Informasjon

Hudsykdommer og graviditet

Hudsykdommer kan oppstå når du er gravid, og eksisterende hudsykdom kan bli bedre eller blusse opp som følge av graviditeten. I denne artikkelen kan du lese mer om ulike tilstander i disse kategoriene.

Svangerskapsspesifikke hudsykdommer

Polymorft svangerskapsutslett (PEP)

PUPPP

Dette er den vanligste svangerskapsspesifikke hudsykdommen, og den forekommer i ett av 130-300 svangerskap4. Tilstanden er vanligere i første svangerskap og ved flerlingesvangerskap, og familiær opphopning er beskrevet7.

Årsaken er ukjent. Det er antydet en sammenheng mellom tilstanden, morens immunsystem og celler hos fosteret8. At forekomsten er økt blant kvinner med flerlingesvangerskap, kan bety at hudstrekking spiller en rolle i å utløse en immunreaksjon.

Tilstanden oppstår i tredje trimester. Den gir intens kløe med utbrudd av elveblestliknende flak og prikker (papler) med eller uten røde hudområder. Utslettet opptrer først på magen, ofte samtidig med strekkmerker, og av og til er også armer og bein rammet. Ansiktet er vanligvis ikke angrepet.

Det er ikke vist at tilstanden innebærer noen risiko for det ufødte barnet.

Det finnes ingen spesifikk behandling. Allergitabletter (antihistaminer) og lokale kortisonsalver kan brukes mot kløen. Ved svære plager kan det bli aktuelt å gi kortison i tablettform.

Utslettet går typisk tilbake 1-2 uker etter fødselen.

Svangerskapskløe

Dette er en tilstand som forekommer i ett av 300 svangerskap og kan opptre i alle tre trimester4. Årsaken er ukjent. Det oppstår røde papler og knuter på strekkesidene av armer og ben.

Svangerskapskløe kan i noen tilfeller være uttrykk for sykdom i galleveier og lever (se omtalen nedenfor). Det er derfor nødvendig å få tatt blodprøver som avklarer om det er forandringer i leverprøvene. Dersom leverprøvene er normale, er tilstanden godartet. Det er ikke vist at denne godartede tilstanden har noen ugunstig innvirkning på fosteret. Behandlingen består i å bruke middels sterke kortisonsalver eller allergimedisin. Det er ikke uvanlig at en gravid kvinne opplever langvarig kløe som vedvarer i uker til måneder etter fødsel4.

Galleopphopning i svangerskapet

Intrahepatisk kolestase i svangerskapet er betegnelsen på en komplikasjon som innebærer at galle hoper seg opp i leveren som følge av trange galleganger inne i leveren. I USA rapporteres tilstanden å forekomme i ett av 130-1300 svangerskap4. Årsaken er fortsatt kontroversiell. En familiehistorie er vanlig, og det kan være tilfeller av gallestein i familien9-10.

Det mest fremtredende symptomet er kløe, med eller uten gulsott. Sykdommen gir i seg selv ingen utslett, men det kan oppstå kloremerker på grunn av den sterke kløen4,7,11.

Det er risiko for fortidlig fødsel, misfarget fostervann og død av barnet i mors mage. Risikoen for komplikasjoner øker med konsentrasjonen av gallefargestoff (bilirubin) i blodet9.

Behandlingen er allergitabletter mot mild kløe. Midlet ursodeoxykolinsyre brukes i alvorlige tilfelle for å lindre kløe, redusere galleopphopningen og bedre prognosen for fosteret7,12. Noen anbefaler å forløse barnet i 38. uke, men effekten av dette er ikke klar13.

Tilstanden går vanligvis over etter fødselen. Det er økt risiko for at tilstanden oppstår på nytt igjen i senere svangerskap.

Svangerskapspemfigoid

Tilstanden betegnes også herpes gestationes eller pemfigoide gestasjoner14-15. Komplikasjonen er svært sjelden og oppstår i ett av 50.000 svangerskap i andre eller tredje trimester. Det vil i snitt si vel ett tilfelle per år i Norge. Det er en autoimmun sykdom.

Pemfigoid, bulløs

Forløpet kan variere, men vanligvis forbedres tilstanden mot slutten av svangerskapet, dog med ny oppblussing i den første perioden etter fødselen. Lokaliserte kløende papler, plakk og væskefylte små blærer (vesikler) utvikler seg til mer utbredte vesikler eller blemmer (bullae). Vanligvis starter utslettet rundt navlen. Ansiktet, hodebunnen og slimhinnene er som regel ikke angrepet.

Fem til ti prosent av de nyfødte barna kan ha elveblestliknende, vesikulære eller bulløse utslett. Det er risiko for fortidlig fødsel og fødsel av små barn.

Behandlingen består i allergitabletter og kortisonsalver i milde tilfeller. I alvorlige tilfeller må det gis kortisontabletter. Intensivert overvåkning av svangerskapet er aktuelt16.

Bruk av p-piller, samt senere graviditeter, kan føre til oppblussing av sykdommen7. Disse pasientene har økt risiko for andre autoimmune sykdommer, f.eks. Graves sykdom17.

Impetigo herpetiformis

Dette er en sjelden hudsykdom som opptrer i andre halvdel av svangerskapet. Om denne sykdommen er spesifikk for svangerskapet eller bare forverres av graviditeten, er omstridt4. Det er en form for såkalt pustulær psoriasis.

Kroppslige symptomer kan være kvalme, brekninger, diaré, feber, frysninger og forstørrede lymfeknuter16,18. Utslettet består i runde, buete eller flerkantete flekker dekket med små, smertefulle pusspropper (pustler). Hudforandringene opptrer oftest på lårene og i lysken, men utslettet kan flyte sammen og spre seg til selve kroppen, armer og ben. Ansikt, hender og føtter er ikke angrepet.

Det er rapportert økt risiko for fosteret, noe som tilsier nøyere overvåkning sent i svangerskapet. Behandlingen er kortisontabletter. Ved infeksjoner brukes antibiotika. Tilstanden går vanligvis tilbake etter fødselen, men den kan komme tilbake ved senere svangerskap.

Pruritisk follikulitt i svangerskapet

Pruritisk follikulitt

Dette er en forholdsvis sjelden hudsykdom i svangerskapet. Den opptrer i andre og tredje trimester4. Tilstanden er sannsynligvis underrapportert fordi mange blir feildiagnostisert7. Årsaken er usikker.

På tross av navnet (pruritus betyr kløe) er ikke kløe noe fremtredende trekk. Røde, kviseliknende papler og sterile pustler finnes på magen, armene, brystet og ryggen.

Det er ikke vist at tilstanden har noen ugunstig innvirkning på fosteret. Kortisonsalve, kvisemiddel (bezoylperoxid) eller lysbehandling med ultrafiolett B er behandlingsalternativene. Tilstanden går tilbake av seg selv etter fødselen.

Forrige side Neste side