det være lurt å ha tenkt igjennom en del ting på forhånd. Du kan bruke Hva kan det være - symptomsjekker for å forbedrede deg. Her får du spørsmål som legen kan tenkes å stille deg, og du fyller inn dine svar. Etterpå kan du skrive ut et sammendrag og ta med deg til timen.
Behandling
Formålet med behandling er at du skal bli kvitt plagene, forebygge tilbakefall og bedre forholdet mellom deg og barnet.
Lette til moderate depresjonstilstander
Dersom du har en mild depresjon, bør behandlingstiltak i form av avlastning og støtte igangsettes umiddelbart, for eksempel gjennom familie og helsesykepleier. Du bør få ny kontrolltime innen to til fire uker. Slike tiltak kan settes i verk uten en sikker diagnose, og ledsages av kontroller i samarbeid med lege for å vurdere forandringer i sykdomsgraden.
Ved milde former for depresjon anbefales vanligvis ikke medikamenter mot depresjon. Aerob trening med lett til moderat intensitet er vist å bedre lette til moderate symptomer på depresjon, og øker sannsynligheten for at tilstanden går over av seg selv.
Alvorlig fødselsdepresjon
Ved selvmordstanker eller tanker om å skade barnet trenger du øyeblikkelig psykiatrisk hjelp. Om du ikke klarer å ta hånd om deg selv eller barnet, er det også påkrevd med øyeblikkelige tiltak. Innleggelse i sykehus kan være aktuelt og vurderes ut fra en totalvurdering, der grad av symptomer, nettverket ditt, samt tilgangen på hjelp lokalt, vektlegges. Det er rapportert at felles innleggelse av mor og barn kan ha en gunstig effekt på utvikling av funksjonen som mor, og forholdet mellom mor og barn. Alvorlig fødselsdepresjon vil ofte kreve behandling med et medikament mot depresjon (antidepressivum), vanligvis et såkalt SSRI.
Elektrosjokkbehandling (ECT) er et alternativ som er noe av det siste man griper til i graviditeten, da det blant annet kan føre til for tidlig fødsel. Ved svært alvorlig sykdom og behov for behandling som virker raskt, kan det allikevel være et alternativ.
Amming
Hva med amming under behandling med antidepressive medikamenter? Vi vet at alle antidepressive medikamenter skilles ut i brystmelk. Forutsatt laveste effektive dose og ingen tegn til at barnet er påvirket, kan det være akseptabelt at du ammer. Legen vil i samråd med deg vurdere dette. De positive effektene av amming er vanligvis mye større enn de negative effektene av den begrensede mengden av antidepressiva som går over i morsmelken.
Forløp
Gjennomsnittlig varighet av en ubehandlet fødselsdepresjon var i en studie syv måneder, mens i en annen studie fant forskerne at de fleste episoder går over av seg selv innen tre til seks måneder. Hos noen få kan depresjonen vare lenger.
Ved alvorlige depresjoner, og ved gjentatte depresjoner, er det viktig at du får god og langvarig oppfølging av helsepersonell.
Risiko ved senere svangerskap
Har du tidligere hatt en fødselsdepresjon, er økt risiko for ny depresjon under eller etter et nytt svangerskap. Det er derfor viktig med god oppfølging, tette kontroller og støtte i svangerskapet og de første månedene etter fødsel. På den måten unngår mange å utvikle fødselsdepresjon.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Svangerskaps- og barselsdepresjon . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Brook Steen T, Eberhard-Gran M, Nordeng H, et al. Mental helse i svangerskapet. Veileder i fødselshjelp. Norsk gynekologisk forening. 2020. www.legeforeningen.no
- O'Connor E, Senger CA, Henninger ML. Interventions to Prevent Perinatal Depression Evidence Report and Systematic Review for the US Preventive Services Task Force. JAMA 2019; 321: 588-601. pmid:30747970 PubMed
- Eberhard-Gran M, Engelsen LY, Al-Zirqi I, Vangen S. Depressive symptoms and experiences of birthing mothers during COVID-19 pandemic. Tidsskr Nor Laegeforen. 2022 Feb 4;142(3). English, Norwegian. doi: 10.4045/tidsskr.21.0450 DOI
- Engeland A, Bjorge T, Klungsoyr K, Hjellvik V, Skurtveit S, Furu K. Trends in prescription drug use during pregnancy and postpartum in Norway, 2005 to 2015. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2018 Sep;27(9):995-1004. PubMed
- Woody CA, Ferrari AJ, Siskind DJ, Whiteford HA, Harris MG. A systematic review and meta-regression of the prevalence and incidence of perinatal depression. J Affect Disord. 2017 Sep;219:86-92. PubMed
- Langan RC, Goodbred AJ. Identification and management of peripartum depression. Am Fam Physician. 2016 May 15;93(10):852-858. PMID: 27175720 PubMed
- Dennis CL, Dowswell T. Psychosocial and psychological interventions for preventing postpartum depression. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 2. Art. No.: CD001134. DOI: 10.1002/14651858.CD001134.pub3 DOI
- Ko JY, Rockhill KM, Tong VT et al. Trends in Postpartum Depressive Symptoms - 27 States, 2004, 2008, and 2012. MMWR Morb Mortal Wkly Rep 2017; 66: 153-58. pmid:28207685 PubMed
- Viktorin A, Meltzer-Brody S, Kuja-Halkola R et al. Heritability of Perinatal Depression and Genetic Overlap With Nonperinatal Depression. Am J Psychiatry 2016; 173: 158-65. pmid:26337037 PubMed
- Räisänen S, Lehto SM, Nielsen HS, Gissler M, Kramer MR, Heinonen S. Risk factors for and perinatal outcomes of major depression during pregnancy. BMJ Open. 2014;4(11):e004883. PMID: 25398675 PubMed
- Vigod SN, Wilson CA, Howard LM. Depression in pregnancy. BMJ. 2016 Mar 24;352:i1547. PMID: 27013603.
- Rasmussen MH, Poulsen GJ, Wohlfahrt J et al. Familial risk of postpartum depression. Acta Psychiatr Scand. 2022 Oct;146(4):340-349. pub 2022 Jul 25. PMID: 35731191. PubMed
- Shakeel N, Sletner L, Falk RS et al. Prevalence of postpartum depressive symptoms in a multiethnic population and the role of ethnicity and integration. J Affect Disord. 2018 Dec 1;241:49-58. Epub 2018 Jul 24. PMID: 30096592. PubMed
- American Psychiatric Association. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. 5th ed. Washington, DC: American Psychiatric Association; 2013.
- Eberhard-Gran M, Slinning K, Rognerud M. Screening for barseldepresjon – en kunnskapsoppsummering. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 297-301. pmid:24518477 PubMed
- Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Oslo, 2018. Sist faglig oppdatert des 2019. Siden besøkt 09.03.2020 www.helsedirektoratet.no
- Levis B, Negeri Z, Sun Y et al.; DEPRESsion Screening Data (DEPRESSD) EPDS Group. Accuracy of the Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) for screening to detect major depression among pregnant and postpartum women: systematic review and meta-analysis of individual participant data. BMJ. 2020 Nov 11;371:m4022. PMID: 33177069 PubMed
- Nasjonal retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten. IS-1561. Helsedirektoratet, des. 2009. helsedirektoratet.no
- Cooney GM, Dwan K, Greig CA, et al. Exercise for depression. Cochrane Database Syst Rev. 2013 Sep 12;9:CD004366. doi: 10.1002/14651858.CD004366.pub6. DOI
- McCurdy AP, Boulé NG, Sivak A, Davenport MH. Effects of Exercise on Mild-to-Moderate Depressive Symptoms in the Postpartum Period: A Meta-analysis. Obstet Gynecol 2017; 129: 1087-1097. pmid:28486363 PubMed
- Karyotaki E, Riper H, Twisk J, et al. Efficacy of Self-guided Internet-Based Cognitive Behavioral Therapy in the Treatment of Depressive Symptoms: A Meta-analysis of Individual Participant Data. JAMA Psychiatry 2017; 74(4): 351-359. pmid:28241179 PubMed
- Yonkers KA, Vigod S, Ross LE. Diagnosis, pathophysiology, and management of mood disorders in pregnant and postpartum women. Obstet Gynecol. 2011;117(4):961–977. PMID: 21860306 PubMed
- Stephens S, Ford E, Paudyal P, Smith H. Effectiveness of Psychological Interventions for Postnatal Depression in Primary Care: A Meta-Analysis. Ann Fam Med. 2016 Sep;14(5):463-72. PMID: 27621164 PubMed
- Ashford MT, Olander EK, Ayers S. Computer- or web-based interventions for perinatal mental health: A systematic review. J Affect Disord 2016; 197:134. PubMed
- Van Lieshout RJ, Layton H, Savoy CD, et al. Effect of Online 1-Day Cognitive Behavioral Therapy–Based Workshops Plus Usual Care vs Usual Care Alone for Postpartum Depression A Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry 2021. pmid:34495285 PubMed
- Brown JV, Wilson CA, Ayre K, Robertson L, South E, Molyneaux E, Trevillion K, Howard LM, Khalifeh H. Antidepressant treatment for postnatal depression. Cochrane Database of Systematic Reviews 2021, Issue 2. Art. No.: CD013560. DOI: 10.1002/14651858.CD013560.pub2 DOI
- Larsen ER et al. Anvendelse af psykofarmaka ved graviditet og amning. Kliniske retningslinjer, 2. udg. Dansk Psykiatrisk Selskab, Dansk Selskab for Obstetrik og Gynækologi, Dansk Pædiatrisk Selskab og Dansk Selskab for Klinisk Farmakologi. Publisert 2022. www.dsog.dk
- Koren G., Nordeng H.. Antidepressant use during pregnancy: the benefit-risk ratio. Am J Obstet Gynecol 2012; 207: 157-63. pmid:22425404 PubMed
- Huybrechts KF, Palmsten K, Avorn J, et al. Antidepressant Use in Pregnancy and the Risk of Cardiac Defects. N Engl J Med 2014; 370: 2397-407. PMID: 25229934 PubMed
- Furu K, Kieler H, Haglund B, et al. Selective serotonin reuptake inhibitors and venlafaxine in early pregnancy and risk of birth defects: population based cohort study and sibling design. BMJ 2015. PMID: 25888213 PubMed
- Suarez EA, Bateman BT, Hernández-Díaz S et al. Association of Antidepressant Use During Pregnancy With Risk of Neurodevelopmental Disorders in Children. JAMA Intern Med. 2022 Oct 3;182(11):1149–60. Epub ahead of print. PMID: 36190722 PubMed
- Huybrechts KF, Bateman BT, Pawar A, Bessette LG, Mogun H, Levin R, Li H, Motsko S, Scantamburlo Fernandes MF, Upadhyaya HP, Hernandez-Diaz S. Maternal and fetal outcomes following exposure to duloxetine in pregnancy: cohort study. BMJ. 2020 Feb 19;368:m237. pmid: 32075794 PubMed
- Deligiannidis KM, Meltzer-Brody S, Maximos B, et al. Zuranolone for the treatment of postpartum depression. Am J Psychiatry 2023. PMID: 37491938 PubMed
- Stewart DE, Vigod S. Postpartum Depression. N Engl J Med. 2016 Dec;375(22):2177-2186. PMID: 27959754. PubMed
- Orsolini L, Bellantuono C. Serotonin reuptake inhibitors and breastfeeding: a systematic review. Hum Psychopharmacol. 2015 ;30:4-20. PMID: 25572308 PubMed
- Eberhard-Gran M, Eskild A, Opjordsmoen S. Use of psychotropic medications in treating mood disorders during lactation : practical recommendations. CNS Drugs. 2006;20(3):187-98. PMID: 16529525. PubMed
- Berle JO, Spigset O. Antidepressant use during breastfeeding. Curr Womens Health Rev 2011; 7: 28-34. pmid:22299006 PubMed
- Leiknes KA, Cooke MJ, Jarosch-von Schweder L, Harboe I, Høie B. Electroconvulsive therapy during pregnancy: a systematic review of case studies. Arch Womens Ment Health. 2015 Feb;18(1):1-39. PMID: 24271084 PubMed
- Molyneaux E, Telesia LA, Henshaw C et al. Antidepressants for preventing postnatal depression. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 4. Art. No.: CD004363. DOI: 10.1002/14651858.CD004363.pub3 DOI
- Miller BJ, Murray L, Beckmann MM et al. Dietary supplements for preventing postnatal depression. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 10. Art. No.: CD009104. DOI: 10.1002/14651858.CD009104.pub2. The Cochrane Library
- Lund N, Pedersen LH, Henriksen TB. Selective serotonin reuptake inhibitor exposure in utero and pregnancy outcomes. Arch Pediatr Adolesc Med 2009; 163: 949-54. PubMed
- Stephens S, Ford E, Paudyal P, Smith H. Effectiveness of psychological interventions for postnatal depression in primary care: a meta-analysis. Ann Fam Med 2016; 14:463. PMID: 27621164 PubMed
- Dennis C-L, Hodnett E, Reisman HM, et al. Effect of peer support on prevention of postnatal depression among high risk women: multisite randomised controlled trial. BMJ 2009; 338: a3064. PMID: 19147637 PubMed