Baloksavir et alternativ til oseltamivir ved influensa

Influensa kan forårsake mild til alvorlig sykdom i luftveiene. De fleste blir friske uten behandling, men noen har høyere risiko for å utvikle alvorlige komplikasjoner. Risikoen for alvorlig sykdom er økt hos personer 65 år og eldre, personer med kroniske lunge- og kardiovaskulære sykdommer (som astma, diabetes eller hjertesykdom), personer med fedme, de som er gravide, barn under fem år og andre.

Komplikasjoner til influensainfeksjon kan omfatte bakteriell lungebetennelse, øre- og bihulebetennelse, forverring av kroniske medisinske tilstander, septisk sjokk, respirasjonssvikt og til og med død¹. På verdensbasis er det rundt en milliard tilfeller av sesonginfluensa årlig, inkludert 3–5 millioner tilfeller av alvorlig sykdom.

I en gjennomsnittlig sesong vil ifølge Folkehelseinstituttet 5–10 prosent av alle voksne og 20–30 prosent av alle barn bli smittet i Norge². Det er beregnet at omtrent 900 dødsfall i året kan knyttes til influensa i Norge. 

Antiviral behandling anbefales så tidlig som mulig (innen 48 timer etter symptomdebut) for pasienter med influensa som har alvorlig, komplisert, progressiv sykdom, krever sykehusinnleggelse eller har større risiko for influensarelaterte komplikasjoner.

Det eneste registrerte perorale preparatet i Norge er oseltamivir (Tamiflu). Et annet legemiddel som har markedsføringstillatelse i Norge, er baloksvir, men det er ikke alminnelig tilgjengelig (utgått 2022). Baloksavir hemmer spesifikt replikasjonen av influensavirus A og B og virker derfor annerledes enn oseltamivir, som blokkerer liganden på virusoverflaten (neuraminidasehemmer)³.

I en retrospektiv kohortstudie fra USA publisert i International Journal of Infectious Diseases sammenlignet forfatterne effekten av baloksavir med oseltamivir hos pasienter med influensa. 1592 pasienter fikk baloksavir, mens 1592 matchede pasienter fikk oseltamivir⁴.

Pasientene som ble behandlet med baloxavir, viste signifikant lavere frekvenser av

• 1-, 3- og 6-måneders sykehusinnleggelse (oseltamivir: 1,6 %, 3,7 %, 5,3 % vs baloksavir: 0,6 %, 0,6 % 0,8 %)
• og 1-, 3- og 6-måneders akuttbesøk (1,8 %, 4,4 %, 7,2 % vs 1,5 %, 3,5 %, 5,0 %)

sammenlignet med de som ble behandlet med oseltamivir.

Sykehusinnleggelser av alle årsaker var 5,3 prosent for brukere av oseltamivir og 0,8 prosent for brukere av baloksavir (hazard ratio, HR 6,49; 95 % KI, 3,55 - 11,90), akuttmedisinske konsultasjoner var 7,2 prosent mot 5,0 prosent (HR 1,34; 95 % KI 1,01 - 1,78), og dødelighet for begge grupper var 0,6 prosent.

Oppsummert skriver forfatterne at de polikliniske pasientene som fikk baloksavir, hadde færre sykehusinnleggelser og akuttmottaksbesøk. Dødeligheten var nesten identisk mellom gruppene.