Sterilisering av mann

Hvem kan steriliseres?

Lov om sterilisering gir som hovedregel alle personer over 25 år adgang til å søke om sterilisering. Dette gjøres ved at man fremmer såkalt "Begjæring om sterilisering " overfor sin lege. Legen plikter å gi informasjon om inngrepet, hva det innebærer og de medisinske konsekvenser av inngrepet. Dersom legen selv ikke utfører slike inngrep, sendes begjæringen sammen med søknad til sykehus eller lege som foretar slike inngrep. Det er ikke nødvendig med samtykke fra ektefelle eller samlivspartner.

Noen må søke spesielt og få behandlet saken av et eget utvalg – en steriliseringsnemnd. Dette gjelder personer:

• under 25 år
• med en alvorlig sinnslidelse
• med psykisk utviklingshemming (også lettere utviklingshemming)
• som er psykisk svekket

Om lag 20 søknader blir årlig behandlet i steriliseringsnemndene.

Man har ikke fullstendig oversikt når det gjelder omfang av sterilisering i Norge. Dette skyldes at private sykehus, klinikker og legespesialist med privatpraksis uten avtale med det offentlige ikke har hatt rapporteringsplikt. Særlig er statistikken som gjelder menn mangelfull fordi en stor andel av steriliseringer av menn foretas av private uten avtale med den offentlige helsetjenesten.

Animasjon av sterilisering

Hvor utføres steriliseringen?

Steriliseringsinngrep blir ikke klassifisert som medisinsk nødvendige inngrep. Det er derfor innført såkalt forhøyet egenandel, og sykehusene er ikke forpliktet til å ha tilbud om dette inngrepet. Ventetiden er mange steder lang.

Dersom du ikke får utført sterilisering ved lokalt sykehus, kan du kontakte private sykehus eller privatpraktiserende kirurger for operasjon. Enten du blir operert på et offentlig sykehus eller på et privat sykehus/legekontor, må du dekke utgiftene selv. 

Egenandelen for sterilisering ved offentlige sykehus er per august 2025 kr 6079 for kvinner og kr 1268 for menn. Inngrep ved private klinikker koster anslagsvis kr. 6.000-10.000. Menn som får inngrepet utført etter vedtak i steriliseringsnemnd er unntatt fra bestemmelsen om forhøyet egenandel for sterilisering.

Anatomi og fysiologi

Sæden består av to hovedbestanddeler: sædcellene (spermiene) som produseres i testiklene, og sædvæsken (semen) som produseres i to små kjertler, sædblærene - vesiculae seminales, som befinner seg på hver sin side av prostatakjertelen.

Sædcellene dannes i testiklene og lagres i bitestiklene som befinner seg rett bak testiklene. Fra bitestiklene føres sædcellene gjennom en kanal, sædlederen (vas deferens), ut av pungen, gjennom lyskekanalen, inn i bukhulen og frem til prostatakjertelen ved sædblærene. Der lagres sædcellene i en utvidet siste del av sædlederen, ampulla. I ampulla blandes sædcellene med sædvæsken. Ved sædutløsning, ejakulasjon, tømmer sædcellene seg fra ampulla via en kanal gjennom prostata, over i urinrøret og ut gjennom penis. Også prostatakjertelen bidrar til å lage deler av sædvæsken.

Hvordan utføres inngrepet?

Sterilisering hos menn innebærer at sædlederne skjæres eller brennes over via snitt på hver side av pungens øvre del. På fagspråket betegnes inngrepet for en vasektomi.

Ved operasjonen lages et lite snitt i huden på øvre del av pungen ved lyskeåpningen på begge sider. Her ligger sædlederen like under huden, og den er i de fleste tilfeller lett å finne. Den kuttes eller brennes deretter slik at passasjen brytes. Dersom sædlederen skjæres over, vil kirurgen sy igjen de to endene, og som regel fjerne en bit av sædlederen slik at de to endene ikke skal kunne gro sammen igjen.

Inngrepet utføres i lokalbedøvelse. Behandlingen er over på ca. 20-30 minutter og etterlater et lite arr i hver lyske. Inngrepet gjøres uten innleggelse i sykehus, og du behøver ikke sykmelding.

Etter en uke kan du vanligvis gjenoppta normal seksuell aktivitet, men du kan ikke regnes som steril før du etter tre måneder har fått kontrollert sæden og funnet at den er fri for sædceller.

Hvor sikkert er inngrepet?

Sterilisering regnes som en meget sikker prevensjon, men det tar noe tid før det er tomt for levende sædceller i sæden. Siden sædceller er lagret langs hele sædlederen og i sædblæren, resulterer ikke vasektomi i umiddelbar sterilitet, og flere ejakulasjoner er nødvendig for å fjerne alle spermiene. Det angis av noen at du bør ejakulere minst 20 ganger før sæden er fri for sædceller.

Derfor er det viktig å få sjekket en sædprøve cirka tre måneder etter inngrepet. Denne skal da ikke inneholde sædceller. Sædcellene utgjør normalt mindre enn fem prosent av volumet ved en sædutløsning, og det er derfor ikke mulig å se dette med det blotte øyet. Først etter denne kontrollen kan du stole på inngrepet.

En sjelden gang kan det dannes en ny kanal hvis inngrepet ikke er utført tilfredstillende. I ulike studier er det funnet at befruktning forekommer i 1 av 2000 tilfeller der mannen er sterilisert og etterfølgende sædprøve var tom for sædceller. Ingen andre prevensjonsmetoder har bedre resultater.

Et viktig moment ved steriliseringen er at inngrepet i utgangspunktet anses som et varig tiltak. Noen kan imidlertid angre på inngrepet, og oppleve det psykisk belastende å ha mistet sin evne til befruktning. Da kan det være mulig å gjøre om igjen inngrepet, men resultatet er usikkert. Uansett, hormonproduksjonen og seksualfunksjonen forstyrres ikke av inngrepet!

Tidligere har det vært antydet at sterilisering av en mann øker risikoen for prostatakreft og hjerteinfarkt. Nyere forskning viser at det ikke er tilfelle.

Hva skjer med sæden etter inngrepet?

Sæden spruter ut som vanlig, men sædcellene blir inni deg i bitestiklene og nedre del av sædlederen. Sædlederen er stengt, og det finnes ikke sædceller i sæden. Sædcellene vil etter hvert dø på grunn av mangel på næring, men testiklene vil fortsette å produsere nye sædceller.

Komplikasjoner

Det vil være ømhet og noe hevelse i pungen de første dagene. Det anbefales derfor at du holder deg i ro især det første døgnet. De aller fleste er tilbake til normale aktivitet i løpet av en ukes tid. Komplikasjoner som hevelse og blodutredelse er vanlig og ufarlig. 

Blodansamlinger (hematom) eller infeksjon i operasjonsområdet og omliggende vev forekommer hos omtrent to til tre prosent av pasientene. Dersom såret og/eller huden i sårområdet blir betent med puss og/eller kraftig rødfarge og smerte, bør kirurgen eller annen lege kontaktes samme dag for vurdering av behandling.

Livstruende infeksjoner er svært sjeldne. Men cirka 15 prosent av menn som steriliseres med vasektomi, opplever nyoppstått ubehag/smerte i pungen i tiden etter inngrepet. Rundt 8 prosent rammes av vedvarende eller stadig tilbakevendende smerte i bitestikkel, uten at det kan påvises infeksjon som årsak (post-vasektomi smertesyndrom, PVPS).