Infeksjon i svangerskapet

Den generelle risikoen for å få parvovirusinfeksjon for en gravid er cirka 1-2 prosent utenom epidemier og opp mot 13 prosent under epidemier. Risikoen for infeksjon hos en ikke-immun mor med et barn som har femte barnesykdommen, kan være så høy som 50 prosent.

Dersom en gravid kvinne smittes med parvovirus B 19, er det cirka 30 prosent sannsynlighet for at fosteret smittes. Som oftest gir dette ingen skade hos fosteret, men det er en lav risiko (5-10 prosent) for at fosteret får en alvorlig infeksjon.

Infeksjon hos fosteret angriper cellene som danner de røde blodlegemene. De røde blodlegemene frakter oksygen til kroppens vev, og blodmangel (anemi) kan gi oksygenmangel hos fosteret. Dette kan utvikle seg til føtalt hydrops (hydrops fetalis), som er en tilstand hvor fosteret hovner opp på grunn av for mye vann i kroppen. Denne tilstanden kan bli svært alvorlig, og den kan forårsake fosterdød.

Disse prosessene gjør at infeksjon med parvovirus B 19 kan medføre spontanabort og fosterdød, og en sjelden gang dødfødsel. Alvorlig infeksjon hos fosteret oppstår hovedsaklig dersom den gravide kvinnen blir smittet før 20 fullgåtte uker av svangerskapet, med størst risiko i første trimester. Risikoen for fosterdød er ca. 13 prosent ved smitte i første trimester, 9 prosent i svangerskapsuke 13-20, og nærmere null ved senere infeksjon.

En gravid som i de første 20 uker av svangerskapet har vært i kontakt med et bekreftet eller mistenkt tilfelle av parvovirus B19-infeksjon, bør følges opp med en blodprøve (serologisk prøve) for å avklare om hun er immun.

En gravid kvinne med bekreftet parvovirusinfeksjon vil få tilbud om hyppige ultralydundersøkelser der undersøkeren kan påvise om fosteret utvikler anemi. Tiden det tar fra infeksjonen foreligger og til det eventuelt oppstår hydrops, er mellom to og 17 uker. Påvises anemi hos fosteret, kan det bli aktuelt å gi fosteret blodoverføring i mors liv, noe som øker barnets sjanse for å overleve.

En kvinne som har hatt parvovirusinfeksjon, vil ikke få sykdommen på nytt igjen, enten den har oppstått under svangerskapet eller ikke. Parvovirusinfeksjon er ikke årsak til tilbakevendende spontanaborter.