Informasjon

Fostervekst og vekstavvik, veiviser

Fostervekst og vekstavvik beregnes ved hjelp av ultralyd og SF-mål (symfyse-fundus-mål). SF-mål er vanligst, men mer unøyaktig enn ultralyd. I denne artikkelen kan du lese om årsaker til høye eller lave SF-mål.

Hva regnes som normal fødselsvekt ?

Gjennomsnittlig vekt for levende fødte norske barn er rundt 3500 gram. Verdens Helseorganisasjon, WHO, har følgende definisjoner for fødselsvekt:

  • Høy: Over 4500 g
  • Normal: 2500-4500 g
  • Lav: Under 2500 g
  • Svært lav: Under 1500 g
  • Ekstremt lav: Under 1000 g

Hva er fostervekst og fosteravvik?

  • Ultralyd
    • Under fosterstadiet kan fosterets vekst hemmes eller økes av ulike grunner. Vekstavviket bedømmes som vekt i forhold til den vekten man forventer ut fra svangerskapets varighet. Vekten beregnes på grunnlag av målinger ved ultralyd
  • SF-mål (Symfyse-Fundus mål)
    • En vanligere, men mer unøyaktig måte å beregne vekstavvik på, er å måle avstanden fra blygdbeinet (symfysen) til øvre kant av livmoren (fundus), såkalte
    • SF måles rutinemessig ved hver svangerskapskontroll hos allmennlege og jordmor. Dersom målingene avslører dårlig eller påfallende stor tilvekst, vil den gravide bli henvist til ultralyd

Forekomst

  • Veksthemming hos fosteret forekommer i tre til ti prosent av alle svangerskap
  • For stort SF-mål kan skyldes tvillinger, feil terminberegning, stort foster eller mye fostervann (polyhydramnion)
  • For lavt SF-mål kan skyldes feil terminberegning, lite foster eller lite fostervann (oligohydramnion)
  • Avflatende kurve kan skyldes stans i fosterets vekst (vekstretardasjon)
  • Kurve som stiger for bratt, kan skyldes tvillinger eller stort foster

Mulige konsekvenser

  • Store barn
    • Fostre som veier mer enn 4500 g, løper økt risiko for fødselskade - surstoffmangel, lungeskader, beinbrudd eller nerveskader er hyppigere
    • Mødrene risikerer økt blødning etter fødselen og større skader i fødselsveiene
  • Små barn
    • Dersom fosteret vokser mindre enn normalt, øker det risikoen for komplikasjoner i tilslutning til fødselen

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker til høye SF-mål

  • Arv
    • Oftest er årsaken arvelig, det vil si det ligger "til slekten" å ha høye mål
  • Diabetes type 1
    • Mødre med dårlig regulert diabetes mellitus kan få store barn med økt fettavleiring i underhuden, væskeopphopning i kroppen, ustabilt blodsukker, pustevansker og hjerneblødninger
  • Overvekt hos mor
    • Øker sannsynligheten for høy fødselsvekt
  • Tvillingsvangerskap
    • SF-kurven begynner å stige brattere enn normalkurven rundt uke 20 av svangerskapet
    • Legen kan etter 22. uke i noen tilfeller høre to fosterlyder og mange fosterdeler kan kjennes
    • Ved rutineultralyd i 18. uke vil så og si alle tvillingsvangerskap påvises

Sjeldnere årsaker til høye SF-mål

  • Økt mengde fostervann (polyhydramnion)
    • Årsakene kan være misdannelser i sentralnervesystemet, misdannelser i magetarmkanalen, multiple misdannelser (hjertefeil, cystenyrer), forandringer med morkaken, sykdom hos mor eller foster, og i noen tilfeller kan man ikke påvise noen årsak
    • Gir økt risiko for fortidlig fødsel, pustevansker hos mor, problemer med navlesnoren og fødsel der barnet kommer i et avvikende leie, for eksempel seteleie

Vanlige årsaker til lave SF-mål

  • Arv
    • Opptil 70 prosent av nyfødte som er små for alderen, er små på grunn av arvelige forhold. Mors egen fødselsvekt og søskens fødselsvekt gir en god pekepinn på det nye barnets vekst og vekt
    • Arvelige sykdommer, kromosomendringer og nyresykdom
  • Svangerskapsforgiftning
    • Er årsaken til lav fødselsvekt og skader i morkaken i om lag 20 prosent av tilfellene som starter tidlig
  • Sykdom hos mor
  • Sviktende morkake
    • Kan i noen tilfeller være skyld i veksthemming før 32. svangerskapsuke
  • Røyking eller bruk av rusmidler hos mor
    • Kan være forklaringen hos misbrukere
  • Mors ernæringstilstand
    • Kan bety noe, men først ved alvorlige spiseforstyrrelser der mor spiser altfor lite på grunn av betydelig svangerskapskvalme
  • Tvillinger?
    • Tvillinger gir i utgangspunktet høye SF-mål, men etter 20. svangerskapsuke avtar tvillingers vekstkurve frem til fødselen

Sjeldnere årsaker til lave SF-mål

  • For lite fostervann (oligohydramnion)
    • Årsaker er sirkulasjonssvikt hos fosteret som gir nedsatt urinproduksjon, nyremisdannelser og vannavgang
    • Konsekvensene for fosteret er dårligere lungemodning og feilstillinger i muskel-/skjelettsystemet

Hva kan du gjøre selv?

  • I de fleste tilfeller med avvik i fosterets vekst er det lite du kan gjøre selv, men om du røyker, bør du absolutt stoppe med det
  • Sunt kosthold og rikelig med mosjon er alltid viktig

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Forhold legen vil spørre om:

  • Akutte sykdommer i svangerskapet?
  • Kroniske sykdommer?
  • Matvaner?
  • Forbruk av røyk, alkohol og narkotika?
  • Tidligere graviditeter? Tidligere barns vekst og lengde
  • Arvelige lidelser i familien?

Legeundersøkelsen

  • Legen vil vurdere den gravides allmenntilstand, måle blodtrykk, måle SF, måle vekt, lytte på fosterets hjertelyd

Andre undersøkelser

  • Undersøke urinen på sukker og protein, ev. dyrke urinen ved mistanke om urinveisinfeksjon
  • Eventuelt ta enkle blodprøver som blodprosent, blodsukker eller tester på infeksjon

Henvisning til spesialist

  • Ved mistanke om vekstavvik - for høye eller for lave SF-mål - vil den gravide bli henvist til ultralyd
  • Ved mistanke om veksthemning gir gjentatte ultralydmålinger en mer nøyaktig bedømming av fosterets tilstand

Vil du vite mer?