Dette skjer ved en abort

Lov om svangerskapsavbrudd gir kvinnen rett til selv å bestemme om hun vil avbryte eller fullføre svangerskap innen utgangen av svangerskapets tolvte uke. Et skjema for begjæring om abort fylles ut og underskrives av kvinnen, og behandlingen blir utført i sykehus eller i samarbeid med sykehus.

Dette skjer hos primærlegen

• Graviditeten bekreftes på grunnlag av sykehistorien (manglende menstruasjon) og positiv graviditetstest. Urinprøven blir analysert dersom dette ikke er gjort på forhånd, eller dersom resultatet av prøven er usikkert
• Legen foretar en gynekologisk undersøkelse dersom det er usikkerhet om svangerskapets lengde, eller dersom det vurderes å være behov for å ta prøver fra skjede og livmorhals. Det anbefales hos de fleste å ta klamydiaprøve, slik at eventuell behandling kan startes før selve aborten gjennomføres
  • Klamydiaprøve kan tas ved gynekologisk undersøkelse hos lege eller på sykehuset, eller av kvinnen selv
• Hvis du fremsetter ønske om å få ta abort, får du informasjon om hvordan det foregår (se medikamentell abort eller kirurgisk abort)
• Hvis du ønsker det, forteller legen deg om hvilke muligheter du har for å få råd og veiledning. Du kan også få informasjon om den hjelpen samfunnet vil tilby dersom du velger å gjennomføre svangerskapet (les om Amathea)
• Du fyller ut skjemaet: Begjæring om svangerskapsavbrudd
• Legen sender inn det signerte skjemaet til sykehuset sammen med henvisningen. Du ha rett til selv å velge hvilket sykehus du vil benytte
• Det er også lov å ta kontakt med sykehuset selv uten å gå veien gjennom fastlegen

Dersom du ønsker det, kan du få flere samtaler med legen før inngrepet. Det er da viktig å huske på at svangerskapet ikke må gå utover 12 uker. Du kan også når som helst ombestemme deg.

Dette skjer ved sykehuset

Du møter til forundersøkelse etter at sykehuset har mottatt din begjæring. Eventuelt kontakter du selv sykehuset for å avtale tid. Legen gir deg informasjon om framgangsmåten ved sykehuset. Du kan velge mellom kirurgisk og medikamentell abort. Valg av abortmetode gjøres i samråd med legen. Mer enn ni av ti fremkalte aborter gjøres ved hjelp av medikamenter. 

Forundersøkelsen finner vanligvis sted ved sykehusets gynekologiske poliklinikk. Legen måler blodtrykk, undersøker hjerte og lunger, og gjør eventuelt en vanlig underlivsundersøkelse. Dersom det ikke er gjort tidligere, tas en klamydiaprøve. Dersom det foreligger tvil om svangerskapets varighet, vil det bli utført ultralydundersøkelse.

Det blir tatt blodprøver, du får vite tid og sted for aborten og andre praktiske opplysninger. Hvis du ønsker det, kan du få prevensjonsveiledning.

Komplikasjoner

Det er få og lite alvorlige komplikasjoner ved fremkalt abort.

Komplikasjoner forekommer i mindre enn fem prosent av tilfellene, og det er ikke rapportert dødsfall ved abort i Norge.

Både ved medikamentell og kirurgisk abort hender det at livmorhulen ikke blir fullstendig tømt. Dette kan gi vedvarende blødning, og eventuelt feber og underlivssmerter. I noen tilfeller må det foretas en kirurgisk utskrapning/tømning av livmorhulen. Kraftige blødninger etter inngrepet er noe mer vanlig ved medikamentell sammenlignet med kirurgisk abort.

Noen få kvinner får underlivsbetennelse, dette gjelder begge metoder. En ukomplisert fremkalt abort er ikke vist å påvirke evnen til senere å bli gravid. En meget uvanlig komplikasjon ved kirurgisk abort er at det går et hull i livmorveggen under inngrepet. Da må kvinnen bli lagt inn til observasjon, fordi det i enkelte tilfeller kan oppstå blødninger. Det kan da unntaksvis også bli nødvendig med en operasjon.

Det er svært uvanlig at inngrepet ikke er vellykket, det vil si at svangerskapet ikke er avsluttet. Dersom du føler deg gravid eller menstruasjonen ikke kommer tilbake innen fem uker, bør du ta en svangerskapstest eller kontakte lege for å finne ut om svangerskapet har gått videre.

Forholdsregler

I forbindelse med inngrepet er det viktig å ta noen forholdsregler:

• Ved kirurgisk abort må du være fastende, ved medikamentell abort er det ikke nødvendig. Faste innebærer at du ikke må innta mat og drikke etter klokken 24.00 kvelden før inngrepet. Du må heller ikke røyke etter denne tiden.
• Etter inngrepet er det normalt å blø og føle menstruasjonslignende ubehag de første dagene
• Du bør unngå karbad og samleie så lenge det blør
• Bruk bind, ikke tamponger ved blødning som følger etter aborten
• Menstruasjonen kommer vanligvis tilbake fire til seks uker etter aborten
• Hvis du får feber, økende smerter eller blødninger må du kontakte legen eller sykehuset

Prevensjonsveiledning

Både legen i primærhelsetjenesten og personalet ved sykehuset tar opp spørsmålet om prevensjon. Etter abortlovgivningen har du rett til å få slik veiledning, hvis du ønsker det. Prevensjonsveiledning blir også gitt av leger, skolehelsetjenesten og helsestasjoner for ungdom.

Å velge abort

Å bestemme seg for abort kan være vanskelig. For å være mest mulig sikker på det valget en tar, er det nyttig å snakke med noen om dette. Undersøkelser viser at de fleste diskuterer saken med partner, venner eller familie. Mennesker som er kjent og som en har tillit til, vil ofte være de beste samtalepartnerene.

Legen kan gi informasjon om den støtten samfunnet kan gi. En kan også snakke med helsesykepleier eller jordmor i kommunen. Det finnes private organisasjoner som gir tilbud om rådgivning for kvinner som vurderer abort. Amathea er en slik organisasjon. Organisasjonen får støtte fra det offentlige til sitt arbeid.

I brosjyren "Til deg som vurderer abort" får du nærmere opplysninger om hvor det blir tilbudt veiledning og rådgivning.