Bipolar lidelse under graviditet og etter fødsel

Ubehandlet er det en betydelig risiko for utbrudd av psykose i svangerskapet og særlig like etter fødselen, ifølge en norsk oversiktsartikkel.

Hva er bipolar lidelse?

Bipolar lidelse er en alvorlig psykiatrisk tilstand som preges av perioder med depresjon og andre perioder med oppstemthet, mani eller hypomani. Ved mani er stemningsleiet unaturlig hevet slik at det er åpenbart at dette ikke er normalt eller vanlig for den det gjelder. Hypomani er en mildere grad av mani som er mindre alvorlig. Hyppigheten av episodene med oppstemthet og depresjon varierer fra pasient til pasient, og det vil også avhenge av om pasienten står på behandling eller ikke.

En bipolar lidelse debuterer gjerne i tenårene eller tidlig i 20-årene, og tilstanden er like hyppig hos kvinner som hos menn. Forekomsten er en til to prosent i befolkningen. Det er derfor ikke uvanlig at kvinner med bipolar lidelse blir gravide¹.

Alvorlig sinnslidelse (psykose) hos gravide forekommer ved 1 av 1000 barnefødsler, og de fleste av tilfellene oppfattes som ledd i en bipolar lidelse.

Økt risiko

Risikoen for utløsing eller oppblussing av bipolar lidelse er økt under svangerskap og den første tiden etter fødselen. Blant kvinner med kjent bipolar lidelse får over halvparten av kvinnene tilbakefall dersom den forebyggende legemiddelbehandlingen stanses under svangerskapet². Risikoen er spesielt høy ved brå stans.

Førstegangsfødende som tidligere har vært innlagt sykehus for psykisk sykdom, har en betydelig økt risiko for fødselspsykose de første ukene etter fødselen³.

Ubehandlet bipolar lidelse medfører risiko for uheldig helseatferd som dårlig ernæring, uregelmessig livsførsel og dårlig egenomsorg, røyking og rusbruk. I tillegg er det risiko for selvskading. Dette vil være spesielt problematisk under svangerskapet og etter fødselen med tanke på at også barnet kan rammes¹.

Behandling i svangerskapet

For kvinner med bipolar sykdom innebærer det å vente barn et risikosvangerskap. Det krever ekstra nøye oppfølging, fortrinnsvis i et samarbeid der helsestasjon, fastlege og psykiater er de mest sentrale aktørene. Også fødeavdelingen bør involveres tidlig¹.

Medikamentell behandling er helt nødvendig i svangerskapet for å unngå en psykotisk episode. Stans av slik behandling, særlig bråstans, innebærer en betydelig risiko for å utløse psykose. Andre faktorer som gir økt risiko, er lang sykehistorie, tidlig sykdomsdebut, kort tid siden siste sykdomsepisode, tidligere selvmordsforsøk og samtidig bruk av flere medikamenter (polyfarmasi)².

Tidligere advarte man kvinner med bipolar lidelse mot å bli gravid. I dag er advarselen begrenset til å gjelde kvinner som nylig har fått diagnosen bipolar lidelse, og der en tilrår å vente noen måneder med å bli gravid. Kvinnen bør være i en stabil fase når hun blir gravid, og man bør ha funnet en behandling som gir god effekt.

Litium anbefales vanligvis som førstevalg under svangerskapet⁴. Tidligere mente man at litium var forbundet med økt risiko for fosterskader, men dagens kunnskap kan tyde på at det ikke er tilfelle. Det diskuteres hvorvidt litiumbehandlingen bør stanses omkring fødselen, men den betydelig økte risikoen for utbrudd av psykose gjør at det anbefales å fortsette den forebyggende behandlingen med litium rundt fødselen.

Bruk av legemidlet valproat (Orfiril), som vanligvis brukes i behandlingen av bipolar lidelse, frarådes i svangerskapet. Det finnes imidlertid gode alternativer.

Behandling etter fødselen

Debut av og symptomforverring ved bipolar lidelse er vanlig etter fødselen. Noen ganger er symptomene til stede allerede under innleggelsen i fødeavdelingen. Tidlige tegn kan være rastløshet, agitasjon, irritabilitet og søvnløshet. Ofte ses rask symptomforverring og hurtige skiftninger i symptomer og tegn. Spesielt må man være oppmerksom på mulig selvmordsrisiko og – i ytterste konsekvens – risiko for at mor tar livet av barnet^{1, 5}.

Utbrudd av psykose etter fødselen krever behandling i psykiatrisk institusjon. Behandlingen består i å skjerme kvinnen og medisinere med antipsykotiske legemidler. Elektrosjokk behandling (ECT) er en effektiv behandling og kan være aktuelt.

Amming kan oppleves stressende og slitsomt for kvinnen, og man velger ofte å stanse ammingen med et hormonhemmende middel. Også risikoen for overgang av medisiner med morsmelken til barnet, gjør at man i de fleste tilfeller anbefaler kvinnen å ikke amme.

Oppfølging

En oppblussing av en bipolar lidelse i tilslutning til en fødsel er også en stor belastning for far og eventuelle søsken. Det er derfor viktig at helsetjenesten er nøye med å følge dem opp. Sykdomstilstanden lar seg behandle og har god prognose.

Kvinnen bør følges tett hele det første året etter fødselen. Kontinuerlig legemiddelbehandling er avgjørende for prognosen.