Informasjon

Hudsykdommer og graviditet

Svangerskapsspesifikke hudsykdommer

Polymorft svangerskapsutslett (PEP)

PUPPP
PEP- polymorft svangerskapsutslett er en ufarlig, men plagsom tilstand.

Dette er en godartet hudlidelse og den vanligste svangerskapsspesifikke hudsykdommen. Den forekommer i rundt ett av 200 svangerskap. Tilstanden er vanligere i første svangerskap og ved flerlingesvangerskap, og familiær opphopning er beskrevet.

Årsaken er ukjent. Det er antydet en sammenheng mellom tilstanden, morens immunsystem og celler hos fosteret. At forekomsten er økt blant kvinner med flerlingesvangerskap, kan bety at hudstrekking spiller en rolle i å utløse en immunreaksjon.

Tilstanden oppstår i tredje trimester, hos noen i løpet av de første to ukene etter fødsel. Den gir intens kløe med utbrudd av elveblestliknende utslett og prikker (papler) med eller uten røde hudområder. Utslettet opptrer vanligvis først på magen, ofte i relasjon til strekkmerker, sprer seg tik overkopp og rygg og av og til er også armer og bein rammet. Ansiktet er vanligvis ikke angrepet.

Det er ikke vist at tilstanden innebærer noen risiko for det ufødte barnet.

Det finnes ingen spesifikk behandling. Fet fuktighetskrem kan lindre kløe i noen grad. Allergitabletter (antihistaminer) og lokale kortisonsalver kan i tillegg brukes mot kløen. Ved svære plager kan det bli aktuelt å gi kortison i tablettform.

Utslettet går typisk tilbake en til to uker etter fødselen.

Atopisk utbrudd i svangerskapet

4009-2-atopisk-eksem-barn-antecubital-fossa.jpg
Atopisk eksem kan oppstå eller komme tilbake i graviditeten.

Atopisk utbrudd er en samlebetegnelse for en gruppe svangerskapsrelaterte hudtilstander og sykdommer som har mange likhetstrekk. En viktig felles faktor antas å være at disse oppstår hos gravide med atopisk sykdom, eller atopisk disposisjon. Det er ikke full enighet om hvilke tilstander som skal inngå i denne betegnelsen, men atopisk eksem har en naturlig plass. Tilstandene er ikke vist å ha noen ugunstig innvirkning på fosteret.

Atopisk eksem som forverres eller debuterer i forbindelse med svangerskap er den hyppigst forekommende svangerskapsrelaterte hudsykdommen. I åtte av ti tilfeller er det snakk om nyoppstått atopisk eksem eller eksem som gjenoppstår etter mange år uten slik sykdom. Den kjennetegnes av intens kløe og tørt eksem, ofte i bøyefurer, ansikt eller mellom brystene. Fuktighetsbehandling, allergimedisin (antihistamin) og kortisonholdige kremer er vanligvis tilstrekkelig. 

Svangerskapskløe, også kalt pruritus gravidarum eller papulær dermatitt, er også relativt vanlig forekommende hos gravide, med en forekomst på omkring en per 300 gravide kvinner. Det er ikke kjent hva som forårsaker tilstanden, og sammenhengen med atopi debatteres. Typisk er debut i andre eller tredje trimester, hos noen i første trimester. Utslettet ses som grupperte prikker på strekkesiden av armer og ben, fotrygg og håndbak. Hos noen kan utslettet forekomme på magen. Behandlingen består i å bruke middels sterke kortisonsalver eller allergimedisin. Det er ikke uvanlig at en gravid kvinne opplever langvarig kløe som vedvarer i uker til måneder etter fødsel.

Svangerskapskløe kan likne på en annen mer alvorlig tilstand som skyldes sykdom i galleveier og lever -intrahepatisk svangerskapskolestase (se under). Det er derfor nødvendig å få tatt blodprøver som avklarer om det er forandringer i leverprøvene. Dersom leverprøvene er normale, er tilstanden godartet.

Follikulitt kan likne på kviser.

Pruritisk follikulitt er en forholdsvis sjelden hudsykdom som opptrer i andre og tredje trimester i svangerskapet. Den opptrer i andre og tredje trimester. Årsaken er usikker. På tross av navnet (pruritus betyr kløe) er ikke kløe noe fremtredende trekk. Røde, kviseliknende utslett finnes på magen, armene, brystet og ryggen. Kortisonsalve, kvisemiddel (bezoylperoksid) eller lysbehandling med ultrafiolett B er behandlingsalternativene. Tilstanden går tilbake av seg selv etter fødselen.

 

Galleopphopning i svangerskapet

Intrahepatisk kolestase i svangerskapet er betegnelsen på en komplikasjon som innebærer at galle hoper seg opp i leveren som følge av trange galleganger inne i leveren. I USA rapporteres tilstanden å forekomme i ett av 130-1300 svangerskap. Årsaken er fortsatt ikke kjent, men det antas å være en sammenheng med østrogennivået. En familiehistorie er vanlig, og det kan være tilfeller av gallestein i familien.

Det mest fremtredende symptomet er kløe, med eller uten gulsott. Typisk er kløe i håndflater. Sykdommen gir i seg selv ingen utslett, men det oppstår gjerne kloremerker på grunn av den sterke kløen.

Det er risiko for fortidlig fødsel, misfarget fostervann og dødfødsel. Risikoen for komplikasjoner øker med konsentrasjonen av gallefargestoff (bilirubin) i blodet. Den gravide må derfor følges opp med regelmessige blodprøver.

Behandlingen er allergitabletter mot mild kløe. Midlet ursodeoksykolinsyre brukes i alvorlige tilfelle for å lindre kløe, redusere galleopphopningen og bedre utsiktene for fosteret. I sjeldne tilfeller er tidlig forløsning av barnet nødvendig.

Tilstanden går vanligvis over etter fødselen. Det er økt risiko for at tilstanden oppstår på nytt igjen i senere svangerskap.

Svangerskapspemfigoid

Tilstanden betegnes også herpes gestationes eller pemfigoide gestasjoner. Sykdommen er svært sjelden og oppstår i ett av 50 000 svangerskap i andre eller tredje trimester. Det vil i snitt si vel ett tilfelle per år i Norge. Det er en autoimmun sykdom.

Pemfigoid, bulløs
Svangerskapspemfigoid er en autoimmun sykdom som kan påvirke fosteret.

Forløpet kan variere, men akutt debut og oppbluss i forbindelse med fødselen er vanlig. Lokaliserte kløende papler, plakk og væskefylte små blærer (vesikler) utvikler seg til mer utbredte vesikler eller blemmer (bullae). Vanligvis starter utslettet rundt navlen. Ansiktet, hodebunnen og slimhinnene er som regel ikke angrepet.

Fem til ti prosent av de nyfødte barna kan ha elveblestliknende, vesikulære eller bulløse utslett. Det er risiko for fortidlig fødsel og fødsel av små barn.

Behandlingen består i allergitabletter og kortisonsalver i milde tilfeller. I alvorlige tilfeller må det gis kortisontabletter. Intensivert overvåkning av svangerskapet er aktuelt.

Bruk av p-piller, samt senere graviditeter, kan føre til oppblussing av sykdommen. Disse pasientene har økt risiko for andre autoimmune sykdommer, slik som Graves sykdom.

Impetigo herpetiformis

Dette er en sjelden hudsykdom som opptrer i andre halvdel av svangerskapet. Om denne sykdommen er spesifikk for svangerskap eller er en forverring av psoriasis i graviditeten, er omstridt. Det er en form for såkalt pustulær psoriasis.

Kroppslige symptomer kan være kvalme, brekninger, diaré, feber, frysninger og forstørrede lymfeknuter. Utslettet består i runde, buete eller flerkantete flekker dekket med små, smertefulle pussblemmer (pustler). Hudforandringene opptrer oftest i hudfurer, på lårene og i lysken, men kan flyte sammen og spre seg til selve kroppen, armer og ben. Ansikt, hender og føtter er ikke angrepet.

Det er rapportert økt risiko for fosteret, noe som tilsier nøye overvåkning sent i svangerskapet. Behandlingen er kortisontabletter. Ved infeksjoner brukes antibiotika. Tilstanden går vanligvis tilbake etter fødselen, men den kan komme tilbake ved senere svangerskap.

Forrige side Neste side