Informasjon

Svangerskapsforgiftning

Hva er svangerskapsforgiftning, hva forårsaker tilstanden og hvordan er forløpet?

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Hva er svangerskapsforgiftning?

Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi er en tilstand der den gravide, på grunn av sykdom i morkaken, får forhøyet blodtrykk og proteiner i urinen. Ofte ses i tillegg hevelse (vann) i bena, og noen kan ha forstyrrelser i blodlevringen.

Svangerskapsforgiftning kan gi symptomer fra de fleste av kroppens organer, men den gravide kan også være helt uten plager - særlig tidlig i forløpet. De vanligste plagene er hodepine, øyesymptomer, kvalme eller magesmerter. Ødemer (hevelser) er ikke alltid til stede.

Svangerskapsforgiftning oppstår etter uke 20 i svangerskapet, og med økende hyppighet frem mot nedkomst. Preeklampsi kan utvikle seg til eklampsi (hos rundt en av hundre) som kjennetegnes av hodepine, uro, synsforstyrrelser, irritabilitet, søvnighet og sparsom vannlating. Når kramper opptrer, har den gravide eklampsi.

Svangerskapsforgiftning opptrer ved omtrent tre prosent av alle svangerskap. Årlig registreres kun rundt 30 tilfeller av eklampsi i Norge - det vil si rundt en prosent av de med svangerskapsforgiftning utvikler eklampsi. Svangerskapsforgiftning er vanligere hos førstegangsgravide enn blant kvinner som har født før. Har du hatt svangerskapsforgiftning i tidligere svangerskap, er risikoen for å få det i senere svangerskap økt.

Årsak

Man vet at det er sviktende morkakefunksjon som er årsak til symptomene, men man vet ikke hva som er årsaken til morkakesvikten.

Blodårene i morkaken blir trange, og det fører til at morkaken og fosteret får mindre blodtilførsel enn de egentlig skulle hatt. Morkaken kan som en følge av minsket blodtilførsel og andre ukjente årsaker, trolig skille ut en del stoffer som gir sammentrekning av små blodårer i hele kroppen. Resultatet blir en morkake med lav blodgjennomstrømning sammen med høyt blodtrykk og svekket nyrefunksjon.

Disponerende faktorer for utvikling av svangerskapsforgiftning er blant annet for høyt blodtrykk, førstegangsgraviditet, tidligere svangerskapsforgiftning, kronisk nyresykdom, flerlinggraviditet, diabetes, sykdom eller feil hos fosteret og bindevevssykdom. Tilstanden kan også være arvelig. Døtre til mødre som har hatt eklampsi (kramper), har seks til sju ganger høyere risiko for å få eklampsi enn gjennomsnittet.

Diagnostikk

Noen av kvinnene vil være uten symptomer på det tidspunkt diagnosen stilles, mens andre kan ha tegn på alvorlig svangerskapsforgiftning. Dersom legen påviser for høyt blodtrykk og proteiner i urinen, har den gravide svangerskapsforgiftning. Blodprøver som blodprosent, blodplater og urinsyre tas. Ofte mikroskoperes urinen for å se etter eventuell nyrepåvirkning.

Diagnosen stilles ved blodtrykksmåling: Dersom overtrykket (systolisk blodtrykk) er over 140 mmHg eller undertrykket er over 90 mmHg - i 2 målinger med minst 4 timers intervall - og det samtidig påvises protein (eggehvite) i urinen, foreligger svangerskapsforgiftning.

Hos tre til fire prosent av kvinnene med svangerskapsforgiftning oppstår det som kalles HELLP-syndrom (Hemolysis, Elevated Liver enzymes, Low Platelet count). Det er en tilstand som kjennetegnes ved smerter i øvre del av magen eller under høyre ribbensbue, av og til kvalme og brekninger, nedsatt leverfunksjon og forstyrrelser i blodcellene. HELLP er forbundet med økt risiko for komplikasjoner.

Behandling

Behandling av svangerskapsforgiftning er en spesialistoppgave. Fødsel er den eneste hendelse som gjør at svangerskapsforgiftning går tilbake. I svangerskapet kan lette grader av svangerskapsforgiftning behandles med hvile hjemme og hyppige kontroller på sykehus. Ved økende blodtrykk eller økende proteinutskillelse i urinen, må du innlegges i sykehus for oppstart av blodtrykksbehandling med medisiner. Ved truende eklampsi, eklampsi eller HELLP-syndrom skal forløsning skje så raskt som mulig.

Gravide som utvikler for høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning, skal kontrolleres ofte, minimum en til to ganger hver uke.

Ikke-medikamentell behandling

Tidligere ble det anbefalt streng ro og hvile. Gjennomgang av forskningen på området gir ikke grunnlag for så strenge råd. Verdens Helseorganisasjon tilrår individuell vurdering og anbefaler ikke hvile for å forebygge svangerskapsforgiftning, heller ikke sengeleie for å bedre utfallet hos gravide med høyt blodtrykk i svangerskapet. Gravide som er i betydelig risiko for å utvikle eklampsi, bør fortsatt tilrås å være mest mulig i ro. 

De aller fleste blir sykemeldt, men det finnes ikke sikre forskningsresultat som viser at moderat fysisk krevende arbeid øker risikoen for utvikling av eller forverring av svangerskapsforgiftning. Sengeleie anbefales ikke, men det kan være fornuftig å legge seg nedpå noen ganger i løpet av dagen.

Du må slutte å røyke. Røyking kombinert med høyt blodtrykk og blodåreskade er viktige risikofaktorer for for tidlig løsning av morkaken og fosterdød.

Medikamentell behandling

Det er noen gravide som behøver medikamentell behandling av høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning. Dersom det er behov for blodtrykkssenkende medisiner, skal slik behandling foregå i regi av sykehuset. I noen få tilfeller gis krampeforebyggende medisin ved raskt innsettende, alvorlig svangerskapsforgiftning.

Det er nå vist at forebyggende blodfortynnende behandling med acetylsalisylsyre reduserer risikoen for utvikling av svangerskapsforgiftning hos gravide som har høy risiko, særlig gravide med alvorlig svangerskapsforgiftning i tidligere svangerskap. Slik behandling anbefales fra svangerskapets uke 12 og frem til fødsel.

Forløsning før nedkomstdato

Ved tegn på alvorlig svangerskapsforgiftning vil legene sette i gang fødselen før termin. Dersom forløsningen skjer før 32.-33. fullgåtte svangerskapsuker, gis forbehandling med kortison for å modne lungene til barnet. Dersom tilstanden er stabil, er normal forløsning via skjeden å foretrekke fremfor keisersnitt for å unngå forverring av tilstanden. Om nødvendig får du medisiner som skal forhindre kramper og kontrollere blodtrykket under fødselen.

Forløp

Sykdomsforløpet er vanskelig å forutsi, og tilstanden kan i noen tilfeller forverre seg raskt. Hyppige kontroller er derfor viktig.

Blodtrykket normaliserer seg vanligvis allerede noen timer etter fødselen, men det kan være forhøyet i opptil 2-4 uker.

I de fleste tilfeller forløper en svangerskapsforgiftning ukomplisert, men det er økt risiko for redusert fostervekst og fortidlig fødsel. De sjeldne tilstandene HELLP og eklampsi er mer alvorlige komplikasjoner som krever intensivbehandling i sykehus. Ved disse tilstandene er det økt risiko for dødelig utgang for mor og barn.

Prognose

Svangerskapsforgiftning uten komplikasjoner gir ingen langtidsskader hos mor. Heller ikke fosteret lider alvorlig skade i de aller fleste tilfeller. Men som nevnt, kan svangerskapsforgiftning føre til veksthemming av fosteret.

Dersom blodtrykket blir normalt etter fødselen, vil det hos førstegangsfødende være liten risiko (fem prosent) for at det utvikles svangerskapsforgiftning ved neste graviditet. Dersom svangerskapsforgiftning oppstår før uke 30 hos førstegangsfødende, kan risikoen for svangerskapsforgiftning ved senere svangerskap være så høy som 40 prosent.

Svangerskapsforgiftning og senere hjertekarsykdom

Nyere tids forskning viser at kvinner som har gjennomgått svangerskapsforgiftning, har økt risiko for hjerte-karsykdom senere i livet. Blant kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, er det økt risiko for utvikling av varig forhøyet blodtrykk, noe som må behandles med blodtrykksmedisin på samme måte som hos andre med høyt blodtrykk. Det er derfor viktig at du i samarbeid med legen avtaler et kontrollopplegg tre til seks måneder etter fødselen. På det tidspunktet bør det gjøres en vurdering av din risiko for hjerte-karsykdom. Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, bør av denne grunn sørge for å ha et sunt kosthold, unngå overvekt og drive med regelmessig fysisk aktivitet.

Vil du vite mer?