Vannkopper hos gravide

Vannkopper skyldes en infeksjon med vannkoppevirus (varicella-zoster virus). De fleste voksne har gjennomgått infeksjon med vannkoppevirus i løpet av livet, men én til to av tjue voksne i Norge er fortsatt mottakelige for smitte. Undersøkelser blant gravide i Norge viser heldigvis at bare én til to av hundre gravide mangler ervervet motstandskraft (antistoffer) mot vannkoppevirus. Denne type beskyttelse, også kalt ervervet immunitet, utvikles som følge av infeksjon med vannkoppevirus tidligere i livet. 

Animasjon av vannkopper

Særlig risiko for gravide

De fleste barn i Norge smittes av vannkopper før de fyller ti år. I denne alderen er sykdomsforløpet vanligvis mild til moderat, men noen få av barna kan rammes av komplikasjoner. 

Gravide som ikke har ervervet immunitet mot vannkopper og som rammes av sykdommen, er spesielt utsatt for alvorlige forløp. Heldigvis finnes det forebyggende behandling som kan gis til ikke-immune gravide etter antatt smitte og legemidler som virker direkte mot virusinfeksjon (se under). Derfor er det viktig å søke legehjelp ved behov.

I første halvdel av svangerskapet kan vannkoppevirusinfeksjon i sjeldne tilfeller (én til to av hundre fostre) medføre alvorlige fosterskader. Ved infeksjoner i svangerskapsuke 20 - 28 kan det også forekomme fosterskader, men i de fleste tilfellene oppstår det ikke alvorlige misdannelser. Jo senere i svangerskapet mor utvikler sykdommen, jo større er sjansen for at fosteret smittes. Infeksjon den siste uken før eller like etter fødselen kan gi vannkopper hos barnet med høy risiko for alvorlig forløp.

Hvis den gravide ikke har hatt vannkopper tidligere i livet, ikke er fullvaksinert mot sykdommen og utsettes for mulig vannkoppersmitte, bør hun ta kontakt med lege samme dagen. En blodprøve kan vise om hun er mottakelig for infeksjonen (seronegativ) eller ikke. Blodprøven er viktig, fordi mange som er usikre om de har hatt vannkopper, likevel har vært smittet og derfor er beskyttet mot sykdommen.

Vaksinasjon

Vaksine finnes og anbefales til ikke-immune kvinner som jobber med barn og gravide.

Etter vaksinasjon må det gå minst fire uker før forsøk på å bli gravid. Dette skyldes at vaksine mot vannkopper består av levende svekkede vannkoppevirus og skal derfor ikke gis like før eller under graviditet. Vaksinen anbefales ikke til ammende.  

Også ikke-immune friske voksne ellers vil kunne ha nytte av vaksinasjon, fordi vaksinasjonen senker risikoen for både vanlig vannkoppersykdom og komplikasjoner. 

Immunglobuliner

Forebyggende behandling som kan gis etter smittekontakt, består av å gi ferdige antistoffer. Dette er såkalte immunglobuliner, hentet fra pasienter som nettopp har gjennomgått infeksjon med vannkopper eller helvetesild (forårsakes av samme virus). Denne behandlingen bør gis straks etter smittekontakt, eller i alle fall senest fire døgn (96 timer) etter smitte. Antistoffene gis direkte i blodet, og behandlingen foregår under innleggelse på sykehus. 

Hvis mor får utbrudd av vannkopper fra en uke før til en uke etter fødselen, bør det nyfødte barnet behandles med immunglobuliner.