Informasjon

P-sprøyte

P- sprøyten settes hver tredje måned, og krever at kvinnen går til legen for å få sprøyte.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Virkningsmekanisme

P-sprøyten inneholder det kvinnelige kjønnshormonet gestagen, det vil si samme hormontype som i minipiller. Sprøyten settes i muskulaturen 1 gang hver 3. måned.

Sprøyten inneholder ikke hormonet østrogen

Virkninger

  • Hemmer eggløsningen og har derfor høy sikkerhet
  • Fører i tillegg til forandringer i slimhinnen inne i livmorhulen som motvirker at et befruktet egg fester seg
  • Slimet i livmorhalsen forandres slik at sædceller vanskelig trenger gjennom til livmorhulen

Fordeler

  • En prevensjonsform med god beskyttelse mot graviditet
  • Beskytter fra første dag dersom man setter p-sprøyten første eller andre menstruasjonsdag
  • Ingen daglige tablettinntak, lett å huske
  • Ikke økt risiko for blodpropp
  • Premenstruelle plager (PMS), eggløsingssmerter og menssmerter reduseres eller lindres
  • Kan trygt benyttes i perioder med amming. Ørsmå mengder av hormonet passerer over i morsmelken, men dette har ingen innvirkning på barnet

Ulemper

  • Medfører hos de fleste blødningsforstyrrelse og uforutsigbar blødning, særlig i starten
  • En andel av brukerne opplever at menstruasjonen blir helt borte - kan også være en fordel?
  • Kan gi typiske hormonbivirkninger som økt appetitt og vektøkning, redusert humør og nedsatt sexlyst
  • Medfører at en må kontakte lege eller sykepleier for å få satt sprøyte hver 3. måned
  • Beskytter ikke mot kjønnsykdommer
  • Effekten kan vedvare i mange måneder, i enkelte tilfeller helt opp mot ett år etter at behandlingen avsluttes
  • Dette betyr også at dersom det oppstår bivirkninger, kan man måtte vente lenge før disse forsvinner
  • Senker serum østradiolnivået, og mange års bruk kan medføre noe økt beintap fra skjelettet. En studie tyder på at kroppen selv henter inn dette når behandlingen avsluttes1 (II)
  • Beskyttelse mot svangerskap er god, men litt dårligere enn for kopper-spiral2

Om sprøytesettingen

  • Krever sprøytesetting og kontakt med helsevesenet hver 3. måned. Første injeksjon bør gis innen 5. dag av menstruasjonsperioden
  • Etter en fødsel bør sprøyten settes innen 5 dager til kvinner som ikke ammer. Dersom kvinnen ammer, bør sprøyten gis etter 6. uke etter fødselen. Det bør da benyttes en barrieremetode (eks. kondom) de første 7 dagene etter injeksjonen for å gi beskyttelse fra dag 1.

Illustrasjoner

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Harel Z, Johnson CC, Gold MA, et al. Recovery of bone mineral density in adolescents following the use of depot medroxyprogesterone acetate contraceptive injections. Contraception 2010; 81: 281-91. PubMed
  2. Hofmeyr GJ, Singata M, Lawrie TA. Copper containing intre-uterine devices versus depot progestogens for contraception. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010; 6: CD007043. Cochrane (DOI)